Militærkupp i Niger møtt med fordømmelse

Soldater i Niger har avsatt landets president Mohamed Bazoum, kunngjorde oberst-major Amadou Abdramane på riksdekkende TV sent onsdag kveld.

Kunngjørelsen kom bare timer etter at president var meldt arrestert av sine egne livvakter på presidentkontoret.

Abdramane sier at «forsvaret og sikkerhetsstyrkene har bestemt seg for å sette en stopper for regimet du er kjent med».

– Dette følger den kontinuerlige forverringen av sikkerhetssituasjonen, den dårlige sosiale og økonomiske ledelsen, fortsatte han.

Torsdag, i 12-tiden norsk tid, kunngjør den nigerske hæren at de støtter statskuppet. Det melder Reuters.

Landets grenser er stengt

Landets grenser er stengt og det er innført nasjonalt portforbud, sa soldatene under TV-sendingen. Og alle av dens institusjoner er suspendert – de politiske partiene også.

Med ni soldater ikledd kamuflasje i ryggen, lest Abdramane opp kunngjørelsen.

Gruppen, som omtalte seg selv som «National Council for Safeguarding of the Country», advarte mot en internasjonal innblanding og mekling.

Det er ikke kjent hvor president Bazoum befant seg da kunngjørelsen ble lest opp, eller hvor vidt han har gått av som president.

Men landets utenriksminister Hassoumi Massoudou svarer at «vi [regjeringen] er de legitime myndighetene».

– Som fungerende regjeringssjef appellerer jeg til alle demokrater, til alle patrioter, om å beseire dette eventyret som bærer alle farene for landet vårt, skriver Massoudou på Twitter:

– Lenge leve demokratiet, lenge leve Niger.

Viktig for fransk atomkraft

Frankrike er Nigers tidligere koloniherre. Siden løsrivelsen i 1960 har Frankrike fortsatt å tette bånd til Niger.

Blant annet er det herfra Frankrike får omtrent halvparten av sine uranressurser. I et land der atomkraft står for 80 prosent av strømproduksjonen, kan viktigheten til disse ressursene neppe undergraves.

– Dersom dette skulle være i fare, vil det få store konsekvenser for Europa. Særlig med denne energikrisen som vi nå er inne i, sier Morten Bøås, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt og Afrika-ekspert.

Men Bøås tror kuppmakerne vil fortsette å samarbeide med Frankrike.

– Dette er etablerte karer fra den eldre garden Det er ikke i deres interesse å slutte å selge uran til Frankrike. De har ikke så mange andre å selge til. Men Frankrike vil nok være ganske pragmatiske også, analyserer Bøås.

Frankrike har i tillegg brukt Niger som en trygg base for å bekjempe terrorgrupper i Sahel-beltet i mange år.

– Vestlige aktører vil jo virkelig ikke at disse gruppene skal få overtaket, og til og med kanskje slå kloa i urangruvene, sier Bøås.

Fordømmer militærkuppet

– Jeg fordømmer på det sterkeste ethvert forsøk på å ta makten med makt og for å undergrave demokratisk styring, fred og stabilitet i Niger, skriver FNs generalsekretær António Guterres.

Han understreker at den avsatte presidenten har FNs støtte.

USAs utenriksminister Antony Blinken var raskt ute med en reaksjon etter kunngjøringen på TV i Niger. Han ber om at presidenten løslates umiddelbart og opplyser at landet følger situasjonen.

Også Blinkens motpart i Frankrike reagerer på urolighetene i Niger. Utenriksminister Catherine Colonna fordømmer «alle forsøk på å ta styringen med makt» i Niger.

Den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas fordømmer det den som et kuppforsøk betegnet onsdag ettermiddag, og krever at president Bazoum blir løslatt straks og uten betingelser.

Historisk maktoverdragelse

Bazoum ble innsatt i 2021 i det som var en historisk fredelig maktoverdragelse – i et av Afrikas fattigste og mest kupp-utsatte land.

Vestafrikanske Niger er et av de mest ustabile landene i verden.

Det har vært fire statskupp siden løsrivelsen fra Frankrike i 1960 og et betydelig antall kuppforsøk.'

Norsk bidrag i Niger

Siden 2014 har Norge bidratt til å trene opp afrikanske sikkerhetsstyrker og militære ledere fra land i Sahel-regionen – også i Niger.

Militærøvelsene gikk under navnet «Flintlock» – en antiterror-øvelser ledet av USA.

Ifølge Forsvaret var øvelsene «bidrag til kapasitetsbygging av regionale sikkerhetsstyrker» i aktuelle afrikanske stater. Og Norge skal ikke ha bidratt med våpen, utstyr eller ammunisjon til de lokale afrikanske sikkerhetsstyrkene.

I 2022 deltok Norge sammen med USA, Frankrike, Storbritannia, Canada og Nederland i de afrikanske landene Kamerun, Elfenbenskysten, Ghana – og Niger.

Tre militærkupp

De samme militære ledere og sikkerhetsstyrker som fikk opplæring gjennom «Flintlock», har senere gjennomført tre militærkupp.

• I januar 2022 tok Paul-Henri Sandaogo Damiba makten i Burkina Faso gjennom et militærkupp. Damiba deltok i «Operation Flintlock» fra 2010 til 2020, ifølge The Intercept.
• I mai 2021 tok Assimi Goïta makten i Mali. Han hadde deltatt med sine spesialstyrker i «Operation Flintlock» ifølge The Washington Post.
• I september 2015 tok Gilbert Diendéré makten i Burkina Faso gjennom et statskupp. Han var også blitt trent gjennom Flintlock-programmet, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

I fjor kritiserte Rødt den norske regjeringen for at norske spesialstyrker (FST), som består av Forsvarets Spesialkommando og Marinejegerkommandoen, for å ha trent opp kuppmakere.

– Dette handler ikke om spesialsoldatene som blir sendt til Afrika, og som utfører det oppdraget de har fått. Det handler om politikerne som sender dem dit og konsekvensene det får, sa daværende Rødt-leder Bjørnar Moxnes til NRK.