EØS-avtalen gir Norge adgang til EUs indre marked og er vesentlig for store deler av norsk næringsliv. Avtaleverket omfatter imidlertid ikke fisk, og heller ikke landbruksprodukter, med noen få unntak. Disse unntakene ble det ført særskilte forhandlinger om før jul.
Det er fiskeeksport og størrelsen på Norges direkte bidrag til EU som er hovedutfordringene for den norske forhandlingsdelegasjonen, som ledes av EU-ambassadør Bjørn Grydeland.
EU-utvidelse
EØS-avtalen utvides fordi EU utvides. De ti kandidatlandene som fikk godkjent-stempel under EUs toppmøte i København i desember, skal integreres i avtaleverket.
Hensikten er at den utvidede EØS-avtalen skal undertegnes i Aten i april i år, samtidig med medlemskapsavtalene mellom EU og de ti nye landene. EØS-forhandlingene bør derfor være sluttført i månedsskiftet mars-april.
Statsminister Kjell Magne Bondevik fikk besøk av EUs konkurransekommisær Mario Monti denne uka. Nå starter forhandlingene. (Foto: Scanpix/Knut Falch)
De ti nye EU-landene er alle representert med nasjonale delegasjoner til Brussel, på lik linje med de tre EFTA-landene Norge, Island og Lichtenstein. De 15 "gamle" EU-landene representeres av EU-kommisjonen. Kommisjonens forhandlingsmandat har vært klart siden før nyttår. Men verken dette eller det norske forhandlingsmandatet er offentlig.
Tøffe krav fra EU
Likevel synes det å være på det rene at EU vil kreve sterkt økte økonomiske overføringer fra Norge til EU. I dag er det norske bidraget på 180 millioner kroner i året, mens Kommisjonen nå krever rundt fire milliarder kroner i året.
Begrunnelsen er at Norge vil få store fordeler av at EUs indre marked vokser. Dessuten mener EU at også Norge må være solidarisk med de fattige landene i den tidligere Østblokken og bedra til å heve deres velstandsnivå. For også Norge får glede av et mer velstående og stabilt Europa, blir det påpekt.
Dyrere inngangsbillett
Norge kan etter alt å dømme avfinne seg med en dyrere inngangsbillett. Men spørsmålet om hvordan midlene brukes i EU, er av vesentlig betydning for regjeringen.
Polens statsminister Leszek Miller kan fornøyd konstatere at Polen og ni andre land snart blir EU-medlemmer. (Arkivfoto; Scanpix/Reuters)
Norge ønsker trolig en ordning etter modell av EFTA-fondet for Hellas, Portugal, Spania og Irland som har eksistert siden 1994 og som i vesentlig grad har vært styrt av nordmenn. Det opphører å eksistere ved utgangen av dette året. Den norske regjeringen gjør ingen hemmelighet av at det er Polen og de baltiske land som i dag er de landene den ønsker å satse på i denne sammenheng.
Dersom EU-kommisjonen krever at Norge skal betale direkte inn til EUs strukturfond, taper trolig Norge enhver innflytelse over hvordan pengene brukes. Derfor er dette et mindre godt alternativ sett med norske øyne.
Norsk bistand
Norge har i lengre tid lagt både menneskelige og økonomiske ressurser i bistand til kandidatlandene som nå har fått sine søknader om EU-medlemskap godkjent i Brussel. Norge har bistått dem på mange nivåer under forberedelsesprosessen. Trolig håper den norske regjeringen at dette skal skape godvilje blant disse landene under EØS-forhandlingene.
Fremst blant disse landene er Polen, en viktig avtager av norsk fisk. Det er av helt vesentlig betydning for Norge at dette og andre sentral- og østeuropeiske markeder ikke forsvinner. Polen har selv interesse av å opprettholde importen av norsk fisk til de samme betingelser som i dag. Spørsmålet er om dette kan få betydning for Norge ved forhandlingsbordet i Brussel. De påtroppende EU-landene har svært mange andre interesser å ivareta og har blikket først og fremst vendt mot EU-kommisjonen.
Fisk blir et av temaene i forhandlingene. (Arkivfoto)
Fisk
Forhandlingene om fisk vil foregå bilateralt mellom Norge og EU, mens mange andre spørsmål kan behandles for EFTA-landene under ett. Fiskerispørsmålene må drøftes med utgangspunkt i bestemmelser om tollsatser og kvoter fra begynnelsen av 1970-årene både for Norges og Islands vedkommende.
Felles for EU-kommisjonen og de ti nasjonale delegasjonene fra kandidatlandene, er at de ønsker mest mulig penger i kassen. Det er et faktum Norge ikke kommer utenom.