Nattelivet blomstrer i krigens Syria

Musikken strømmer ut i de smale gatene i Damaskus' gamleby. Den kommer fra bak en anonym, lyseblå dør, og når man åpner den og går inn, blir musikken høyere og blandes med latter og prat.

Der inne er mennesker tett i tett. Unge menn og kvinner sittende, stående, drikkende, dansende, pratende, røykende, flørtende og leende. I enden av rommet er en stor bardisk, der tre bartendere blander cocktailer og fyller vinglass.

Dette er Cosette, en av Damaskus kanskje hippeste nye barer, en torsdag kveld idet helgen i Syria er i ferd med å begynne. Hit kommer krigstrette innbyggere for å slippe seg løs.

– De siste tre-fire månedene har livet vendt tilbake til Damaskus. Vi drar på fester, treffer folk igjen. Det er fantastisk, sier Adham al Kurdi, en personlig trener i 20-årene som sitter ved et av bordene.

Han smiler bredt og ler, mens to av vennene reiser seg og danser.

– I løpet av krigen har mange nye utesteder åpnet. Folk forsøker å leve igjen. De vil bare føle seg levende, sier venninnen Raya Ksaid, en motedesigner.

Utelivet blomstrer

Damaskus ble i år rangert som «verdens minst levelige by» av Economist Intelligence Unit. Mye skyldes krigen som har rast de siste syv årene.

Likevel: De siste par årene har nattelivet i Damaskus blomstret, og mange nye barer er åpnet. I nabolaget Bab Sharqi i gamlebyen er gatene fulle av mennesker og biler ved midnatt i helgene.

Mange tar turen til de nye utestedene; noen av dem har egne DJ-er, andre er roligere steder der man kan ta seg en øl og en prat.

Paradoksalt nok er det flere barer her nå enn det var før krigen.

På en av fortausbarene sitter en vennegjeng og drikker shots og røyker vannpipe. De sier situasjonen er bedre nå – at bare det å sitte her var farlig før, men at det er annerledes nå.

– Dette var farlig for et år siden. Nå er det ikke det lenger, det er mye bedre og vi kan gå ut uten å være redde, sier Natalie Shashti, en arkitekt.

– Tidligere gikk vi bare rett hjem fra jobben. Nå kan vi ha et sosialt liv igjen, fortsetter hun.

– Vi trenger selvsagt et sted å bare puste ut og ha det gøy, sier venninnen, Nathali Habib.

Raketter falt her

Inntil april i år falt raketter ned på denne delen av gamlebyen, og vennegjengen holdt seg borte – for det meste hjemme. De satt i hvert fall ikke på en fortausbar, slik det gjør nå.

Rakettene sluttet å falle da syriske myndigheter tidligere i år tok kontroll over Øst-Ghouta, det siste opprørskontrollerte området utenfor Damaskus, der rakettene kom fra.

Offensiven mot Øst-Ghouta var svært brutal og tok tusenvis av menneskeliv. Et kjemisk angrep som store deler av verdenssamfunnet anklager syriske myndigheter for å stå bak, førte til luftangrep mot Syria av USA, Storbritannia og Frankrike.

Store deler av Øst-Ghouta ligger i ruiner nå – men i gamlebyen har rakettene i det minste sluttet å falle.

Baren Cosette

Baren Cosette åpnet for halvannet år siden, midt under krigen, da rakettene falt og frontlinjen gikk ganske nærme.

Den ble startet av entreprenøren Somar Hazim, som nå står i baren og blander drinker. Han smiler lett og ofte, og kjenner de fleste av dem som kommer hit, noe som gir Cosette en uformell og hyggelig følelse, nesten som om man kommer inn i noens stue. Bareieren vet at dette er et av de få stedene unge syrere kan komme for å slippe seg løs og ha det gøy – en nødvendighet når alt er mørk av krig.

– Krig og moro hører sammen – på et eller annet vis. Det er kanskje som en svart komedie, men de henger sammen, sier Hazim og ler.

Tidligere drev han hoteller i gamlebyen. Da krigen startet, sluttet turistene å komme, og hotellene måtte stenge. Så, etter noen år, startet han en bar, mest for å ha noe å gjøre i krigstidens Damaskus, sier han.

– Det var bare noen stoler og bord et sted i Straight Street, forteller han og referer til det som i dag er bargaten.

Helt uventet opplevde han at baren raskt ble populær.

– Plutselig blomstret forretningen. Det var helt motsatt av det vi ventet, sier han.

Suksessen førte til at han åpnet enda en bar: Cosette. Også den ble raskt populær.

– Jeg vet ikke hvorfor, men jeg tror det er noe med barer og kriger … Og å komme hit så nærme frontlinjen – på den tiden var vi bare en kilometer fra frontlinjen – jeg tror det var interessant for folk. De følte at de var på eventyr, at det var interessant å komme hit.

Han kaller baren et lite sted av lys og liv i et mørke, en avkopling fra alt det triste.

Torsdagskvelden

En kort spasertur unna, på utestedet Locanda, blander bartenderen Fadi Zeitoun en margherita.

Han forbereder seg på det som er den mest hektiske kvelden i uka: torsdagskvelden, starten på den syriske helgen.

– I kveld er det DJ-kveld, sier han.

– Det er masse folk i kveld. De liker atmosfæren på torsdag, det er som lørdag i Europa. Situasjonen nå er kanskje bedre, kanskje krigen er i ferd med å bli ferdig, og folk kommer til barene, de drikker og har det gøy, sier han.

DJ-en spiller en blanding av arabisk og vestlig musikk, og dansegulvet fylles av kvinner og menn – kvinnene med høye hæler og korte kjoler. Locanda er et av de nyeste stedene – det er et sted for vodka, dansing og flørting, der festen fortsetter til langt inn i neste morgen.

Overlevere

Klokken ett om natten er Cosette fortsatt full av folk.

Bareier Somar Hazem tror det er et tegn på at hovedstaden er i ferd med å våkne til liv igjen, etter syv vanskelige krigsår. Han tror det blir enda flere utesteder her de neste årene.

– Men forhåpentligvis ikke forbundet med krig. Flere barer i fredstid, sier han og ler.

Raya, motedesigneren som sitter med en vennegjeng ved et av bordene, sier natten viser Damaskus sin egentlige sjel.

– Vi er overlevere. Det er slik Damaskus er. Krig har ikke påvirket oss så mye. Eller, det har påvirket oss, men vi overlevde. Fordi slik er livet. Vi kan ikke dø. Vi vil ikke dø.