Franske jernbanearbeidere har vedtatt å streike to av fem dager i uken frem til 28. juni.
På tirsdag var nesten annenhver ansatt i SNCF borte fra jobben, og kun 12 prosent av SNCFs tog gikk som normalt.
Slik blir det også onsdag, hvor jernbaneselskapet opplyser at kun 1 av 7 høyhastighetstog og 1 av 5 regiontog vil gå som normalt. Enkelte ruter til Nederland, Belgia, Tyskland og Storbritannia blir også rammet, men ikke i samme grad.
Streiken rammer mange tusen reisende, som har toget som sitt fremkomstmiddel til og fra jobb. Mange gir uttrykk for sterk fortvilelse over hvordan hverdagen rammes og en togtur som normalt tar 45 minutter vil kunne ta over 3 timer.
De få togene som gikk var overfylt og det ble nærmest en desperat kamp om å komme med. Busser var svært overfylt og inn og ut av de store byene var det rekordlange køer.
- Les:
SNCF-arbeidere i Lyon marsjere i gatene etter at de hadde forlatt arbeidsstedet.
Foto: Jeff Pachoud / AFPVil spare og konkurranseutsette
Jernbanearbeiderne streiker mot planene president Emmanuel Macron har for det statlige jernbaneselskapet med rundt 150.000 ansatte.
Presidenten har varslet innsparinger og omstruktureringer i SNCF, i likhet med andre deler av offentlig sektor.
Regjeringen hevder at den franske statsbanen har et kostnadsnivå på driften som er 30 prosent høyere enn sammenlignbare europeiske jernbaneselskaper.
Arbeiderne ved SNCF har vedtatt å streike to av fem dager frem til og med 28. juni. De rødmerkede dagene i kalenderen er de planlagte streikedagene.
Presidenten og regjeringen mener SNCF må bli mer konkurransedyktig fordi EU åpner for større konkurranse innen togsektoren. Målet er å åpne det franske tognettet for konkurranse i 2020.
Går regjeringens foreslåtte endringer gjennom, vil det være den største endringen for SNCF siden jernbaneselskapet ble nasjonalisert på 1930-tallet, ifølge France24.
- Les:
Utmattelseskrig
De ansattes fagforeninger frykter at omstruktureringen er første steg i en privatisering og nedbygging av selskapet.
Den planlagte langstreiken betegnes som en «utmattelseskrig» mellom arbeiderne og presidenten, gitt at det mest sannsynlig blir togkaos i tre måneder sammenhengende. Streikedagene vil også gi følgekonsekvenser for de dagene det ikke streikes.
Det betyr at franske togreisende kan få en streikevår som er på linje med 1995, hvor togene i dager og uker stod bom stille i likhet med store deler av det franske arbeidslivet. Da var det en foreslått pensjonsreform som skapte bråk.
Fagforeningen CGT, som organiserer størsteparten av de SNCF-ansatte, presset på med streiker og demonstrasjoner. Det endte med at reformforslagene ble trukket. Trakk seg gjorde også statsminister Alain Juppé, og president Jacques Chirac måtte tåle et ydmykende nederlag.
Den nåværende regjeringen og presidenten har invitert fagforeningen og SNCF-ansatte til såkalt samråd. De ansatte holder fast på at det må bli forhandlinger.
Også ansatte i Frankrikes renovasjon-, el- og energi-sektorer ventes å streike i vår. Studenter, pensjonister, lærere og helsearbeidere har allerede vært ute i gatene med sine protester mot presidentens reformer.
Macron på sin side sier at hans mål er å gjøre Frankrike mer konkurransedyktig og at han ble valgt på dette budskapet.
Slik trengsel er det ventet å bli på to av ukens dager frem til 28. juni.
Foto: Ludovic Marin / AFP
