I det nordlige havgapet nord for Alaska begynte Shell boringer i to av verdens nordligste oljebrønner i august i fjor.
- Les:
Tsjuktsjerhavet og Beauforthavet har et av de rikeste økosystemene i verden. Både isbjørn, hval og sel holder til her, og derfor har motstanden mot oljeleting i det som antas å være et oljerikt område vært sterk lenge.
Statoil har kjøpt leterettigheter til 16 blokker i området og er også minoritetsoperatør for 50 blokker som ConocoPhillips har kjøpt. Statoil har imidlertid ikke bestemt seg for når de vil begynne prøveboringen, som først var antatt å starte i løpet av neste år.
Langvarig motstand
Allerede på 1970-tallet begynte miljøvernere kampen mot oljeutbygging nord i Alaska, etter at en rørledning gjennom delstaten var ferdig bygget.
I 1980 signerte president Jimmy Carter en lov som vernet store områder av Alaska og fastslo at Kongressen måtte godkjenne eventuell oljeboring i villmarksområdet nord i delstaten før den kunne starte.
I 1986, mens Ronald Reagan var president, anbefalte en rapport fra det amerikanske Fiske- og villmarksdirektoratet imidlertid at det meste av området likevel burde åpnes for olje og gassutvikling fordi USA trengte disse energiressursene og miljøfarene ikke var så store som påstått.
Miljøvernerne arbeidet i motbakke i denne perioden. Men så gikk tankskipet Exxon Valdez på grunn i Prins William-sundet utenfor sørkysten av Alaska.
33.000 tonn råolje lekket ut og 250.000 sjøfugl døde av oljeskader. De økonomiske og miljømessige konsekvensene kunne merkes i mange år etter forliset.
Først sju år senere våget politikerne igjen å ta tak i den kontroversielle saken. Kongressen med republikansk flertall vedtok å tillate oljeboring, men president Clinton la ned veto.
Miljøbevegelsen forsøkte å få Clinton til å gjøre villmarksreservatet nord i Alaska til et nasjonalmonument, men dette ga ikke presidenten etter for.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Liberalisering under Bush
Under president George W. Bush, var oljeboring i Alaska oppe til vurdering i Kongressen flere ganger. Bush ønsket leteboring og fikk det vedtatt i Representantenes hus, men Senatet stemte nei i 2002.
Da Barack Obama ble president, frøs han boringstillatelsene fordi han ønsket å vurdere miljøkonsekvensene på nytt. Men i 2011 bestemte Obama-regjeringen at leteboring kunne starte.
Dermed kunne Shell og andre selskapene som hadde kjøpt letelisenser mer enn ti år tidligere fortsette planleggingen. I september i fjor startet altså Shell som første selskap sin leteboring.
- Les:
Bare Shell har brukt mer enn 25 milliarder kroner på forberedelser og leting.
Miljøbevegelsen krever stans
Miljøvernerne forsøker seg på nye rettssaker for å stanse leteboringen, mens lokalbefolkningen i det nordlige Alaska er delt i synet på oljeboring.
Mange mener de økonomiske utviklingsmulighetene offshoreboring og utvinning av skifergass på land gir, er nødvendige for å sikre vekst i den avsidesliggende delstaten i framtida. Dette er også holdningen til delstatens to senatorer i Washington.
- Les:
- Les:
Senest for et par uker siden krevde flere ledende miljøorganisasjoner at Shells prøveboring må stanse etter at en av selskapets rigger slet seg da den skulle fraktes ut til leteområder nær øya Kodiak.
- Les:
– USAs arktiske områder er det siste stedet vi burde lete etter olje og gass, sier Michael Brune, lederen for the Sierra Club.
Miljøvernerne mener president Obama må stanse Shells prøveboring umiddelbart, men det er lite trolig at de vil vinne fram med dette kravet. Stemningen for oljeboring i Alaska ser ut til å blitt langt mer positiv det siste tiåret.