Norad: Frykter stort tilbakeslag allerede i år

– Verden må se at hvis vi ikke handler raskt kan vi få det store tilbakeslaget nå i 2020.

Det sier direktør Bård Vegar Solhjell i Norad, Direktoratet for utviklingssamarbeid.

Norad skal sikre at norske bistandsmilliarder blir brukt best mulig. De rapporterer om hva som fungerer og ikke.

– Det kreves en global dugnad og mobilisering for å gjøre tilbakeslaget så lite som mulig, påpeker Solhjell.

I dag presenteres bistandsstatistikken for 2019.

Den viser hvordan Norge jobbet i fjor for å nå mål på fem prioriterte områder:

• Helse
• Utdanning
• Klima/energi
• Næringsutvikling/arbeidsplasser
• Humanitær innsats

Suksesshistoriene er mange, mener Norad. Koronapandemien og de omfattende smittetiltakene globalt truer nå med å sette arbeidet flere år tilbake.

– Vi kan få mange hundre millioner ekstremt fattige, en oppblomstring av andre sykdommer og et tilbakeslag på utdanning, advarer Solhjell.

I vår egen interesse

FNs bærekraftsmål er førende for norsk utviklingspolitikk:

Målet er å utrydde ekstrem fattigdom, redusere sosiale ulikheter og bremse klimaendringer innen 2030.

Norge ga i fjor 37,8 milliarder norske kroner for å bidra til innsatsen.

Bistanden utgjør med det 1,02 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI).

– Mye av det vi bruker på bistand har vi interesse av selv. Ikke minst på helse. Med covid-19 er det helt entydig, påpeker Solhjell.

Over halvparten til internasjonale organisasjoner

Koronapandemien viser hvordan et sykdomsutbrudd i én del av verden kan ramme en hel klode både fysisk, økonomisk og sosialt.

Den har med det også understreket viktigheten av globalt samarbeid.

I fjor gikk 57 prosent av norsk bistand gjennom multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken.

– Min erfaring er at bistand er noe annet enn hva manges inntrykk av bistand er. Bistand handler ikke om å reise ned til et land for å bygge en brønn, men om å slå oss sammen med et antall partnere og investere i et antall løsninger, for å få størst mulig effekt, sier Solhjell.

Helse har vært et prioritert område internasjonalt de siste 20 årene. Så også for Norge.

Det har gitt resultater, viser rapporten.

Historiske fremskritt kan bli satt flere år tilbake

– Det er mange som ikke er klar over hvilke ufattelige fremskritt vi har gjort. Polio er nesten utryddet. Det er en kraftig nedgang i antallet som dør av malaria og aids, og barnedødeligheten har gått sterkt ned, sier Solhjell.

Forskere internasjonalt deltar nå i den historiske jakten på en vaksine mot covid-19.

Flere av aktørene er allerede kjente samarbeidspartnere for Norge, blant dem vaksinealliansen Gavi.

I april advarte Gavi om at karantene og isolasjon knyttet til covic-19, kan sette livsviktige vaksinasjonsprogrammer på spill i en rekke land.

– Arven etter covid-19 må ikke bli en global gjenoppblomstring av andre «drapsmenn» som meslinger og polio, sa adm. direktør Seth Berkley.

5,2 milliarder kroner til helsebistand

Norge bidro med 5,2 milliarder kroner i helsebistand i fjor.

87 prosent av Norges totale helsebistand ble i fjor kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner. Det har gitt uttelling, mener Norad.

– En suksessfaktor i bistand de siste årene har vært å få til globale fellesinnsatser. De kan gjøre ting internasjonalt som hvert enkelt land ikke hadde fått til alene, påpeker Solhjell.

«Den store massemorderen»

De siste ukene har en rekke globale allianser og organisasjoner slått alarm.

Organisasjonen Stop TB Partnership frykter at det internasjonale krafttaket mot tuberkulose kan bli satt opp til åtte år tilbake som følge av covid-19 tiltak.

Tuberkulose (TB) omtales som den store «massemorderen» internasjonalt. Hvert år blir om lag 10 millioner mennesker smittet av bakterien.

Nær 1,4 millioner mennesker dør av tuberkulose i året, selv om sykdommen i de fleste tilfellene kan behandles.

Bård Vegar Solhjell håper det internasjonale samfunnet vil klare å få hjulene raskt i gang. På klimavennlig vis. For faren for nye pandemier er også knyttet til reduserte leveområder for dyr.

– Covid-19 viser at vi må jobbe videre med både ernæring, helse, livsstil og forholdet til klima og natur, avslutter Solhjell.

Les også: Fem mulige årsaker til lavere smittetall i Afrika