Arktiske oljebrønner skaper strid

De største optimistene håper at Arktis skal bli det nye olje-Yukon. Men veien til Alaskas olje har vært brolagt med rettssaker og ismasser.

Isen utenfor Barrow, Alaska

Isen ligger fortsatt tett og ikke langt fra land utenfor Barrow på nordtuppen av Alaska. Isen har tint ekstra sakte i år og det skaper problemer for den kommende prøveboringen.

Foto: Anders Tvegård / NRK
Anders Tvegård i Alaska
Foto: NRK

Oljeselskapet Shell skal i helgen starte boringen av to av verdens nordligste oljebrønner, i Tsjuktsjerhavet og Beauforthavet i det nordlige havgapet utenfor Alaska. En hel oljeverden følger spent med på utfallet mens naturvernere fortviler.

De kaller prøveboringen «et miljøfiendtlig eksperiment».

Frykten for olje på avveier

Både Tsjuktsjerhavet og Beauforthavet regnes for å ha et av klodens rikeste økosystemer. Både hval, sel og isbjørn har sine liv blant isflakene hvor oljerigger nå skal inn.

I mer enn 20 år har det vært forbud mot oljeleting og oljeboring i amerikanske farvann utenom i Mexicogolfen. Forbudet har sitt opphav i Alaska.

Forliset av «Exxon Valdez» i Prins William-sundet våren 1989 satte en kraftig støkk i nasjonen.

Ulykken regnes fortsatt som en av verdens største miljøkatastrofer. 33.000 tonn råolje lekket ut, sterk vind og høy sjø gjorde at oljen raskt spredte seg. 250.000 sjøfugl døde av oljeskader og de økonomiske og miljømessige konsekvensene var merkbare i området mange år etter forliset.

Utslippet fra oljetankeren var det største inntil boreriggen «Deepwater Horizon» eksploderte og sank utenfor kysten av Louisiana i april 2010. I rundt fire måneder strømmet oljen ut av brønnen på havbunnen mens man lette etter tetteløsninger. Ingen vet nøyaktig hvor mange tusen tonn olje som gikk rett i havet.

Endringene Bush-regjeringen hadde gjort i oljepolitikken ble lagt på is inntil man hadde tatt en ny runde på miljøbekymringene i områdene som var utpekt som nye leteområder.

Da Obama-regjeringen i november i fjor endelige bestemte seg, var Alaska ett av områdene som fikk ja til utforskning.

Beauforthavet og Tsjuktsjerhavet åpnes for såkalte «forskningsboring». Fiskerike Bristol Bay og den østlige delen av Beringsundet vil derimot forbli stengt.

Dermed kunne Shell og de andre selskapene fortsette der de slapp. Siste dom i et utall av rettssaker er nå også avsagt.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Exxon Valdez

«Exxon Valdez» blir tauet ut av Prins William-sundet 23. juni 1989. Forliset som skjedde nøyaktig tre måneder tidligere fikk store konsekvenser for amerikansk oljepolitikk.

Foto: Al Grillo / Ap

Tåke og orkan

Inntil nå har det britisk-nederlandske oljeselskapet brukt 25 milliarder kroner på lisenser, forberedelser og utstyr - før altså en eneste dråpe olje er hentet opp.

Oljeselskapet mener det er godt forberedt på de tøffe forholdene som venter.

Tsjuktsjerhavet og Beauforthavet er kjent for vind med orkans styrke, høy sjø, nærmest ugjennomtrengelig tåke og skiftende isforhold.

Shell viser til at de har lang erfaring fra det norske Ormen Lange-feltet, som betegnes som ett av verdens mest værharde gass- eller oljefelt. De mener også at de har en omfattende beredskap klar hvis noe skulle gå galt.

Selskapene som skal inn i de arktiske områdene av Alaska er nødt til å ha sin egen oljevernberedskap fordi det er så langt til den nærmeste største havnen, Dutch Habour

Miljøvernere hevder det uansett vil være umulig å fjerne olje fra ismassene hvis det skulle skje et utslipp.

Shell på sin side mener de skal klare å samle opp det meste av eventuell utslippsolje. Men selv innenriksminister Ken Salazar, som gav grønt lys i Alaska, har overfor amerikansk media måttet innrømme at ingen egentlig vet.

– Vi må være forberedt på det verste. Et ødeleggende oljeutslipp som i Mexicogolfen i 2010 vil skje før eller senere også i Arktis, sier Andrew Hartsig i interesseorganisasjonen «Ocean Conservancy» til NRK.

Skjær i sjøen

Opprinnelig var planene å bore fem brønner denne sommeren/høsten og fem brønner neste sommer. Nå er antallet redusert til to.

Både isen og teknologien har forsinket oppstarten.

Sen smelting av ekstra tykk is har gjort at «tidsvinduet» for prøveboring ble forkortet med en måned. Innen slutten av oktober må boremannskapene være ferdig, da starter nemlig ismassene å sige inn mot land igjen, og havet fryser til.

I tillegg har lekteren «Arctic Challenger» skapt problemer.

Den spesialbygd lekteren skal - hvis uhellet er ute - stanse eller begrense et oljeutslipp under ishavet.

«Arctic Challenger» ble først definert som en fast produksjonsplattform, men det gjorde også at den måtte tilfredsstille spesifikke krav for ekstremvær, som en såkalt 100 års-storm.

Det er vanskelig for et flytende fartøy å klare en slik storm, og det endte med at den ble omdefinert som en flyttbar offshoreinstallasjon, som «kun» skal tåle en 10 års-storm.

Men lekteren er fortsatt ikke ferdig. De siste justeringene og inspeksjonene foregår på spreng ved et verft i Bellingham, helt nord på vestkysten av USA.

Lekteren skal i utgangspunktet være på plass før de siste nødvendige tillatelsene for boringen blir gitt.

Men Shell skal visstnok være i dialog med innenriksdepartementet om å få starte operasjonen uten lekteren, noe det amerikanske miljødirektorat sterkt fraråder, ifølge lokalavisen Anchorage Daily News.

Verken oljeselskapet eller departementet vil kommentere hvor saken står overfor amerikansk media, men en talsmann for Shell uttalte for tre dager siden til nyhetsbyrået AP at de ikke kom til å stresse «avreisen» til «Arctic Challenger».

Imens venter to borerigger og forsyningsskip i Dutch Habour.

Der har den ene boreriggen skapt ytterligere problemer etter at det nylig viste seg at generatoren ikke klarer å innfri kravene i utslippstillatelsen som er innvilget.

Derfor har Shell bedt myndighetene midlertidig senke kravene for forurensende utslipp i år.

Det var heller ingen god forhåndsreklame for prosjektet da riggen «Nobel Discoverer» slet seg løs fra ankeret i havnen og fløt mot en mindre øy. Hendelsen er fortsatt under etterforskning.

Selskapet har også vært utsatt for en falsk reklamekampanje fra miljøvernere, som gikk sin nyhetsgang over store deler av verden. Hensikten var å sette fokus på den omstridte prøveboringen.

Greenpeace-aktivister forsøkte også å legge symbolske hindringer i veien for isbryteren «Nordica», da den tok fatt på turen fra Finland til USA. Selv har organisasjonen sendt sin isbryter «Esperanza» til området.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Greenpeace-aksjon mot Shells oljeboring i Alaska
Foto: HANDOUT / Reuters

Siste forsøk i retten

De fleste av miljøvernorganisasjonene har riktignok innsett at kampen mot den kommende prøveboringen nå i august er tapt.

I stedet retter de blikket mot neste sommer, og satser på at de når frem og får omgjort Shells boretillatelser innen da. 10 naturvernorganisasjoner har gått sammen om et nytt søksmål.

Retten i Anchorage må blant annet ta stilling til om miljøtillatelsene Shell har fått er gode nok.

I søksmålet heter det at «myndighetene fester sin lit til oljevernutstyr som ikke er prøvd ut i arktiske strøk».

Naturvernerne mener det amerikanske regelverket i det store og hele er for dårlig.

– Shell vil gjøre det de kan for å lete etter olje i Arktis, men det er statlige kontorer som regulerer oljeselskapene.

– Myndighetene må sørge for bedre forskning og overvåkning slik at bakgrunnsmaterialet blir bedre, de må identifisere og beskytte de viktigste økosystemene, og forbedre oljevernberedskapen slik at utslipp kan fjernes selv i Arktis, sier Andrew Hartsig.

Aktivistene krever også at permanent lovverk kommer på plass, slik at det ikke holder å gi midlertidige tillatelser til ulike prosjekter.

De mener også at rotet rundt utslippstillatelser som ikke kan oppfylles viser hvorfor oljebransjen ikke bør få slippe til i arktiske områder.

Oljeledningen Trans-Alaska

Kun en tredjedel av kapasiteten til oljeledningen Trans-Alaska utnyttes fordi oljeproduksjonen ved Prudhoe Bay, hvor anlegget ligger på land, er i ferd med å avta. Dersom strømmen av olje blir mindre enn i dag, risikerer innholdet å fryse i den sterke kulda og ledningen ødelegges. Derfor ser myndighetene frem til at olje fra havbunnen pumpes inn i ledningen.

Også ConocoPhillips er på plass i Alaska. De har i flere år produsert olje fra feltene i Prudhoe Bay, hvor anleggene ligger på land.

Men også de har leteblokker i Tsjuktsjerhavet. Mange av dem sammen med norske Statoil, som har vært på handletur i Alaska i to omganger.

En prøveboring for Statoils del vil først kunne komme i gang i 2014.

Obama-regjeringen vil auksjonere bort ytterligere letelisenser i Alaska, men først i 2016 og 2017. I mellomtiden skal det foretas vitenskaplige undersøkelser, både av den mulige effekten oljevirksomheten kan ha på dyreliv, og på sårbar arktisk natur.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt