Valgkampen har nå pågått i snart en måned, lengre har den ifølge loven ikke lov til å være.
Det har så langt vært en valgkamp hvor det meste av fokuset har dreid seg om én sak, nemlig at landet må støtte den avtroppende president Vladimir Putin i hans kamp for et seierrikt Russland.
For Putin - for Russland
I Moskvas sentrum henger det enorme plakater som sier "Moskva støtter Putin".
Selv om det er 11 partier som stiller til valg, og de i utgangspunktet har like muligheter og rettigheter, er det ikke slik i praksis.
Alle riksdekkende tv-kanaler er eid og kontrollert av de som nå sitter med den politiske makten - kjernen rundt presidenten.
Opposisjonen, det vil si de som ikke støtter presidenten, er marginalisert gjennom flere forskjellige maktgrep.
Det kom sist til uttrykk da lederen for Unionen av høyrekrefter, Garry Kasparov,
for ulovlig gatedemonstrasjon. Han fikk fem dager i fengsel som straff.- Trenger en "bad guy"
Den 21. november holdt presidenten i Russland
som "sirkler rundt utenlandske ambassader som sjakaler i jakt på penger, slik at de kan ødelegge landet".I utgangspunktet er ikke Unionen av høyrekrefter et parti presidenten trenger å frykte.
På meningsmålingene har de kun rundt én prosents oppslutning, og folk flest mener de står for en politikk som på 1990-tallet sørget for kaos og enorme tap for alle som hadde spart opp penger gjennom et helt liv.
- For det første må det alltid være en "bad guy", ellers hadde det politiske livet vært kjedelig, sier Leonid Radzikhovsky til Moscow Times. Han er programvert i den uavhengige radiokanalen Ekho Moskvy.
Den andre grunnen er ifølge Radzikhovsky at Kreml og president Putins parti, Forent Russland, trenger noen de kan kjøre opp mot vesten.
Den tredje er at Putin selv misliker frontfigurene Kasparov og Boris Nemtsov på det personlige planet.
Valgobservatører - på egne betingelser
I midten av november sa Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) at de ikke vil stille med sine valgobservatører.
Bakgrunnen var at de i utgangspunktet fikk så begrensede arbeidsvillkår at de ikke fant det verdt å sende sine folk.
På det tidspunktet hadde organisasjonen fått begrenset sin deltakelse, fra de nærmere 500 observatørene de ønsket å sende til 70.
I tillegg hadde ingen av dem på dette tidspunktet fått innreisetillatelsene i orden. De var derimot blitt avslått flere ganger.
Ifølge OSSE er en viktig del av observatørenes arbeid å kunne følge med i valgkampen og se hvordan den føres.
Fra Kreml var reaksjonen at dette var en kampanje for å sverte det russiske valget.
I dag skriver Moscow Times at den eneste uavhengige nasjonale valgobservatørgruppen, Golos, er blitt tvunget av myndighetene til å redusere sin aktivitet før valget.
Putins plan
For Putin handler valget om å få så mange stemmer at det kan tolkes som en støtte til hans plan om "Russlands seier". Hva denne Russlands seier egentlig har for slags innhold er ikke forklart.
Det er heller ikke utdypet hva "Putins plan" er, men målsettingen er at Russland i løpet av noen år skal bli verdens femte største økonomiske stormakt.
Putins problem er at han må gå av som president etter presidentvalget i mars.
Han kan ifølge Grunnloven ikke sitte mer enn to sammenhengende perioder.
Flere har ivret for at han kan gå av før tiden, slik at han dermed kan stille til valg uten å bryte loven. Mandag avviste lederen i valgkommisjonen Vladimir Churov dette kategorisk.
- Det vil være et brudd på loven, sa han på nyhetssendingene på tv. Senere samme kveld hadde han muligens tenkt seg om, da han i intervju med Echo Moskvy sa at muligheten er til stede.
For Forent Russland og Putin handler søndagens valg i stor grad om å gi Putin legitimitet til å fortsette i en maktposisjon etter presidentperiodens utløp.
Mot ettpartistat
De siste offisielle meningsmålingene som ble offentliggjort mandag, viser effekten av valgkampen.
Ifølge et av meningsmålingsinstituttene får Forent Russland 55,6 prosent av stemmene, mens ingen av de andre når opp til sperregrensen på syv prosent.
Sperregrensen er ved dette valget hevet fra fem til syv prosents velgeroppslutning. Bakgrunnen er et uttrykt ønske om å bli kvitt partifloraen av småpartier og ende opp med et system som ligner på det USA har, med to sterke partier.
Nå kan det viser seg at Russland ender opp med ett parti.
- Bare tull, det vil alltid bli valgt inn en tre-fire partier i Dumaen, sa den sedvanlig selvsikre Vladimir Sjirinovksij under en tv-debatt nylig. Han leder det liberaldemokratiske partiet. Han har muligens rett, fordi den vestlige mistanken om manipulering av resultatene aldri er blitt ryddet av veien.
Leder i valgkommisjonen, Vladimir Churov, sa nylig til NRK at han ikke kommenterer den slags meningsmålinger.
- Jeg kommenterer kun offisielle tall når de foreligger, sier han.
Dersom Forent Russland får mer enn to tredels flertall i Dumaen, kan de endre Grunnloven uten å måtte ta hensyn til opposisjonen.
Vil forhindre oransjerevolusjon
Russlands enorme areal og ni tidssoner gjør at når den europeiske delen av landet - den delen som ligger vest for Uralfjellene - skal avgi sine stemmer, så er valglokalene i øst i ferd med å stenge.
Derfor holdes informasjonen om hva velgerne i øst har stemt, hemmelig så lenge som mulig. Først klokken ni offentliggjøres de første valgdagsmålingene i Moskva. Da har alle valglokalene stengt.
Det er tre organisasjoner som alle er kontrollert av Kreml som har tillatelse til å utføre valgdagsmålinger.
To av dem er statlige forskningsbyråer, den tredje er en organsisason som heter Vårt valg, og som er et samarbeidsprosjekt mellom blant andre ungdomsgruppen Nashi og Forent Russland sin ungdomsgruppe De unge Voktere.
Vårt Valgs erklærte mål er å forhindre en såkalt Oransjerevolusjon i Russland.
Nett-TV: