- Drapet på den serbiske statsministeren er et slag mot demokratiutviklingen i det tidligere Jugoslavia, sier Balkan-ekspert, professor Svein Mønnesland.
Skader demokratiet
- Drapet er svært tragisk og et sterkt signal. Djinjic var det fremste symbolet for dem som ønsker demokrati, og for kampen mot korrupsjon og maktmisbruk, sier Mønnesland, som er professor ved Universitetet i Oslo.
Djindjic da hans regjering hadde besluttet å utlevere Milosevic. (Foto: EBU)
- Det er fortsatt uklart hva som er motivet bak ønsket om å bli kvitt Djinjic. Om dette kommer fra ekstreme nasjonale krefter eller mafiaen, er ikke godt å si. Det var jo Djinjic som sendte Slobodan Milosevic til krigsforbryterdomstolen i Haag, sier Mønnesland.
Samtidig har Djinjic markert seg ved å slå hardt ned på den voksende mafiaen i Serbia. Disse gruppene er i stor grad sammenvevd.
Djindjic kan ha skaffet seg mange uvenner under arbeidet med å slå ned på den organiserte og uorganisrte kriminaliteten som blomstret opp under president Slobodan Milosevic.
Arven etter Milosevic
- Mafiaen er arven etter Milosevic, påpeker professore Mønnesland. Han mener også at drapet på Djinjic føyer seg inn i en historisk tradisjon. Det har vært mange politiske drap i dette området.
I februar kom 50 år gamle Djindjic uskadd fra en kollisjon med en lastebil. Politiet har senere øsnket å tiltale lastebilsjåføren for drapsforsøk, men har ikke fått rettens medhold til dette.
Djindjic ble leder for Serbias første ikke-kommunistiske regjering i januar 2001. Året før spilte han en viktig rolle i kampen mot president Milosevic, som måtte gå av i oktober 2000. Djindjic var en av organisatorene bak de store masse-demonstrasjonene som var med på å felle Milosevic.
I juni 2001 bestemte Djindjics regjering seg for å utlevere Milosevic til FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia i Haag. Dette førte til en alvorlig splittelse blant serbiske politikere. Spesielt skapte det stor avstand mellom Djindjic and Vojislav Kostunica, som da var president i Jugoslavia.
Politiske konsekvenser
- Hvilke konsekvenser vil dette få for den videre politiske utviklingen på Balkan?
- Selv om Djindjic var meget sentral, er det ikke slik at den demokratiske utviklingen står og faller med ham. Også innenfor den liberale fløyen var det misnøye med Djindjic, sier Mønnesland.
En gruppe av liberale økonomer, samfunnsvitere, jurister og andre gikk nylig ut av Djindjics parti DP for å danne et konkurrerende politisk parti G17. Misnøyen med Djindjic økte etter at to forsøk på å velge en ny president i Serbia i fjor høst mislyktes.
Djindjic ble beskyldt for å svikte velgerne ved ikke å sørge for å få frem en samlende liberal kandidat.