Rødt hevder norske soldater har trent opp afrikanske kuppmakere

Militærøvelsene som det har oppstått strid om går under navnet «Operation Flintlock». De har blitt avholdt over flere år i ulike afrikanske land. Dette er antiterror-øvelser ledet av USA.

Ifølge Forsvaret er øvelsene «bidrag til kapasitetsbygging av regionale sikkerhetsstyrker» i aktuelle afrikanske stater.

Rødt krever nå at Norge ikke lenger skal delta med militært personell under antiterror-øvelsene.

– Det er en skandale at norske regjeringer drar Norge inn i sånne militære eksperimenter uten å informere befolkningen og Stortinget. Vi har gjennom disse militære bidragene bidratt til tre militærkupp i afrikanske land. Norske soldater er blitt misbrukt av militære ledere som har innført diktatur. Vi blir i tillegg utnyttet av USA som vil skaffe seg kontroll i Sahel-området.

Det sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Forsvarsminister Enoksen avviser påstandene fra Rødt-lederen. Han bekrefter samtidig at Norge vil delta i årets øvelse. Den finner sted om noen uker.

– Uttalelsene fra Moxnes er en form mistenkeliggjøring av motivene til USA, en av våre nærmeste allierte, som jeg ikke er enig i. Dette er en påstand som får stå for Moxnes sin regning, sier Enoksen.

Tre militærkupp

Rødt-lederen mener det er en helt gal beslutning å fortsette norsk deltakelse i militærøvelsene i Sahel-regionen.

– Det er alarmerende at forsvarsministeren avviser kritikken. Det norske forsvaret skal forsvare Norge. Vi skal ikke hjelpe USA med å trene opp generaler til å ta over makten i sine hjemland gjennom militærkupp, sier Bjørnar Moxnes.

Moxnes peker på tre militærkupp i Sahel-regionen i perioden fra 2015 til i dag.

De skal være utført av militære ledere og sikkerhetsstyrker som hadde fått opplæring gjennom «Operation Flintlock». Der trente de sammen med styrker fra Norge og andre vestlige land.

• I januar 2022 tok Paul-Henri Sandaogo Damiba makten i Burkina Faso gjennom et militærkupp. Damiba deltok i «Operation Flintlock» fra 2010 til 2020, ifølge The Intercept.
• I mai 2021 tok Assimi Goïta makten i Mali. Han hadde deltatt med sine spesialstyrker i «Operation Flintlock» ifølge The Washington Post.
• I september 2015 tok Gilbert Diendéré makten i Burkina Faso gjennom et statskupp. Han var også blitt trent gjennom Flintlock-programmet, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Senere i artikkelen svarer forsvarsminister Odd Roger Enoksen på påstandene om norsk opptrening av militære kuppmakere. Han er enig i at det oppstår vanskelige dilemmaer under slike oppdrag.

«Operation Flintlock»

Flintlock-øvelsene har holdt på siden 2005. Norge var første gang til stede med observatører i 2013. I 2014 ble det sendt soldater fra de norske spesialstyrkene. De deltok aktivt i øvelsene.

Det er de amerikanske styrkene i Afrika, United States Africa Command, som er ansvarlig for øvelsesopplegget. Under flere av øvelsene har mer enn 30 land deltatt med spesialstyrker. Grovt sett er halvpartene vestlige land, de øvrige afrikanske.

Ifølge USA er øvelsene en del av et pågående arbeid for å skape stabilitet i den sårbare Sahel-regionen, og i enkelte av nabolandene.

Her finnes noen av verdens fattigste stater hvor terrororganisasjoner bygger seg opp. Det gjelder land som Mali, Tsjad, Nigeria, Niger, Burkina Faso og Mauritania.

Gjennom «Operation Flintlock» skal de afrikanske statenes egne spesial- og sikkerhetsstyrker bli i stand til å bekjempe terrorgrupper som Boko Haram, IS og Al Qaida. Ved å trene sammen med styrker fra vestlige land, som Norge, vil de afrikanske spesialsoldatene øke sin militære kompetanse.

– Dette er viktig for Norge. Vi får trene sammen med våre allierte under klimatiske og kulturelle forhold som vi kan møte under eventuelle fremtidige militæroperasjoner i dette området. Vi skal samtidig bygge opp kompetansen til lokale styrker som kan bekjempe ekstremistgruppene. Det er viktig. Ekstremister truer også Europa, sier Enoksen.

– Bør Norge fortsette å delta i «Operation Flintlock», også etter årets øvelse?

– Regjeringen vil ha større fokus på FN-oppdrag. Jeg mener det er vesentlig å få øvd og bli kjent i land hvor det kan være aktuelt å bidra i FN-operasjoner. Det må skje før man eventuelt skal gå inn i en konkret operasjon. Jeg mener derfor dette bør videreføres, sier Enoksen.

Han presiserer samtidig at han ikke endelig kan slå fast fast hva som skjer videre med en eventuell norsk deltakelse.

– Det vil bli en vurdering fra gang til gang.

Tok forholdsregler

NRK er kjent med at det fra norsk side har blitt tatt enkelte forholdsregler før militært mannskap har blitt sendt til øvelsene.

Det skal ha kommet klare instruksjoner på at Norge ikke skulle bidra med våpen, utstyr eller ammunisjon til de lokale afrikanske sikkerhetsstyrkene.

Det skulle kun handle om å overføre kompetanse.

Det skal likevel ha vært bred enighet om at Norge skulle bidra i øvelsene.

– Å vende ryggen til sikkerhetsutfordringene til sikkerhetsutfordringene i Sahel-regionen, er ikke et alternativ, sier Enoksen.

Enoksen presiserer at dette er øvelser der formålet er å trene lokale styrker i å samvirke med NATO og amerikanske styrker. Slik skal de stanse voldelig ekstremisme, vokte landegrensene og beskytte befolkningen.

Kun 10 land er med

Flintlock 2022 ser ut til å være kraftig nedjustert fra de siste årene. Kun 400 soldater fra 10 land er med i år i.

I år deltar Norge sammen med USA, Frankrike, Storbritannia, Canada og Nederland. Antall afrikanske land er også langt færre enn tidligere. Kun Kamerun, Elfenbenskysten, Ghana og Niger deltar.

I 2020 var det 1600 soldater med fra 30 land i 2020.

Krever redegjørelse

Rødt-leder Bjørnar Moxnes varsler at saken vil komme opp i Stortinget. Partiet vil også kreve en redegjørelse fra forsvarsminister Odd-Roger Enoksen (Sp).

– Dette handler ikke om spesialsoldatene som blir sendt til Afrika, og som utfører det oppdraget de har fått. Det handler om politikerne som sender dem dit og konsekvensene det får, sier Moxnes

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen forteller at norsk deltakelse i «Operation Flintlock» er avklart med Stortinget.

Samtidig ser han flere utfordringer med å sende norske spesialsoldater til ustabile, afrikanske land.

Det å trene opp, og øve sammen med, lokale sikkerhetsstyrker kan få en bakside.

– Det er helt åpenbart en utfordring. Vi kan dessverre aldri ha noen garantier for at kompetansen de militære får fra oss ikke misbrukes. Samtidig har vi et ansvar. Vi må forsøke å bedre situasjonen og redusere terrortrusselen i disse landene. Vi må ta den risikoen, sier Enoksen.

Han presiserer også at Norge gjennom sin militære deltakelse overfører verdier til de lokale styrkene som på sikt vil være positive.

– For soldater i kampsituasjoner handler det om å følge menneskerettighetene, militæretikken og forstå krigens regelverk. Blir de lokalene styrkene noen gang brukt så er jo håpet der at de også tar med seg noe av det vi ser på som norske, militære verdier, sier Enoksen.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes er ikke fornøyd med svaret fra statsråden.

– Disse forklaringene holder ikke for oss. Det må komme på bordet hva Norge har bidratt med for at disse militærkuppene i Sahel-regionen kunne gjennomføres. Alt skal frem for Stortinget, sier Moxnes.