Onsdag trakk Bernie Sanders seg og vil ikke lenger kjempe om å bli det demokratiske partiets kandidat ved presidentvalget til høsten.
Joe Biden står nå igjen alene. Han blir trolig valgt som presidentkandidat ved Demokratenes landsmøte i august.
Men i disse dager kan man ikke være sikker på at det blir slik. Det som ser sannsynlig ut i dag, kan være helt uaktuelt om bare få uker.
Bernie Sanders kaller seg selv en «demokratisk sosialist». Han vil ha helsetjenester og høyere utdanning for alle. Slik det er i Skandinavia, som han ofte holder fram som et ideal.
I dag har familiene til mange vanlige arbeidsfolk i USA ikke råd til kostbare helseforsikringer eller dyre skolepenger.
For radikal for amerikanerne
Dette politiske budskapet til Bernie Sanders får i Norge tilslutning fra alle partier, fra ytre høyre til ytre venstre.
Men i USA ser mange på ham som en farlig sosialist. Om han fikk makten, frykter man at han kunne forandre USA til et nytt Venezuela.
Skepsisen til Sanders går langt inn i den moderate delen av det demokratiske partiet. Spesielt de eldre velgerne husker godt at Bernie flørtet med kommunistdiktaturene i tidligere Sovjetunionen og på Cuba, og med sandinistene i Nicaragua.
Klarte ikke å mobilisere arbeidere og ungdom
Bernie Sanders' kampanje gikk svært bra i starten av primærvalgkampen. Men han klarte ikke å få med seg afroamerikanske velgere.
Og heller ikke mange nok fra arbeiderklassen – der han hadde gjort det så bra fire år tidligere i nominasjonsstriden mot Hillary Clinton. I år gikk stemmene deres til Joe Biden.
78 år gamle Sanders har vakt begeistring hos unge mennesker i USA. Men han klarte ikke å få dem til stemmeurnene. Fortsatt er det svært mange flere eldre enn yngre som møter opp til valglokalene.
Farlig å gå til stemmeurnene
Et problem for Sanders har vært at han på grunn av koronakrisen ikke lenger kunne holde store folkemøter. Det har vært hans beste arena. Det var også slik president Trump likte å møte velgerne.
Tirsdagens primærvalg i Wisconsin ble gjennomført mot Demokratenes ønsker. De ville utsette, men Republikanerne i delstatens høyesterett sa nei. Sanders ville også utsette, og mente det rett og slett kunne være dødelig å stå i lange køer med folk foran og inne i stemmelokalene.
En av årsakene til at han trakk seg nå var for å unngå flere slike helsefarlige primærvalg i månedene framover.
Gjennomslag for politisk budskap
Bernie Sanders har tenkt en stund på at det var på tide å gi seg. Primærvalgene viste at han ikke kom til å få nok delegater til å bli valgt på landsmøtet. Likevel fortsatte han – fordi han ville holde sitt politiske budskap levende i amerikanernes bevissthet.
Det har han klart. Godt hjulpet av koronaepidemien. Flere amerikanere enn før ser nå at det er nødvendig å organisere sykehus og helsevesen på en annen måte. Og også sikre lik tilgang til helsetjenester for alle.
Bernie Sanders har ennå ikke gitt sin støtte til Biden, selv om han trakk sitt kandidatur. Han vil først se hvor langt han kan få med seg Biden på sitt politiske program. Biden og Sanders vil nå bruke de kommende ukene til å forsøke å meisle ut felles politiske mål, blant annet innenfor helsepolitikken.
Biden har allerede beveget seg mye lenger til venstre enn han var tidligere, og har vært villig til å støtte mange av venstresidens politikk særlig innenfor utdanning og helse.
Blir det landsmøte?
Selv om Sanders har avsluttet sin kampanje, vil han fortsatt sanke delegater til landsmøtet på de neste primærvalgene.
Mange av disse valgene er utsatt, og ingen vet nå om det er forsvarlig å gjennomføre dem i det hele tatt før Demokratenes landsmøte.
Om det blir noe landsmøte er også usikkert. Foreløpig er det flyttet fra juli til august. Biden har allerede foreslått at det blir gjennomført som et telemøte. Og det blir jo svært mye enklere dersom det bare er én kandidat.
Valgkamp på TV og nett
Slik korona-epidemien nå utvikler seg i USA vil det trolig ikke være forsvarlig å holde store folkemøter, heller ikke utover høsten. Dermed må all valgkamp føres på TV og nett.
Der har Trump store fordeler. Han snakker nå direkte til folket gjennom sine daglige koronabrifinger, der han også tar opp andre saker som er viktige for ham.
Han har også et enormt apparat for å drive valgkamp på sosiale medier. Et apparat som Joe Biden ikke har.
Når tiden kommer for TV-duellene i høst, kan det også se ut til at Trump har en fordel. Han er en slugger, som ikke kvier seg for å bruke oppsiktsvekkende triks i debatter.
Joe Biden har ikke vist seg som en stor debattant under primærvalgkampen. Tvert imot har han snublet i ord og meninger en rekke ganger. Og slik snubling vet Trump å kunne utnytte.
Det blir presidentvalg
Mange lurer på om det kan bli gjennomført et presidentvalg 3. november. Kanskje kan datoen utsettes litt, dersom Kongressen og presidenten blir enige om det. Noe som er lite trolig. Og grunnloven slår fast at en ny president må være klar innen 20. januar 2021, klokken 12 om formiddagen.
Det kan ikke Trump heller ikke endre ved et president-dekret.
Det store spørsmålet blir hvordan valget skal gjennomføres.
Om det for eksempel kan skje gjennom poststemmer. Der har striden allerede startet, og Republikanerne motsetter seg poststemmer, som de sier vil kunne føre til valgjuks. Men til syvende og sist blir det hver enkelt delstat som selv velger hvordan stemmegivningen skal skje.
Økonomi og sykdom kan avgjøre
Det blir en svært usikker høst – også for de to amerikanske presidentkandidatene.
Trump har fram til epidemien startet kunnet skryte av en god økonomi for USA og for amerikanerne som sitt beste kort. Men går det dårligere nå, og landet kommer inn i en økonomisk depresjon, kan det bli vanskeligere for presidenten å sikre et gjenvalg.
Ingen vet heller hvordan korona-epidemien vil utvikle seg i tiden framover. Blir en av de to – eller begge – kandidatene syke, kan alt bli endret. For de er jo i risikogruppen, begge to.
