Nathaly (18) ble drept for noen tusenlapper

Nathaly var en vanlig jente som hadde noen måneder igjen av videregående skole, da livet tok en brå slutt. Hun ble drept, fordi familien skyldte en kriminell gjeng noen tusenlapper.

Wendy og familien til Nathaly tar imot NRK i et lite hvitt murhus med rød bølgeblikk på taket. Minstegutten på fire får morgenvask av bestemor og mamma i en steinvask bak huset.

Høner kakler noen meter bortenfor.

Det virker idyllisk, men familien har fått livet revet i stykker av de voldelige marasgjengene.

Wendy og barna hennes bor deler av tiden hos moren utenfor byen, fordi frykten har blitt en del av hverdagen.

Wendy går inn på soverommet og henter bilder av datteren, Nathaly, som de har limt på et hvitt ark. En smilende ungjente med blå kjole og rød leppestift på en selfie. Mellom bildene står kjælenavnet «Nathy» med tre røde hjerter under.

Wendy stryker forsiktig over bildet av datteren.

– Jeg husker latteren hennes, sier hun, mens tårene triller. Så forteller hun historien om hvordan livet deres ble et mareritt.

Betal eller dø

30. desember 2017. Det er tilsynelatende en rolig morgen utenfor byen San Pedro Sula nordvest i Honduras.

Wendy drar som vanlig til det lille vaskeriet som familien driver.

Denne dagen kommer flere menn fra en av de kriminelle marasgjengene inn i lokalet. De sier at hun må betale dem 17.000 kroner i såkalte beskyttelsespenger.

– De sa at man ikke skulle tulle med dem. Jeg fortalte at jeg ikke hadde noen mulighet til å skaffe så mye penger, forteller hun.

Fem dager etter at gjengmedlemmene oppsøkte moren første gang, kommer de tilbake.

Familien hadde klart å skrape sammen nesten 7000 kroner. Det er mye penger i et land hvor gjennomsnittslønna er noen hundre kroner i uka.

Gjengmedlemmene ba familien betale restbeløpet på nærmere 10.000 kroner. Penger familien ikke hadde.

– Jeg sa at de skulle vente på mannen min, så han kunne hjelpe til. De truet meg ikke, og de ga ikke flere forklaringer. Så gikk de, forteller Wendy.

Nathaly forsvinner

Litt seinere den dagen ba moren eldstedatteren Nathaly om en tjeneste.

– Jeg spurte henne om hun kunne gå ut å kjøpe Coca-Cola og lade mobilkortet mitt, forteller Wendy.

Mens Nathaly var ute, skulle Wendy ringe pappaen hennes, så han kunne komme hjem til middag. Nathaly skulle bare til den lokale butikken på hjørnet.

Det ble siste gang Wendy så datteren i live.

Ikke så lenge etter at Nathaly gikk av gårde til butikken, kom en mann hjem til dem.

– Han fortalte at noen hadde sett at en mann tok datteren min med i en motorsykkeltaxi. Jeg ble livredd og løp ut. Men jeg fant henne ikke. Klokka ble seks på kvelden, sju, åtte, ni. Vi ventet helt til klokka tre på natta. Nathaly, Nathaly, Nathaly. Jeg fant ikke datteren min, sier Wendy.

Datteren var som sunket i jorden.

Les mer: Mexico vil deportere 500 migrantar etter grensestorming

Ranet folk med skytevåpen som 11-åring

På et hemmelig sted, møter vi en avhopper fra en av de beryktede gjengene som har ødelagt Wendys familie og terrorisert folk i Honduras i årevis.

Mannen vi møter ber om å få være anonym av hensyn til egen sikkerhet. Vi kaller ham Francisco.

Han var bare elleve år gammel, da han ble med i gjengen. Både en onkel og jevnaldrende gutter i nabolaget, var allerede en del av den fryktede banden.

– Jeg så at gjengen gav guttene sko, klær, penger, makt og autoritet. De passet på dem som om de var i samme familie. Det lokket meg inn, forteller han.

Francisco vil ikke fortelle hvilken gjeng han var med i av sikkerhetshensyn. De to største er Mara Salvatrucha (MS-13) og Mara-18.

Gjengene er kjent for sin brutalitet og kjemper om kontroll over områder for å drive med narkohandel, pengeutpressing og annen kriminalitet.

Det tok ikke lang tid før Francisco fikk i oppdrag å rane folk på gata. Mobiltelefoner, halskjeder, lommebøker. Alt av verdi skulle tas.

– Vi truet dem med skytevåpen. De måtte gi fra seg det de hadde. Det var slik vi opererte. Utbyttet var ikke til oss, men til gjengen, sier han.

De hadde faste ukentlige møter med gjengledere hvor de overleverte pengene.

– Hva sa du når du ranet folk?

– Hvis du ikke gir meg det jeg ber om, dreper jeg deg.

– Har sett drap, massakrer og voldtekter

Francisco fikk stadig mer ansvar.

Han forteller at han var med på pengeutpressing av butikker, busser, taxier og gateselgere. De fleste tvinges til å betale en fast sum hver uke.

– Hvis folk ikke betaler, blir de drept. Av og til kan folk også bli drept for ikke å ha betalt i tide, forteller han.

Etter noen år fikk Francisco jobben med å kontrollere et omsetningssted for narkotika.

– Jeg gjorde ting som var veldig ille og ekstremt, sier han.

Mye av smuglingen av kokain fra Sør-Amerika til USA går gjennom Honduras. Noen av de lokale gjengene er involvert i smuglingen som de mexicanske narkokartellene har kontrollen over.

Myndighetene i landet anklages også for nære bånd til de kriminelle nettverkene, ifølge anerkjente Insight Crime.

Francisco fikk for første gang i livet fast lønn. Gjengen ga ham litt over hundre kroner i uka for jobben han gjorde.

Ekstrem vold ble en del av hverdagen.

– Drap, massakrer, voldtekter. Jeg har sett venner som dreper venner. Hvis en i gjengen gjør en feil, må man ta livet av ham. Sånn er gatas lov, som man sier her.

Nathaly blir funnet

Morgenen etter at Wendys datter ble bortført, kommer en nattevakt fra nabolaget innom familien på vei hjem. Han spør om Nathaly har kommet hjem igjen.

– Han sa at det ligger en død jente under noen palmetrær, men han visste ikke om det var datteren min. Mannen min og jeg dro av gårde på motorsykkelen. Jeg fant datteren min med tre knivstikk i brystet, forteller hun.

Nathaly var allerede død.

– Mannen min løftet henne opp og sa «jenta mi, jenta mi», forteller hun gråtkvalt.

Mannen bærer eldstedatteren hjem. Der vasker de og steller henne.

– Nathaly hadde ikke noe usagt med noen. Hun var ikke noe problembarn. Nathaly fortjente ikke å dø på denne måten. Bare fordi man ikke klarer å betale det gjengene krever, så dreper de deg, sier hun mens tårene renner nedover kinnene.

Flyktet mot USA

Noen måneder etter at Nathaly ble drept, rømte Wendy fra landet sammen med ektemannen og de fire andre barna. De startet den lange reisen mot USA med buss som så mange andre i det voldsherjede landet.

Drømmen om å bo i et trygt land, fikk en brå slutt i Mexico. Familien ble sendt tilbake av innvandringsmyndighetene der.

Wendy sier hun vil prøve igjen.

– Vi kan ikke bo i dette landet. Her er utpressing livet ditt, sier Wendy.

Nathaly ble del av en dyster statistikk. I fjor ble 3791 mennesker drept i Honduras, ifølge offisielle tall. Landet har litt over ni millioner innbyggere.

Tilsvarende drapsstatistikk for Norge ville bety at over 2000 nordmenn ble drept hvert eneste år.

I 2018 etterforsket politiet i Norge 27 drapssaker.

Wendy og familien bor i nærheten av byen San Pedro Sula som i mange år ble regnet som verdens drapshovedstad.

Det var derfra både den første såkalte migrantmarsjen i høst begynte, og også den siste som startet for snart en uke siden.

Minst 7000 mennesker sluttet seg etter hvert til migrantmarsjen i høst. De fleste kom fra Honduras, El Salvador og Guatemala som regnes som en av de farligste områder i verden.

Hvert eneste år reiser mellom 300.000 og 500.000 mennesker fra disse tre landene mot USA, ifølge FN.

– Bare Gud kan stoppe meg

Wendys familie er langt fra de eneste som ikke fikk oppfylt drømmen om et nytt liv i USA.

Nesten hver dag kommer fulle fly tilbake til Honduras med folk som har prøvd å ta seg ulovlig over grensa fra Mexico.

I fjor ble over 75.000 sendt tilbake fra USA til Honduras, ifølge tall fra utenriksdepartementet i Honduras.

På busstasjonen i San Pedro Sula møter vi ungdommer som noen timer tidligere ble satt på flyet tilbake til hjemlandet.

– Vi dro for å jobbe og tjene penger. For det er ingen jobber å få her. Hvis de vet at vi jobber, truer de oss med skytevåpen og tar fra oss pengene. Vi drar herfra for å lykkes. Her kan man ikke leve, sier Juan Carlos.

Vi bruker bare fornavnet av hensyn til sikkerheten hans.

Han mener myndighetene også må ta mye av skylda for at så mange forlater hjemlandet.

– Alle drar. Regjeringa er udugelig og presidenten gjør ingenting. Han bryr seg ikke om noen blir drept, sier Juan Carlos som ikke har gitt opp drømmen om USA.

Han sier han vil prøve igjen og igjen til han lykkes. Han bryr seg ikke om advarslene fra USAs president, Donald Trump, om at de som prøver å ta seg ulovlig inn i landet, blir sendt tilbake.

– Jeg bryr meg ikke om hva presidenten sier. Jeg skal til USA, bare Gud kan stoppe meg, sier han og peker megetsigende mot himmelen.

Redd for de andre barna

Wendy har heller ikke gitt opp håpet om å komme seg til USA. Hun bryr seg ikke om hva Trump sier eller at han vil bygge en mur mot Mexico. Hun forteller at hun vil prøve å komme seg med neste migrantkaravane.

– Jeg er redd for de andre barna mine, sier hun.

Hun forteller hva som skjedde like etter at datteren Nathaly ble drept.

– Det kom en mann på motorsykkel og sa: Jeg vet at du har flere døtre.

Ingen er hittil straffet for drapet på datteren. I Honduras blir bare noen få prosent av de ansvarlige bak drap og kriminalitet straffet.

– Her bestemmer gjengene. Hvis marasgjengene styrer landet, har ikke dette landet noen framtid, sier Wendy.