Nær hver fjerde EU-borger er fattig

Etter omfattende velferdskutt og høy arbeidsledighet over flere år, står 123 millioner EU-borgere på randen av fattigdom, viser tall fra Eurostat. Det tilsvarer rundt en fjerdedel av EUs befolkning.

Finanskrise i Madrid

VENTER PÅ UTKASTELSE: Liseth Saavedra bærer sitt tre år gamle barn på armen i en leilighet Madrid. Hvert øyeblikk kan politiet banke på døra og kaste familien ut fordi de ikke lenger har råd til å betale på huslånet etter at de voksne mistet jobben.

Foto: Andres Kudacki / Ap

Eurostat er EUs statistikkbyrå, og utgir detaljert statistikk for medlemslandene og land som kan komme til å bli medlem. Ifølge deres statistikk «People at risk of poverty or social exclusion» har antallet EU-borgere som er i risikosonen for fattigdom steget fra 116 millioner i 2008 til 123 millioner i 2012.

Høyinntektsland har reduserte sosiale stønader. Sammen med varig arbeidsledighet, lavere lønninger og høyere skatter har dette ført til en økning i fattigdom og sosial ekskludering som nå rammer 123 millioner personer i EU, 24 prosent av befolkningen.

World Social Protection Report 2014/2015 av ILO

Med fattigdom regner Eurostat personer som har inntekter tilsvarende 60 prosent av den nasjonale disponible medianinntekten, og/eller som kan huke av minst 4 av følgende 9 problemer:

1) Kan ikke betale husleie eller offentlige skatter/avgifter. Har ikke råd til: 2) å holde bosted tilstrekkelig varmt 3) å spise fisk/kjøtt eller annet protein i snitt annenhver dag 4) ferie 5) Bil 6) vaskemaskin 7) farge-TV 8) telefon 9) uforutsette utgifter.

Nær 30 prosent arbeidsledige i Spania og Hellas

Seks år etter finanskrisa rammet Europa, står nå rundt 25,5 millioner (11,6 prosent) EU-borgere uten jobb, viser tall fra Eurostat.

Verst er det for Hellas og Spania, hvor henholdsvis 26,8 prosent og 25,1 prosent av innbyggerne var arbeidsledige ved utgangen av mai.

Ifølge FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO, står velferdssystemet i flere europeiske land nå i fare for å knele fullstendig. Innsparinger og kutt rammer brutalt, og først og fremst de svakeste.

Pensjonister mister pensjonen, syke får ikke helsehjelpen de har behov for, og en hel ungdomsgenerasjon står utenfor arbeidslivet eller mulighet for videreutdanning.

Det er alvorlige hull i det sosiale sikkerhetsnettet i mange europeiske land (...) Disse hullene fører til at ikke-standardiserte arbeidstakere, unge og nyansatte får dobbel ulempe. De er mer sårbare for arbeidsledighet og har færre trygderettigheter. I enkelte tilfeller som f.eks. Hellas kan du også miste helseforsikringen når du blir arbeidsledig.

Crisis Monitoring report, Caritas europa, 2014

– Behovet for sosialhjelp er unektelig blitt større nå i en tid preget av økonomisk usikkerhet, lav vekst og voksende forskjeller, sier Sandra Polaski i FNs arbeidsorganisasjon ILO til AFP.

Advarer om flere fattige på grunn av kutt

Ifølge ILOs rapport «world Social Protection Report» som ble lansert i juni, mangler mer enn 70 prosent av verdens befolkning et velfungerende velferdssystem som skulle ha gitt dem beskyttelse når de trenger det som mest.

Familier i kriseland som Irland, Kypros og Hellas har opplevd stort bortfall av disponibel inntekt. I Hellas har lønningene falt med 35 prosent siden 2008 mens ledigheten har steget til 28 prosent.

Samtidig har offentlige kutt satt velferdsstaten i fare i mange land. Modellen som skal redusere fattigdom trues av kortsiktige tilpasningsreformer i et forsøk på å redusere statens underskudd.

Kuttene har også gått ut over landenes evne til å stimulere den veksten som trengs for å skape arbeidsplasser. Lavere inntekter fører til lavere forbruk. Om de harde tiltakene fortsetter, kan fattigdomstallet stige ytterligere, advarer FNs arbeidsorganisasjon.

Ifølge den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam bør man regne med at 15 til 25 millioner flere europeere kommer til å havne inn under fattigdomsgrensa dersom EU-landene fortsetter sin innstrammingspolitikk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Stillstand i byggebransjen i Portugal

Bygg- og anleggsbransjen i Portugal er rammet av de økonomiske nedgangstidene. Flere storkereir bygd på toppen av heisekranene vitner om lite byggeaktivitet i Algarve.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

Knytter økt antall selvmord til eurokrisa

Viktigheten av gode velferdssystemer i krisetider blir også trukket fram i en britisk studie som nylig ble publisert i British Journal of Psychiatry.

Der har forskere fra blant annet universitetet i Oxford funnet ut at selvmordstallene i EU økte markant etter at eurokrisa slo inn i 2007–2008.

Europeiske ledere må innse at dagens tilnærming - å innføre innsparingstiltak og strukturendringer for å redusere myndighetenes lån innen kort tid - er mislykket både i økonomisk og sosial forstand.

Crisis Monitoring Report, Caritas europa, 2014

I studien peker de på at selvmordstallene var på vei ned i Europa, men at trenden snudde i 2007, og har økt siden.

Etter å ha undersøkt den mentale helsetilstanden i 24 EU-land, Canada og USA, mener forskerne at de kan knytte minst 10.000 selvmord til de økonomiske nedgangstidene i perioden 2008 og 2010 i Vesten.

– Bare toppen av isfjellet

Tap av jobb, hjem og tyngende gjeld skal ifølge forskere være hovedårsakene til at flere tusen personer valgte å ta sitt eget liv.

– Selvmordstallene er bare toppen av isfjellet. Disse tallene avslører at den mentale helsa i Europa og Nord-Amerika er i krise, uttalte medforfatter og professor David Stuckler ved universitetet i Oxford da studien ble publisert.

I likhet med ILO peker forskere på at befolkningen i land med godt fungerende velferdssystemer og arbeidstiltak klarer seg bedre gjennom de økonomiske nedgangstidene.

Studien viser blant annet at selvmordsraten i land som Sverige, Finland og Sveits har holdt seg stabil, eller gått tilbake, på tross av at arbeidsledigheten har økt.

– Forskningen antyder at det er helt avgjørende å beskytte de som blir hardest rammet i slike vanskelige økonomiske nedgangstider, konkluderte Stuckler.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt