NRK Meny
Normal

– Norske Syria-farere føyer seg inn i rekken av engasjerte nordmenn som står opp mot tyrannier

Norske myndigheter regner med at mellom 30 og 40 nordmenn har dratt til Syria for å kjempe med opprørerne mot Assad-regimet, og PST's største bekymring og frykt er at Syria-farerne skal vende tilbake som potensielle terrorister. Det får mange til å reagere.

Robert Mood ved ankomsten til Syria 29. april.

Robert Mood ledet FN-observatørene i Syria i fjor. Her fra ankomsten til landet den 26. april.

Foto: KHALED AL-HARIRI / Reuters

– Dette føyer seg inn i rekken av engasjerte nordmenn som reiser ut for å stå opp mot tyrannier og for å kjempe for det de tror på og for å redusere lidelsen for uskyldige, sier generalmajor Robert Mood til NRK, som understreker at han ikke har noen mening om de individuelle sakene som PST jobber med.

Mood har selv tjenestegjort ute i mange år, og ledet blant annet FN-observatørene i Syria i fjor.

Respektløst

– Det er respektløst å stemple dem som terrorister, mener Ihab Timraz fra det Islamske forbundet i Norge.

– Dette er individer som ofrer liv og penger, for å beskytte og hjelpe sivile som er rammet i Syria, i motsetning til det internasjonale samfunnet som ikke gjør noen ting for å forsvare sivile i Syria, sier mannen som selv har dratt inn i Syria med matforsyninger, og nå er Timraz og det islamske forbundet i gang med nok en innsamlingsaksjon.

En hel verden, med unntak av Russland, Iran og Kina, ønsker å se Bashir al Assads regime falle. At norske muslimer som vil kjempe mot dette terrorregime stemples som terrorister synes Timraz er ironisk.

– De kjemper mot et regime alle har stemplet som et terrorregime, og så blir de stemplet som terrorister når de gjør dette.

BAB AL HAWE (NRK): Mens få internasjonale nødhjelpsorganisasjoner jobber inne i Syria, reiser Ihab Timraz og hans hjelpeorganisasjon inn i Nord-Syria med mat. Her virker alt bare som en dråpe i havet.

Video: Ihab Timraz har reist inn i Syria flere ganger med nødhjelp.

På sine hjemmesider har PST lagt ut flere videoer der truslene mot Norge beskrives.

Islamistisk radikalisering har hittil vært et marginalt fenomen i Norge, begrenset til noen få og små miljøer. Personer født og oppvokst her i landet har vært lite fremtredende i terrorrelaterte saker knyttet til ekstrem islamisme. De siste årene har det imidlertid vært indikasjoner på at dette er i ferd med å endre seg. PST ser at radikalisering griper om seg, særlig blant unge med minoritetsbakgrunn. Hvorfor skjer dette i det trygge Norge? Hvordan kan det ha seg at norsk ungdom ønsker å dra til utlandet for å lære seg å utøve terror?

PST

Stempler ikke PST en hel gruppe som terrorister på denne måten?

– Det kan være aktverdige og legitime grunner til å reise ned til Syria. Særlig hvis du har en tilknytning til landet. Det er ikke vanskelig å forstå, og det kan godt være at en føler at en blir stigmatisert hvis en blir satt i bås med ekstreme islamister. Vi forsøker ikke å skjære alle over en kam. Bildet er ganske nyansert og verden er kompleks. Vi prøver derfor å holde et øye med dem vi mener er en potensiell trussel, sier PSTs Analyseavdeling Jon Fitje Hoffman til NRK.

Kjempet mot diktatorer før

Nordmenn har i alle år dratt ut for å delta i krig og konflikt. Enten de dro som korsfarere for å ta Jerusalem fra muslimene, eller de dro til Spania for å kjempe mot Francos diktatur.

Mer enn 20 000 var FN-soldater i Libanon, tusenvis har senere deltatt i NATO og FN-operasjoner.

Aslak Nore

Aslak Nore har selv reist ut og vil ikke dømme noen bare for at de drar til Syria.

Foto: Aschehoug

Noen ganger kalles det krig, andre ganger humanitære oppdrag eller fredsbevarende operasjoner.

Eventyr, spenning, penger og idealisme blir pekt på som årsaker for at unge menn reiser fra trygge Norge til konflikter i utlandet.

– Hvis det er et fellestrekk for de fleste som reiser til konfliktområder, så er det en kombinasjon av en eller annen for form idealisme, et kameratskap og kanskje viktigst et ønske om å oppleve noe annet, altså eventyrlyst, sier tidligere soldat Aslak Nore som var med Telemarks-bataljonen til Bosnia.

Siden har forlagsredaktøren og forfatteren skrevet boken «Gud er Norsk», om norske soldater på utenlandsoppdrag.

Robert Mood og Kofi Annan i møte med Syrias president Bashar al-Assad

Robert Mood møtte sammen med Kofi Annan Syrias president Bashar al-Assad da han var leder for FN-observatørene i landet.

Foto: Anonymous / Ap

– Det er nok en blanding av veldig mye; ideologi, penger, eventyr og adrenalin. Det som skiller dem ut for meg er viljen og evnen til å bidra personlig og i praksis, sammen med en sterk opplevelse av at de faktisk drar ut på våre vegne for noe som er større, sier veteraninspektør i Forsvaret Robert Mood.

– Jeg tror ikke det er en ensartet type gruppe, jeg tror det er folk som bryr seg, det er folk man bør ha respekt for, det er folk som er villig til å ofre liv og egne penger for å beskytte sivile, sier Ihab Timraz.

Engasjert i den israelske hæren

I løpet av årene har mange tjenestegjort og tjenestegjør fortsatt i den israelske hæren, IDF.

I tillegg reiser mange titalls nordmenn som frivillige hvert åt for å hjelpe hæren med praktiske gjøremål, men bærer ikke våpen.

IDF bryter Folkeretten daglig ved å opprettholde okkupasjonen av Vestbredden, og en FN-rapport konkluderte at Israels Hær begitt krigsforbrytelser under Gaza krigen i 2009.

– Jeg har prøvd å finne ut hva PST eller KRIPOS har gjort med dette. De har ikke undersøkt eller gjort noe for å motarbeide vervingen til IDF, sier Timraz.

Er det ikke grunn til å se litt på de norske statsborgere som deltar i den israelske hæren?

– Ja, i den grad en skulle etterforske norske statsborgere for krigsforbrytelser så vil det være en sak for KRIPOS og ikke i utgangspunktet for PST, svarer PSTs Jon Fitje Hoffman.

Oppfattes forskjellig

Aslak Nore, som selv har ropt norrøne kamprop, søkte stadig mer spenning på sine utenlandsoppdrag.

– Jeg begynte i Bosnia som var i stor grad ganske fredelig, og endte med å reise rundt på egen hånd i Afghanistan og Irak og sånne steder som det, mye farligere, med større farlighetsgrad, og det tror jeg er ganske typisk også, forteller han.

Men selv om kicket, opplevelsene og kameratskapet kan føles likt,
er det stor forskjell på hvordan myndighetene og nordmenn flest skiller mellom godkjente oppdrag under NATO eller FN, og på dem som drar til Syria.

– Jeg skal ikke romantisere de som drar til Syria. Jeg tror at PST på mange måter har rett i at det kan være noe skummelt og farlig i det. For jeg er ganske sikker på at folk der kan få gale impulser. Det tyder i alle fall alle erfaringer fra andre konfliktområder fra Midtøsten og Sentral-Asia de siste 10-årene på. Men det betyr ikke at alle som drar dit er jihadister eller fundamentalister, sier Aslak Nore.

Tror du det er grunn til å være mer bekymret for Syria-farerne når de kommer hjem til Norge igjen, enn det er for andre?

– Min erfaring i forhold til, la oss kalle dem hjemvendte veteraner, er tvert imot egentlig. De vender hjem med større respekt for demokratiet og for at demokratiet ikke skaper seg sjøl. Vi skaper verdier og symboler, og respekten for dem er blitt større etter at man har vært ute og opplevd grusomheter. Det er ekstremismen som er problemer uansett i hvilken form og farge den kommer i, sier generalmajor Robert Mood.

– En terrorist måles ikke på sine intensjoner, de måles på hva de gjør, og derfor dømmer ikke jeg noen som drar til Syria. Men jeg vil heller aldri unnskylde noen som drar til Syria og begår terrorhandlinger eller som planlegger å gjøre det i Norge. Det vi må se på er hva de faktisk gjør og hvem de faktisk møter, og ikke om de drar, sier Nore.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt