NRK Meny
Normal

Hvorfor er det så mange streiker i Frankrike?

BRUSSEL (NRK): Tåregass og røykskyer fra brennende bildekk har hengt over franske byer og tettsteder denne uka. Radikale fagforeninger er villige til å gå langt for å stoppe en upopulær lov. Franskmenn har lange tradisjoner i å streike.

Tåregass og demonstranter

Tåregassen drev i gatene i Paris torsdag i forbindelse med en demonstrasjon mot de nye arbeidslovene.

Foto: Charles Platiau / Reuters

Fotografen så på meg med en bekymret mine. Foran oss på motorveien sørover i Belgia sto vogntogene bom stille i en endeløs kø og sperret begge kjørefeltene. De protesterte mot en ny veiavgift, og dette var på ingen måte den første dagen.

Husk vi er i Wallonia, den franske delen av Belgia og folk her har den samme mentaliteten som franskmenn, sa fotografen.

Takket være inngripen av politiet fikk vi manøvrert oss videre mot Luxembourg som var målet. Men etter endt reportasje-oppdrag på veien hjem, støtte vi på stillestående lastebiler igjen og vi måtte langt ut på landsbygda for finne veier som ikke var sperret.

Streik, vold og brennende bildekk

Belgia har hatt en livlig streikevår, men overgås av Frankrike der aksjonistene har hatt det usedvanlig travelt de siste tre månedene.

Streikene og da særlig i transportsektoren har avløst hverandre og hatt til dels meget voldelige innslag i kjent fransk stil. Brennende bildekk er vanlig takst, men også biler blir satt fyr på og gir assosiasjoner til krigslignende tilstander.

Opprørspolitiet settes gjerne inn når de såkalte «casseurs»" er på ferde, voldelige aktivister som slutter seg til marsjene, kaster stein og flasker mot politiet og knuser butikkvinduer før det ender opp i et realt basketak. 1500 er arrestert de siste ukene og hundrevis av politi er blitt skadet i sammenstøt med demonstranter.

Denne uka er muligens den verste så langt i Frankrike. Den radikale og til dels militante fagforeningen CGT har blokkert raffineriene med den følgen at mange bensinstasjoner har gått tomme for drivstoff.

Allerede onsdag måtte myndighetene starte å ta av sine strategiske oljelagre som varer i fire uker. Mangelen på drivstoff rammer utkjøring av matvarer til butikkene. Får vi ikke levert varene, kommer Frankrike til å knele, sier en logistikksjef.

Torsdag fortsatte streikene ved atomkraftverkene som forsyner Frankrike med tre firedeler av energibehovet. På toppen av dette har store deler av togtrafikken vært lammet på grunn av streik.

Og i Le Havre troppet 10.000 havnearbeidere opp foran rådhuset med røde flagg, fyrte av røykbomber og opptrådte truende mot tilskuere. En demonstrant urinerte på ordførerens dør, ifølge nyhetsbyrået Ap.

Maskert demonstrant

En maskert demonstrant under sammenstøt med politiet i Nantes i forrige uke.

Foto: JEAN-SEBASTIEN EVRARD / AFP

Mer streik under fotball-EM

Og om 14 dager starter EM i fotball og et er ventet to millioner besøkende til Frankrike. Og det er allerede varslet såkalte rullerende streiker på Paris Metroen den 10. juni, samme dag som mesterskapet har åpningskamp.

– Vi gir oss ikke før lovforslaget er trukket tilbake, sier lederen i CGT, Phillippe Martinez.

På spørsmål om fagforeningen er villig til å forstyrre den store fotballfesten svarer han at Regjeringen fortsatt mulighet til å stoppe klokka og dermed er alt OK.

Omstridt lov

Og loven alt dreier seg om og som har satt Frankrike på hodet, er en reformlov for arbeidslivet.

Frankrike er kjent for sine rigide lover som ifølge næringslivet er årsaken til at landet mangler konkurransekraft. Arbeidsledigheten er på 10 prosent, og den økonomiske veksten er laber.

Derfor jublet arbeidsgiverorganisasjonene da den franske sosialistregjeringen i fjor fremmet en ny reformlov for arbeidslivet, Loi de Travail eller også kjent som El Khomri-loven etter den franske arbeidsministeren.

Jeg møtte en av sjefene i Frankrikes svar på NHO for en måneds tid siden, og han beklaget seg fordi Regjeringen etter hans mening hadde gitt etter for press fra fagbevegelsen og radikale studenter.

Loven er blitt uthulet og gir ikke arbeidsgiverne den fleksibiliteten de trenger for å tørre å ansette flere, mente han.

De som er imot loven mener den fortsatt må trekkes tilbake helt. Arbeidsgiverne får friere hender til å ansette og ikke minst sparke folk. Og et flertall av franskmennene er også imot loven.

Men Regjeringen er tydelige. Det er ikke CGT som lager lovene, sier statsminister Manuel Valls.

Selv om han åpner døren for «forbedringer» som han kaller det.

Fagforening med bånd til Kommunistpartiet

Philippe Martinez (t.v.)

Generalsekretær i fagforeningen CGT, Philippe Martinez (t.v.) under en demonstrasjon fredag.

Foto: Gonzalo Fuentes / Reuters

Dermed tyder det meste på at streikene vil fortsette fram mot sommeren. Selv den venstreorienterte avisen Liberation skrev på førstesiden: kan CGT stanse Frankrike?

CGT er Frankrikes nest største fagforening med om lag 700.000 medlemmer og har historisk hatt tette bånd til det franske kommunistpartiet.

CGT er kompromissløse og denne uka la de seg også ut med pressen i Frankrike. De sørget for at de fleste franske avisene ikke kom ut fordi de nektet å trykke et opprop fra lederen i CGT der Regjeringen ble oppfordret til å trekke Arbeidsloven tilbake.

– Et skandaløst forsøk på å kneble pressefriheten, skrev en redaktør.

Mer streik i Frankrike enn i andre land?

Men streiker franskmenn mer enn andre sammenlignbare land?

Ikke statistisk sett, ifølge forskere. Men når de gjør er spares det ikke på virkemidlene for å få skape drama og få maksimal oppmerksomhet i mediene.

Ifølge forskere er streikene ofte korte (24 timer) og lokale. Men å gå til streik har lange tradisjoner: I Frankrike fikk folk streikerett 20 år før de fikk retten til å organisere seg.

De fleste nordeuropeiske land har et system der partene forhandler først før det eventuelt ender i arbeidskonflikt.

I Frankrike er det gjerne maktkamp først der partene markerer styrke for eksempel ved å streike før de setter seg ved forhandlingsbordet. Og aksjonene følger gjerne forhandlingene.

Andre peker på at franskmenn har tradisjoner helt tilbake til revolusjonen i 1789 om at borgerne sier ifra og tar til gatene når de er misfornøyd med noe.

Under 10 prosent medlem i fagforening

Forrige uke ble jeg selv rammet av streik da jeg skulle ta toget fra Nice til Cannes under filmfestivalen. Vi ble flådd av en grådig drosjesjåfør som visste å ta seg godt betalt når togene sto. Men allerede på kvelden fikk vi tog på tilbaketrekningen.

Tore Tollersrud / NRK

Fagforeningene gjør mye vesen av seg, men er ikke store i antall. Under ti prosent av den franske arbeidsstyrken er fagorganisert. Den pågående streiken i togselskapet SNCF hadde denne uka 10 prosent oppslutning blant de ansatte.

Forrige uke ble jeg selv rammet av streik da jeg skulle ta toget fra Nice til Cannes under filmfestivalen. Vi ble flådd av en grådig drosjesjåfør som visste å ta seg godt betalt når togene sto. Men allerede på kvelden fikk vi tog på tilbaketrekningen.

Selv om vanlige folk rammes hardt av aksjonene er de fleste franskmenn sympatisk innstilt overfor «les Grèves» (streikene). Streikene ses på som et nødvendig onde for oppnå et større gode, sier forskeren Stephane Sirot.

Belgia: politimesteren slått ned

Frankrike er nok streikeland nummer 1 i Europa for tiden, men Belgia kommer godt etter. Denne uka hang et helikopter i lufta over Brussel og jeg trodde at nye anslag mot mistenkte terrorister var på gang.

Men det handlet om streik. 60.000 protesterte i Brussel mot Regjeringens forslag om mer fleksible arbeidsuker opp til 45 timer.

Voldsbruken står ikke tilbake for Frankrike og under demonstrasjonen ble selveste politimesteren som jaget folk med pepperspray, selv slått ned. Politiet hevnet seg ved å publisere bilde av gjerningsmannen som raskt ble arrestert.

Her har fengselsbetjentene streiket i tre uker mot det de mener er uverdige forhold i fengslene. Konsekvensen er at en del fanger ikke har vært ute til lufting i like lang tid.

Og et er nasjonal togstreik som er hundre prosent effektiv i det sørlige og fransktalende Wallonia og knapt merkbar i Flandern.

«Nå går ting bedre»

Kraftige konfrontasjoner i forbindelse med innføring av reformer i arbeidslivet er ikke noe nytt i Frankrike.

Det gikk hett for seg også da den konservative presidenten Nicolas Sarkozy i 2010 fikk hevet pensjonsalderen fra 60 til 62 år. Også den gangen ble oljeraffineriene blokkert og politiet ble brukt til å åpne portene.

Det er ikke like lett virkemiddel å bruke for den nåværende sosialistregjeringen. De kraftige streikene og de kraftige protestene mot den nye Arbeidsloven i ferd med å bli et mareritt for president Hollande.

Målet for regjeringen var å lansere slagordet «Nå går ting bedre» i mai og juni selv om 70 prosent av velgerne er uenige i det.

Posisjonene synes fastlåste, hverken Regjeringen eller fagbevegelsen vil gi etter. Seinest fredag sendte fagorganisasjonene ut oppfordringer ti medlemmene om å trappe opp aksjonene.

Mye tyder på at lukten av brente bildekk kommer til å merkes i mange franske byer og tettsteder framover.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt