– Stillheten rundt drap på journalister er brutt med nobelprisen

– Det er så vidunderlig å være her, åpnet Maria Ressa med et stort smil.

I morgen mottar hun Nobels fredspris i Oslo rådhus sammen med Dmitrij Muratov, som representanter for modige redaktører og journalister verden over.

De to deler fredsprisen for sitt standhaftige forsvar av pressefriheten og ytringsfriheten i en verden hvor disse frihetene er under press.

– Det er en pris for å understreke viktigheten av informasjon i samfunnet. Et godt samfunn og demokratiet er avhengig av troverdig informasjon, sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen før hun gav ordet til årets vinnere.

Kollega drept i går

I 20 år arbeidet Maria Ressa som journalist i CNN. Deretter dro hun tilbake til hjemlandet Fiippinene, for å arbeide med nyheter der.

Det medfører en hverdag med mange skremsler.

– Fire domstoler måtte gi meg tillatelse for å dra til Norge. Jeg har for tiden sju ulike anklager mot meg, den siste kom i forrige uke, fortalte Maria Ressa.

Hun er sjef for nyhetsnettstedet Rappler som hun var med å starte i 2012 fordi hun mente landet manglet noen som gikk i front med de tunge og avslørende nyhetene.

Filippinene regnes for en av verdens farligste land for journalister å arbeide i.

– Senest i går ble en kollega som jeg tidligere jobbet sammen med skutt og drept, fortalte Ressa.

– Jesus Malabanan skrev for Manila Standard og hadde arbeidet for nyhetsbyrået Reuters. Han har laget en rekke viktige saker, ikke minst om den brutale narkokrigen til president Rodrigo Duterte, sa Ressa alvorlig.

Hun mener det understreket viktigheten av årets fredspris. Malabanan (58) ble skutt i sitt eget hjem i byen Calbayog av to gjerningsmenn, som skjøt ham i hodet. Foreløpig er de ikke tatt.

Drapet på Malabanan kommer kun en uke etter at en annen filippinsk journalist ble drept.

Siden Duterte overtok som president i 2016 har truslene mot media økt. De siste fem årene har 21 journalister mistet livet, fire av dem i fjor. Mange av drapene forblir uoppklarte.

Lever med livvakter

Selv har Ressa blitt drapstruet av presidenten på et direktesendt intervju og må leve med livvakter når hun er hjemme.

– Stillheten rundt dette ble brutt med Nobelprisen. Jeg håper den betyr bedre tider, sa Ressa takknemlig.

Hun tror at fredsprisen kan gi henne og andre journalister større beskyttelse, ved at myndighetene og andre vil være litt mer aktsomme.

– Prisen er på mange måter som et skjold.

– Den har også hevet energien og moralen til journalister, ikke bare på Filippinene, men over hele verden. Prisen viser hvor vanskelig det er for oss å gjøre jobben vår og hvilke farer vi står overfor, sa Ressa.

Seks medarbeidere drept

Hennes medvinner, russiske Dmitrij Muratov, har gått veien fra å arbeide i et diktatur hvor nyhetene var styrt av ledelsen i sovjetiske kommunistpartiet, til frie nyheter i et «nyfritt» land til at det har strammet seg til igjen.

– Hvis vi ikke bevarer pressefriheten og demokratiet overlater vi makten til diktaturen, og diktatur betyr krig, mener Dmitrij Muratov.

Avisen hans Novaja Gazeta er den eneste større maktkritiske avisen som er i Russland.

Den har siden oppstarten i 1993 spesielt forsøkt å få innblikk i hva landets militære styrker driver med i og utenfor Russland. Ikke minst lå de tett på krigen i Tsjetsjenia. Men de skriver også mye om korrupsjon, valgjuks, politivold og urettmessige arrestasjoner.

Det er det ikke alle i maktapparatet som setter pris på.

Siden 1999, da Vladimir Putin overtok som president og samfunnet igjen har gått i mer autoritært retning, har 37 journalister blitt drept. Seks av dem jobbet i Novaja Gazeta. Den mest kjente internasjonalt var Anna Politkovskaja.

Muratov har fortalt NRK om hvordan det å være redaktør for en kritisk avis i Russland, og hvordan tungt ansvar og skyldfølelse følger hverandre.

– Da Anna ble drept i 2006, ville jeg legge ned avisen. Men de andre medarbeiderne ville ikke det, og vi ble enige om å fortsette arbeidet. Vår plikt er å informere samfunnet, og vi opplever at leserne bidrar med penger og mange er veldig støttende for at vi skal klare det, sa Novaja Gazeta-redaktøren og gav et løfte:

– Vi vet fremdeles ikke hvem som var hjernen bak mordet på Anna, men vi skal finne vedkommende, sa Muratov.

Medvinneren Maria Ressa kjente Anna Politkovskaja, og både Ressa og Muratov uttrykker stolthet over å dele fredsprisen med nettopp hverandre.

Løgnene kommer fra myndighetene

Den russiske redaktøren mener verden går gjennom en hard tid informasjonsmessig.

– Folk stoler ikke på seg selv, og de tror ikke på fakta. Journalister har hjulpet folk med å belyse virkeligheten nettopp gjennom fakta.

–Før sa jeg at journalister hjalp samfunnet, nå sier jeg at samfunnet må hjelpe journalister, sa Novaja Gazeta-sjefen.

– Mange av dagens løgner kommer fra myndighetene. De investerer i propaganda i stedet for sannferdig rapportering, og vi når vi ser at teknologiselskapene fjerner nyhetsinnhold gjennom algoritmer forsterkes dette.

Hør podkasten fra Krig og fred:

– I Sovjetunionen, mens Leonid Bresjnev var partisjef og styrte, visste alle nyhetsankere hva Bresjnev tenkte og fortalte det til folk. Nå har TV blitt erstattet av sosiale medier og der dukker propagandaen igjen opp som toppnyheter; som at Russland bygger fremragende våpen som en trussel mot Nato i stedet for virkelige nyheter.

– Men heldigvis, mange unge tror ikke så lett på gamle myter, så det er håp, mente Muratov.

Ressa mener at mediene må samarbeide i stedet for å konkurrere, slik de tradisjonelt har gjort, for å motvirke at falske nyheter og bevisst desinformasjon får dominere.

– Vi har avslørt noen av disse sosiale nettverkene som sprer hat, misytringer og desinformasjon. Kampen for riktige fakta må fortsette, sa Maria Ressa.

– Samfunnet trenger at vi holder sammen, innenfor landet og internasjonalt for å motvirke at nyheter styres av algoritmer, klikk og finansiering basert på klikk, avsluttet Maria Ressa.

Følg nyhetene fra nobeldagene i NRKs Nyhetssenter: