Kronikk

​Regnskogen bremser klimaendringene

Når regnskogen ødelegges frigjøres store mengder CO₂ som bidrar til klimaendringer. Vi må derfor stoppe avskogingen – nå.

avskoging

Når skogen ødelegges frigjøres store mengder CO₂ som bidrar til klimaendringer. Derfor er det viktig både å stanse avskogingen og gjenoppbygge ødelagt skog, skriver kronikkforfatterne.

Denne måneden er det ti år siden Norge lanserte sin innsats for å ta vare på regnskogen under FNs klimatoppmøte på Bali. Regnskogen er avgjørende for planetens fremtid. Norges lederrolle på dette området er derfor noe vi skal være stolte av, og bygge videre på.

I 2008 lovet daværende statsminister Jens Stoltenberg – basert på tverrpolitisk enighet i Stortinget – at Norge skulle bruke tre milliarder kroner årlig på regnskog. Løftet ble fulgt opp og videreført av regjeringen Solberg. Siden 2008 har dette vært noe av det viktigste Norge gjør internasjonalt på noe felt.

Kapitalistisk avskoging

Fortsatt forsvinner enorme skogområder hvert år, men Norges regnskogsatsing har oppnådd veldig mye på kort tid. Den har ikke bare bidratt til å redde enorme skogområder. Vel så viktig er det at den har mobilisert en bred global bevegelse for å beskytte regnskogen. Og vi har bidratt, blant annet gjennom New Climate Economy-prosjektet, til å dreie debatten fra vekst versus vern til å fokusere på at vekst og vern er gjensidig forsterkende størrelser. Vi kan bevare regnskogen og produsere den maten verden trenger.

Norge har via FN og Verdensbanken støttet over 60 tropiske skogland.

Ikke desto mindre: Verden har mistet halvparten av all tropisk skog siden målingene av skogens utstrekning begynte like etter andre verdenskrig. Driverne av avskogingen er mange og sterke. Det dreier seg om storkapital og storpolitikk. Svært ofte begynner avskogingen med en forbrytelse. Korrupsjon og organisert kriminalitet er omfattende. Internasjonal handel med ulovlig tømmer er anslått til 52–157 milliarder dollar årlig. Dette er like omfattende som ulovlig handel med kokain.

Urfolkenes kamp

Kampen mot avskogingen har på sin side hatt for få ressurser og for få talspersoner. Lenge før Norge kom på banen har urfolkene i tropiske skogland slåss for regnskogen mot nådeløse og langt mektigere krefter. I fjor ble 200 miljøaktivister drept – 80 av dem urfolk.

Som Norges klimaministere har vi begge kunnet tilføre penger og politisk oppmerksomhet til kampen urfolk har kjempet i generasjoner. I tida framover blir det enda viktigere å styrke deres rolle for skogbevaring globalt. Erfaringene fra blant annet Brasil viser at der urfolk får rett til eget territorium og midler til å beskytte det, er avskogingen lavere enn selv i nasjonalparker.

Lenge før Norge kom på banen har urfolkene slåss for regnskogen.

Klodens svamp

Hvorfor er regnskogen så viktig? For det første er den naturens eget system for storskala karbonfangst- og lagring. Trærne suger klimagasser ut av atmosfæren og lagrer dem. En femtedel av alle karbonutslipp tas opp i skogen. Når skogen ødelegges frigjøres store mengder CO₂ som bidrar til klimaendringer. Derfor er det viktig både å stanse avskogingen og gjenoppbygge ødelagt skog.

Vi vet at de tropiske regnskogene kan og må bidra med opp til en tredel av utslippsreduksjonene verden trenger de nærmeste tiårene. Samtidig inneholder de over halvparten av plante- og dyreartene som finnes på landjorda.

Skogene er også avgjørende for mange lands vannforsyning. Ta Etiopia. Bare 17 prosent av landet er dekket av skog. Desto mer verdifull er denne skogen. Det etiopiske høylandet er vannreservoar for store deler av regionen. Forsvinner skogen rundt høyfjellsplatået, blir mer av matjorda skylt bort, fuktigheten fordamper og det blir trolig enda mer tørke. Store deler av Etiopias øvrige vannforsyning kommer fra regn generert av skogene i Kongo-bassenget – som også er avskogingsutsatt.

Geopolitiske konsekvenser

Fortsetter disse skogene å forsvinne, kan flere hundre millioner mennesker for all fremtid blir drevet fra sine hjemmeområder av tørke og sult. Dette vil føre til massemigrasjon og konflikt. Derfor er den norske klima- og skogsatsingens arbeid mot avskoging ikke bare god klimapolitikk, men i realiteten også langsiktig humanitær bistand. Det vil også få vidtrekkende negative sikkerhetspolitiske og geopolitiske konsekvenser dersom avskogingen ikke stoppes.

Kort sagt: Redder vi ikke regnskogene, når vi verken Parisavtalens klimamål eller FNs bærekraftsmål. Å kjempe mot avskogingen er å kjempe for menneskehetens framtid.

Men hjelper Norges innsats? Svaret på det er et sterkt og klart «ja». Det går ofte sakte, og tilbakeslagene er mange. Men fremskrittene er betydelig større enn tilbakeslagene. Og vi lærer av begge.

Fremskritt

Brasils innsats har, med Norge som største bidragsyter, spart atmosfæren for konservativt regnet 5,5 milliarder tonn CO₂. Det tilsvarer over 100 års utslipp fra Norge.

Vi bidrar med insentiver ved å betale for en del av utslippsreduksjonene. Og pengene vi bidrar med brukes i Brasil til å styrke kampen mot avskoging ytterligere. Det siste året har Brasils miljøpoliti økt innsatsen mot ulovlig avskoging i Amazonas, i stor grad takket være norske penger. Dette har ført til redusert avskoging igjen etter to år med økning.

I Indonesia har urfolk for første gang fått grunnlovfestet rett til sine tradisjonelle leveområder. Landet har innført forbud mot nye hogsttillatelser og forbud mot enhver ødeleggelse av den ekstremt karbonrike torvmyra.

I Colombia får avvæpnede geriljasoldater og soldater med mindre å gjøre i fredstid, jobb som skogvoktere. Dette arbeidet støttes av Norge. Landet har etablert nasjonalparker på områder nesten på størrelse med Norge.

I Colombia får avvæpnede geriljasoldater jobb som skogvoktere.

Takket være tung, norsk satsing på offentlig tilgjengelig skogovervåking, spesielt gjennom satellittbilder, vet vi alle langt mer om hvor det avskoges og av hvem.

Global allianse

Norge har via FN og Verdensbanken støttet over 60 tropiske skogland, som bidro til å få kampen mot avskogingen inn i deres politikk og som en sentral del av Parisavtalen, verdens viktigste felles plattform for å løse klimaproblemene.

Kanskje viktigst av alt: I dag fremmes regnskogens sak av en global, slagkraftig allianse, som Norges klima- og skogsatsing har bidratt tungt til å bygge opp. Alliansen går langt utover progressive politikere i sør og nord.

Her finner vi regnskogens tradisjonelle voktere – urfolk – som har fått en betydelig sterkere rolle internasjonalt og i mange skogland.

Her deltar store globale selskaper som produserer mye av maten vi spiser. Skogsatsingen har finansiert hardtslående miljøorganisasjoner over hele verden i en kampanje som bidro til at noen av verdens største selskaper – med årlig salg større enn Frankrikes BNP – til å forplikte seg til nullavskoging. I dag er selskaper som Wallmart, Nestlé, Unilever og McDonalds, og Kinas største importør av matolje, viktige allierte.

Her er religiøse ledere – kristne, muslimer og buddhister – som møttes gjennom The Interfaith Rainforest Initiative i Oslo i juni. De, inkludert paven selv, har forpliktet seg til å bruke sin spirituelle og moralske styrke til å stanse avskogingen.

Her er ikke minst sivilsamfunnsorganisasjonene vi samarbeider med, for eksempel Regnskogfondet. De sådde ideen om regnskogsatsingen og de har hvisket, bønnfalt og brølt om ødeleggelsene og behovet for å få en slutt på dem i over tre tiår.

Ingen kan hevde at oppgaven med å redde regnskogen er enkel. Regnskogen får fortsatt for lite oppmerksomhet og for lite ressurser globalt. Men det går sakte men sikkert fremover og Norges regnskogsatsing er nå del av en stor global bevegelse for regnskogen. Det er intet alternativ å gi opp. Derfor støtter alle partiene på Stortinget en videreføring av regnskogsatsingen til 2030.

Kampen for regnskogen er kampen for vår felles fremtid.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter