Merkel får skylda for fransk egotripp

Opposisjonen i Tyskland mener landets Libya-håndtering og brudd med sine NATO-partnerne nærmer seg katastrofe. Men tyskerne får skylda som franskmenn burde få, mener NRKs utenrikskommentator Gro Holm.

Angela Merkel, David Cameron og Nicolas Sarkozy

Forbundskansler Angela Merkel, statsminister David Cameron og president Nicolas Sarkozy under dagens EU-møte i Brussel.

Foto: JOHN THYS / Afp

Tyskland har stilt seg helt på sidelinjen i det internasjonale samfunnets inngripen i konflikten i Libya.

Nein und nein

Da FNs sikkerhetsråd forrige fredag skulle stemme over resolusjon 1973 som åpner for en militæraksjon for å beskytte sivile, avholdt Tyskland seg fra å stemme sammen med Kina, India, Brasil og Russland.

Avholdenheten kom etter et kraftig fransk og amerikansk diplomatisk press for at ingen av de fem nasjonene skulle stemme nei og dermed legge ned veto.

Tyskland har sammen med Tyrkia - som også har vært kraftig imot en innblanding i interne libyske forhold - siden blokkert for at NATO overtar den praktiske ledelsen av operasjonen som nå pågår.

For to dager siden gav forsvarsminister Thomas de Maiziere beskjed om at landet trekker ut sine marinefartøy som er under NATO-kommando i Middelhavet.

Forsvarsministeren sier regjeringen ikke ønsker at skipene skal delta i håndhevingen av våpenembargoen - som den første FN-resolusjonen 1970 gav grønt lys for.

Tyrkia derimot har etter møter med NATOs militære øverstkommanderende bestemt seg for å bidra med fire marinefartøy og en ubåt for til patruljeringen utenfor Libya.

I går gav de Maiziere beskjed om at også all tysk besetning på NATOs AWACS-fly som patruljerer i Middelhavet, trekkes tilbake.

AWACS står for Airborne Warning and Control System og disse svært avanserte overvåkingsflyene skal inn for å overvåke luftrommet over Libya.

Tyskland ønsker ingen befatning med noe som helst som kan knyttes til militæroperasjonen i Libya.

,

Thomas de Maiziere

Forsvarsminister Thomas de Maiziere.

Foto: Michael Sohn / Ap

NATOs hovedbase for AWACS-flyene ligger i Tyskland.
Vel en tredjedel av den militære arbeidsstokken som arbeider med og bemanner AWACS'ene, er tyske. Tyskerne er derfor klar over at man skaper et problem når tysk nøkkelpersonell trekkes ut.

Derfor sender Tyskland 300 luftforsvarsoffiserer til Afghanistan for å bidra til AWACS-oppdrag der.

Mens USA omdirigerer offiserer med tjenestested Afghanistan til Libya-oppdrag, for å erstatte tyskerne.

Tyskland avslo senest i fjor å bidra med personell til AWACS-flyene som gjør tjeneste i Afghanistan.

Krumspring

Forsvarsminister Thomas de Maiziere nekter å kalle byttet «politisk kosmetikk».

Ministerens begrunnelse er at hvis tyske offiserer bemanner AWACS-flyene som nå skal patruljere over Libya, er dette en endring som krever godkjennelse fra den tyske nasjonalforsamlingen.

- Fordi vi ikke deltar i militæroperasjonen i Libya, er ikke dette naturlig, sier han til tysk radio.

- Men vi ønsker å vise solidaritet med NATO, og dette letter presset på NATOs samlede ressurser.

«Pervers logikk»

AWACs fly

Det er denne jobben Tyskland ikke ønsker at tyske offiserer skal gjøre.

Foto: ALAIN JOCARD / Afp

Opposisjonen er ikke imponert over krumspringet.

- Det er en pervers logikk - å trappe opp engasjementet i Afghanistan fordi man ikke ønsker å engasjere seg i en krig i Libya, sier utenrikspolitiske talsmann Wolfgang Gehrcke for venstrepartiet Die Linke.

Tidligere utenriksminister Joscha Fischer (De Grønne) mener Tyskland er i ferd med å miste all troverdighet i FN og i Midtøsten. Han mener landet burde stemt for begge FN-resolusjonene, og at tyskernes mangeårige ambisjon om et fast sete i FNs sikkerhetsråd, er i ferd med å munne ut i ingenting.

Den tidligere tyske forsvarssjefen Klaus Naumann, mener Tyskland har gjort ambisjonene om en samordnet og felles utenrikspolitikk i EU om til en farse.

Stemningen innad i regjeringspartiene er ikke noe særlig bedre.

Lederen av utenrikskomiteen i den tyske Forbundsdagen, Ruprecht Polenz fra forbundskansler Angela Merkel eget Kristeligdemokratiske parti, kaller det som skjedde i FNs sikkerhetsråd «et katastrofalt signal», ifølge Der Spiegel .

Andre hevder det som nå skjer i regjeringskontorene i Berlin, er pinlig overfor alliansepartnerne i NATO.

NATOs AWACs fly

Ett av NATOs AWACs fly som skal settes inn i luftrommet over Libya står foreløpig på en fransk flybase utenfor Marseille.

Foto: ALAIN JOCARD / Afp

Ledes fra Tyskland

Ironisk nok ledes den pågående militæroperasjonen mot Libya nettopp fra Tyskland. USAs Afrika-kommando, som inntil videre holder i trådene, har fast base i Stuttgart.

Men en endelig kommandostruktur for operasjonen i Libya skal være i ferd med å ta form, ifølge hva en diplomat forteller til nyhetsbyrået AFP.

Den daglige operasjonelle kommandoen skal styres fra NATOs base i Napoli, håndhevingen av flyforbudssonen skal koordineres fra Poggio Renatico i Nord-Italia mens NATOs strategiske hovedkvarter SHAPE, i Mons i Belgia skal ha det overordnede ansvaret for alle militæroperasjonene.

Men diskusjonene er langt i fra ferdig, og fortsetter ved NATO-hovedkvarteret i Brussel.

Og til helgen er det valg

NRKs utenrikskommentator Gro Holm peker på en blanding av utenrikspolitiske og innenrikspolitiske motiver som årsak til den sterke tyske Libya-motstanden.

Gro Holm

NRKs utenrikskommentator Gro Holm.

Foto: Ekroll, Anne Liv / Anne Liv Ekroll, NRK

- Tyskland har - på grunn av sin fortid - vært svært avholdne i å delta i internasjonale militæroperasjoner. Og tyske velgere reagerer vanligvis med motstand når det gjelder slike engasjementer.

- Forbundskansler Angela Merkel og hennes regjering har reagert utifra denne refleksen. De forventer at det er en motstand i befolkningen, og innenrikspolitisk har de ikke råd til å trosse dette.

- For til helgen er det lokalvalg i delstaten Baden-Württemberg, som tradisjonelt har stemt kristeligdemokratisk.

- Regjeringspartiene ligger svært dårlig an, og taper de makten i Baden-Württemberg endres sammensetningen i Forbundsdagen, og flertallet de har hatt til nå, kommer til å gå tapt.

- Regjeringen er derfor sårbar før valget. Men standpunktet har ført til en polarisering i tysk politikk, hvor det er venstresiden som nå presser på for bruk av militærmakt.

- Dette overbeviser nok Merkel - paradoksalt nok - at regjeringen har tatt et riktig standpunkt, sier Holm.

Merkel får skylda Sarkozy skulle hatt

Tyskland sitter også igjen som syndebukk for splittelsen man nå ser i NATO sammen med Tyrkia.

- Det tyske standpunktet bidrar til en splittelse som man uansett ville fått i NATO. Og det er ikke Tyskland, men Frankrike, som er hovedårsak til denne splittelsen, sier Gro Holm.

- Frankrike fikk gjennom saken i hurtigtogsfart når det først løsnet, og de informerte sine allierte svært dårlig under Paris-møtet sist lørdag. Ingen visste at franske fly allerede var på vingene og på vei til å slippe de første bombene over Libya, sier Holm.

Den franske presidenten Nicolas Sarkozy godkjente også - før andre statsledere knapt hadde rukket å tenke tanken - opposisjonens Overgangsråd som det libyske folks legitime representanter.

Frankrike var «helt på hæla» når det gjaldt revolusjonene i Tunisia og Egypt, og forsøker nå å reise den politiske kjerringa med Libya. Sarkozys navn runger da også blant folket i Benghazi. Det er han som er Vestens foreløpige helt.

- Frankrike skyver Den arabiske liga foran seg, når de først argumenterte for at den militære kommandoen burde ligge utenfor NATO av og deretter nå argumenterer for å holde den politiske styringen med operasjonen utenfor NATO av hensyn til de arabiske meddeltakerne.

- Det er en sterk følelse i NATO-sammenheng at Frankrike og president Nicolas Sarkozy bruker denne konflikten til å markere seg av innenrikspolitiske hensyn, og at de er villig til å ofre hensynet til samholdet i NATO for dette.

- Så det er mer Frankrikes hardkjør enn Tysklands motstand som er nå årsaken til problemene i NATO, sier Gro Holm.

Storkar i verden

Frankrike er opptatt av å spille en stor og sentral rolle i internasjonal politikk.

- Men de ønsker å gjøre dette på en måte som sikrer landet størst oppmerksomhet. Og nå utnytter franskmennene også det faktum at USA har nølt og heller ikke ønsker å sitte i førersetet når det gjelder Libya, sier NRKs utenrikskommentator.

Angela Merkel og Guido Westerwelle

Forbundskansler Angela Merkel og utenriksminister Guido Westerwelle har begge innenrikspolitiske bekymringer.

Foto: ODD ANDERSEN / Afp
Nicolas Sarkozy og Alain Juppe

President Nicolas Sarkozy og utenriksminister Alain Juppé tok den internasjonale ledelsen.

Foto: IAN LANGSDON / Afp

- Storbritannia er på sin side redd for at Frankrike skal få for sterk styring. Nasjonene har tradisjonelt konkurrert om innflytelsen i Nord-Afrika og jo mer styring NATO har, jo enklere er det å holde Frankrike i sjakk.

- Men det er tyskerne som nå sitter i saksa, fordi de har vært motstander av at NATO skal brukes til militæroperasjonen, men av andre grunner enn Frankrike, sier Holm.

- Det er likevel ingen tvil om at Tyskland går veldig langt i sin motstand, lengre enn Tyrkia, når de også nekter å la skipene i Middelhavet inngå i håndhevelsen av våpenembargoen, sier Holm.

Krangelen svekker EU

Tyskerne får ikke bare skylda for splittelsen i NATO. De klandres også for at EUs nye utenrikstjeneste er fullstendig spilt på sidelinja når det gjelder Libya.

I stedet har man fått solospill fra unionens stormakter: Storbritannia, Frankrike og Tyskland - to veldig for og én veldig imot.

- Den tysk-franske konflikten har gjort det vanskelig for EU å snakke med en utenrikspolitisk stemme, og dette bidrar til å svekke EU som utenrikspolitisk aktør.

- Dermed mister man den muligheten som den amerikanske tilbakeholdenheten gav EU til å kunne sette seg i førersetet. EUs utenrikspolitiske sjef Cathrine Ashton er dessuten altfor svak til å tvinge tyskerne og franskmennene til å snakke med en stemme, sier Holm.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt