USAs utenriksminister Hillary Clinton har stilt seg i spissen for en vestlig offensiv for å få russerne med på en FN-resolusjon. Hun og kolleger fra flere europeiske stormakter diskuterer volden i Syria tirsdag i Sikkerhetsrådet tirsdag kveld.
Ifølge Syrian Observatory for Human Rights ble nærmere 100 mennesker, deriblant 55 sivile, drept i landet mandag, som dermed ble en av de mest blodige dagene siden opprøret mot president Bashar al-Assad startet i mars i fjor.
Opposisjonen vil nå ha en «vredens dag» for å markere sin motstand, og ber det internasjonale samfunnet om å handle.
LES: – Tror Russland presser Syria
LES: Tror Bashar Assad blir drept på samme måte som Gadaffi
Støre: – Tar skarp avstand
Norge på sin side fordømmer på det i sterke ordelag den tiltakende voldsbruken i Syria.
– Norge fordømmer på det sterkeste den tiltagende voldsbruken i Syria hvor tusener er drept. Vi tar skarp avstand fra de syriske myndighetenes grove menneskerettighetsbrudd mot egen befolkning, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.
Den arabiske ligas fredsplan for Syria får støtte fra fra norsk side.
– Og vi håper at Sikkerhetsrådet snarlig vil gi planen sin tilslutning, sier Støre.
Men verdenssamfunnet strever med å bli enige om et svar på voldsspiralen.
Ikke problemfritt
Det er ikke problemfritt for lederne i Moskva å holde hånden over sine gamle allierte fra den kalde krigens dager i Syria.
– For Russland handler dette om storpolitikk, makt og innflytelse, men russerne har havnet i et vanskelig dilemma, sier den danske forskeren og Russland-kjenneren Flemming Spidsboel.
– Det er mye som tyder på at Russland øver press på Syria bak lukkede dører, og forteller dem at dette ikke kan fortsette, og at Syria må strekke seg lenger enn hittil, sier Fafo-forsker Kjetil Selvik til NRK.
Russland har blant annet en marinebase i Syria, og selger også våpen til landet. I midten av januar skal et russisk lasteskip ha levert tonnevis av ammunisjon til Syria, ifølge BBC.
Russerne hevder at leveransen ikke bryter med noen våpenembargo, og bare innfrir kontrakter som er inngått tidligere. Men andre land reagerer sterkt.
– Det er åpenlyst at våpenleveranser til et land med en omfattende voldskonflikt er uansvarlig og utvilsomt vil bidra til å øke blodbadet, sa den britiske FN-ambassadøren Mark Lyall Grant i et krast innlegg i Sikkerhetsrådet nylig.
LES: Sprengte oljeledning i Homs
Israel
Men selv om Russland har viktige økonomiske og politiske interesser av et samarbeid med Syria, må de russiske lederne også sørge for at støtten til Assad ikke går ut over forholdet til andre land i Midtøsten. Det gjelder for eksempel Israel, som russerne har et nært forhold til, sier Spidsboel til Ritzau.
– Russland er mellom barken og veden i denne saken, mener forskeren Katri Pynnöniemi ved Finsk utenrikspolitisk institutt.
– Russerne er svært usikre på hva som vil skje, og de vil tape uansett om islamismen fortsetter sin framgang i araberlandene eller om det blir mer demokratisering, sier Flemming Spidsboel.
Samtidig mener andre at Russland kan få kompensert sine tap gjennom avtaler med andre land, som Saudi-Arabia og De forente Arabiske Emirater.
Økt press
På tirsdagens møte vil lederen for Den arabiske liga, Nabil Elaraby, legge fram et forslag til resolusjon med krav om at volden mot demonstranter må opphøre umiddelbart og at presidenten Bashar al-Assad må gi fra seg makten til visepresidenten.
Teksten skal også foreslå opprettelsen av en samlingsregjering som skal ta ansvaret for å avvikle frie valg. Frankrike og Storbritannia støtter utspillet.
Men Russland, som er fast medlem av Sikkerhetsrådet og dermed har vetorett, er imot resolusjonsforslaget. Russerne mener forslaget går for langt og vil trolig sørge for at det ikke blir vedtatt, skriver nyhetsbyrået Ritzau.
Men ifølge det russiske nyhetsbyrået Interfax, antyder Russlands utenriksminister Sergei Lavrov at det ikke er avgjørende at Assad forblir ved makten.
– Vi har ikke sagt at det er avgjørende. Det vi har sagt er at det er syrerne som må ta beslutningen, uttalte Lavrov.