Norge har brukt én milliard på regnskogen i Kongo: – Det er å kaste penger rett ut av vinduet

Små ovner til matlaging står på rekke og rad i en bakgård i Kongos hovedstad, Kinshasa. Snart putrer en kyllinggryte over glørne. Micheline Kebe bruker trekull som brensel, som millioner av kongolesere.

– Jeg bruker trekull for å lage mat fordi elektrisiteten her er så ustabil, sier Micheline, som driver en liten restaurant, til NRK.

Den svært lukrative trekullindustrien er en av de viktigste årsakene til at regnskogen i Kongo er truet – i tillegg til såkalt svedjebruk og en hogstindustri som sliter med et frynsete rykte.

Framtida til verdens nest største regnskog etter Amazonas står på spill.

– Må gå etter bakmennene

Norge har derfor utbetalt nesten én milliard norske skattekroner til Kongo de siste ti årene for å prøve å redde regnskogen.

Men avskogingen øker kraftig. Flere kritikere mener Norge bruker feil medisin og at pengene er brukt på prosjekter som i liten grad redder regnskogen.

– Jeg tror dette er å kaste penger rett ut av vinduet. Det eneste vi vet som fungerer, er målrettet politiinnsats mot kriminelle miljøer som ofte står bak, sier Christian Nellemann, direktør i RHIPTO, Norsk senter for globale analyser.

Han har laget flere rapporter om miljøkriminalitet for FN og Interpol.

Nellemann viser til Brasil der han mener denne oppskriften var årsaken til at de klarte å redusere den illegale hogsten.

– Det første er å fokusere på områdene der avskogingen er størst. Det andre er målrettet politiinnsats for å stanse avskogingen som er ulovlig i disse områdene. Og det tredje er å gå etter bakmennene, sier han.

Et av verdens mest korrupte land

Norge har siden 2008 utbetalt over 22 milliarder kroner til en rekke regnskogland for at de skal la skogen stå. Dette er Norges største klimasatsing noensinne.

Hvis verden skal nå klimamålene i Parisavtalen, må avskogingen i verdens tropiske skoger stoppes.

NRK har fått oversikt over milliardstøtten til Kongo fra Miljø- og klimadepartementet:

• 404 millioner kroner har gått til programmer som er avsluttet.
• 582 millioner kroner har blitt utbetalt til prosjekter som er i startgropa.
• Totalt 986 millioner kroner er gitt til regnskogprosjekter i Kongo.

I tillegg står 170 millioner kroner på kontoen til Kongos organisasjon for regnskogprosjekter, FONAREDD, inntil flere prosjekter blir godkjent.

På grunn av korrupsjonsfaren i landet er pengene utbetalt til FN og andre internasjonale organisasjoner og fond, før de har gått videre til konkrete prosjekter. For Kongo er et av verdens mest korrupte land ifølge Transparency International.

Mer avskoging enn i Brasil

På tross av den norske milliardinvesteringen, viser tall fra Global Forest Watch at avskogingen har økt kraftig siden 2010. Et område på størrelse med Telemark fylke ble hogd ned i 2016. Avskogingen er nå dobbelt så stor som i Brasils Amazonas.

– Det er riktig at avskogingen fortsatt er stor. Men det er ikke dermed sagt at vi ikke har oppnådd resultater på lokalt nivå, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Han sier at Norge blant annet har bidratt til å opprettholde et forbud mot å utdele nye hogsttillatelser og styrket rettigheter til urfolk som bor i skogene. I tillegg har norske penger gått til å begrense fattigdom som Elvestuen beskriver som en bakenforliggende årsak til avskoging.

• Les mer: Med kart som våpen i Kongos regnskog

Militsgrupper sloss om naturressurser

Kongo er et av verdens fattigste land og herjes av kriger og politisk uro. Opprørsgrupper kjemper flere steder om landarealer og rike naturressurser. Millioner av mennesker er drevet på flukt.

– Trekull er en av hovedfinansieringskildene til en rekke opprørsgrupper i en av verdens verste konflikter. Det finansierer bakmenn og korrupte individer i regjeringsapparatet og er en av de største truslene til sikkerhet og stabilitet i regionen, sier Christian Nellemann.

Ola Elvestuen innrømmer at mer penger kunne vært brukt på å bekjempe organisert, ulovlig hogst.

– Miljøkriminalitet er noe vi definitivt bør satse mer på, sier klima- og miljøministeren.

• Les mer: Terror og gerilja finansieres av miljøkriminalitet

Utbetalt tross advarsler

Greenpeace i Kongo har flere ganger avdekket ulovlige hogsttillatelser i regnskogen – utstedt av tre av landets miljøvernministre.

– Styring og kontroll av skogsektoren er ikke-eksisterende. Skoglovene brytes av landets høyeste myndighet, og straffefrihet er regelen i skogsektoren, sier Irene Wabiwa Betoko, som er kampanjeleder i Greenpeace Afrika.

Etter at nye ulovlige hogsttillatelser ble avslørt i februar i år, stoppet Norge utbetalingene til Kongo. Den norske regjeringa krever at konsesjonene trekkes tilbake, før nye penger overføres.

Men det er ikke første gang ulovlige konsesjoner er avslørt. Hver gang lover myndighetene bot og bedring. Ulovlige konsesjoner har blitt trukket tilbake etter press.

Til tross for advarsler fra miljøorganisasjoner, overførte Norge over 300 millioner kroner til det norskstøttede skogfondet, CAFI, i fjor høst. Mesteparten av pengene fra CAFI går til Kongo.

– Norge fortsetter å sende penger til Kongo ut fra en tanke om at ulovlighetene ikke skal gjenta seg. Men ingen straffetiltak er iverksatt for å stoppe slike handlinger, sier Betoko.

Klima- og miljøminister Elvestuen var kritisk til utbetalingene til Kongo i opposisjon. Han vil ikke kommentere den siste utbetalingen, fordi det var hans forgjenger, Vidar Helgesen (H), som gjorde vedtaket.

• Les mer: ​Regnskogen bremser klimaendringene

– Verre hvis vi trekker oss ut

Men også i Klima- og miljødepartementet innrømmer de at regnskogsatsingen i Kongo er krevende.

NRK har fått innsyn i en e-post der Norges spesialutsending for skogsatsingen i Kinshasa, Hilde Dahl, skriver om samarbeidsavtalen med Kongo at « ... det vil bli vanskelig å nå flere av milepælene i intensjonsavtalen som har frist ved utgangen av 2019».

I et notat NRK fikk fra departementet denne uka, står det at det har «vært gjort flere feil underveis» i regnskogsatsingen i Kongo.

– Hvorfor fortsetter dere samarbeidet med Kongo når så lite er oppnådd?

– Det er klart at Kongo er vanskelig, og vi må alltid være kritiske til det vi gjør. Men å trekke seg ut, vil ikke føre til mindre avskoging. Tvert imot vil det bli verre. Jeg ser ingen som er tjent med det, sier Ola Elvestuen.