I en leilighet på Frogner i Oslo sitter en mann som har fått asyl i Norge på grunn av polske domstolsreformer.
Rafal Gawel er siktet for økonomisk mislighold i Polen, men Norge mener han ikke vil få en rettferdig rettssak i sitt hjemland. Derfor blir han ikke utlevert til Polen.
Det er en av konsekvensene av at Polen forsøker å sette EU-retten til side. I Warszawa skal domstolen i dag avgjøre om Polen kan bruke sin egen grunnlov for se bort fra EU-retten.
Det vil i så fall være historisk.
Rafal Gawel utleveres ikke til Polen, UDI har ikke tiltro til at rettssaken mot ham vil være politisk uavhengig.
Foto: Czarek Sokolowski / AP– En «såkalt» domstol
Deler av den polske befolkningen har mistet troen på at landets høyeste domstol vil dømme rettferdig.
Problemet er at dommerne som sitter der har blitt valgt ut ifra hva slags politiske holdninger de har. Domstolen er dermed ikke lenger uavhengig.
– Vi vet at avgjørelsen til domstolen kommer til være politisk og ikke rettslig, sier Maciej Taborowski på det polske sivilombudsmannskontoret.
– 14 av de 15 dommerne som sitter i Forfatningsdomstolen har blitt utnevnt av den sittende regjeringen. Flere av de har vært politikere i regjeringspartiet og ikke skjult sine politiske synspunkter om den gjeldende saken, sier Taborowski.
– EU-flagget er en vaskefille
Dommeren som leder Forfatingsdomstolen i denne saken er Krystyna Pawlowicz. Hun har tidligere vært parlamentsmedlem for regjeringspartiet – Lov og Rettferd.
Som politiker har hun sagt at hun håper at EU-flagget ved det polske parlamentet snart skal fjernes, og at hun har like lite respekt for dette flagget som for en vaskefille.
De siste årene har hun vært dommer i Polens høyeste domstol, konstitusjonsdomstolen.
Hun har svart på kritikken og sagt at alle har lov til å ha en politisk fortid.
Stridens kjerne: Disiplinærrådet
Den polske regjeringen har de siste årene gjennomført flere domstolsreformer.
Reformen har handlet om å senke pensjonsalderen på dommere. Dommere mister sin immunitet og kan dermed rettsforfølges. Det har også blitt innført et Disiplinærråd (DR) som skal ta opp saker med dommere som har handlet i strid med loven.
Det er dette disiplinærrådet som er stridens kjerne nå.
EU-domstolen hevder dette rådet ikke er uavhengig, men et politisk organ. Det polske Disiplinærrådet er suspendert av EU. Nå har rådet selv tatt saken sin til retten. De vil oppheve EUs vedtak ved å si at det bryter med polsk grunnlov.
Kritiserte regjeringen
Dommer Tuleya har blitt suspendert av Disiplinærrådet for å tillate journalister i rettssalen.
Foto: Wojtek Radwanski / AFPEn av sakene Disiplinærrådet har jobbet med, er saken til dommer Igor Tuleya. Han var frem til han ble suspendert i november 2020, dommer i en regional domstol i Warszawa.
Tuleya har i flere år kritisert den sittende regjeringen og spesielt domstolsreformene, som han mener ødelegger rettsstaten.
Årsaken til at Tuleya ble suspendert og inn til videre ikke kan praktisere juss, var at han i 2017 tillot journalister å være til stede under en rettshøring i en politisk betent sak.
Saken dreide seg om en budsjettforhandling i det polske parlamentet, der opposisjonen ikke ble informert, og ikke kunne delta i.
EU-kommisjonen har brakt den polske domstolsreformen inn for retten.
Den første delen handler om pensjonsalderen for dommerne. Denne reformen har Polen allerede reversert. Den andre delen handlet om Disiplinærrådet. Der har EU fattet et vedtak om at rådet ikke kan praktisere. Det er dette vedtaket Polen nå bestrider.
– En trussel mot Europa
Den tyske avisen Die Welt skriver at dersom domstolen denne uken faller på at EUs midlertidige tiltak mot polsk rettsvesen strider mot polsk grunnlov, vil dette være en trussel mot Europa.
«Nå tas det en beslutning som til og med kan bety et farvel til EU» skriver Philipp Fritz.
Lukasz Bojarski jurist og forsker ved Universitetet i Oslo mener Polen står overfor en mulig rettslig Pol-exit.
Foto: UiO– Dersom Forfatningsdomstolen i Warszawa skulle ende med vedta at polsk grunnlov er uforenelig med EU-domstolens vedtak, vil det være rettslig Pol-exit, sier Lukasz Bojarski jurist og forsker ved Universitetet i Oslo.
– Det er ikke en full utmeldelse fra EU slik som med Storbritannia, men det er et steg på veien.
Det er to saker som nå venter på behandling i domstolen. Den første gjelder EU-domstolens vedtak om Disiplinærrådet. Den andre gjelder en hel rekke EU-vedtak om polske domstoler.
– Det vil bli rettslig kaos i Polen, men hva som vil skje med forholdet til EU kan man ikke spå. Ingen andre land har motsatt seg EUs lover i så stor skala før, sier Bojarski.
