Mener FN-forslag forverrer Somalia

I mer enn 20 år har Somalia vært i oppløsning. Landet er uten politiske styring, og 1,7 millioner mennesker er på flukt for å unnslippe krigen.

FN trakk ut sine soldater i 1995, etter at verdensorganisasjonen grep inn med militær makt - i forsøket på å stabilisere ørkenlandet ved Indiahavet.

• Les: Stopp i asylreturer til Somalia

De lovløse tilstandene blir stadig verre.

Store deler av sivilbefolkningen lever i konstant fare, og for utenlandske hjelpearbeidere er det forbundet med stor risiko å oppholde seg i Somalia. Kidnappinger av utlendinger er så dagligdags, at det knapt får oppmerksomhet.

Den siste hjelpearbeideren som ble bortført, var Frans Barnard fra den britiske organisasjonen Save the Children.

Han ble sluppet fri etter seks dager, fordi eldrerådet i landsbyen som briten ble holdt fanget i grep inn og fikk løslatt ham. Barnard ble deretter beskyttet, inntil han kunne transporteres til Uganda.

Eldrerådet av klanlederne i landsbyen mente det var galt å kidnappe en representant for en organisasjon som i mange år har hjulpet så mange somaliske barn.

Ikke alle har en like heldig skjebne. Og jo farligere det er for bistandsorganisasjonene, jo mindre hjelp blir det på den krigsutsatte sivilbefolkningen.

FN-organisasjoner har måttet trekke seg ut av områder i Sør-Somalia, etter trusler fra blant andre den militante islamistgruppen Al Shabaab - som har kontroll over store deler av landet.

Leter etter en utvei

FNs generalsekretær Ban Ki-moon har derfor lansert forslaget om å samle alle FNs operasjoner i Somalia under en paraply - for å få til én samordnet politisk, humanitær og militær FN-operasjon i landet.

Et detaljert forslag om en slik «integrert operasjon» skal legges frem for Sikkerhetsrådet i løpet av noen få måneder.

FN går også inn for å støtte opp under en overgangsregjering i landet, i forsøket på å stable noe som kan ligne et styringsdyktig organ på beina og hindre at landet blir en «havn for terrorister».

Søndag skal nasjonalforsamlingen, eller det som mer korrekt utgjør forsøket på en nasjonalforsamling, stemme over om de ønsker å støtte Mohamed Abdullahi Mohamed som ny statsminister i landet, etter at den forrige sa takk for seg etter en konflikt med presidenten om ny grunnlov for landet.

• Les: Somalias statsminister går av

Problemet er bare at statsministeren, presidenten (som kom tilbake til landet i 2007 ved hjelp av etiopiske soldater) og de folkevalgte så vidt har kontroll over enkelte lommer i landet.

• Les: Selvmordsangrep ved Somalias presidentpalass

I Ban Ki-moons plan ligger også en meglingsprosess blant de stridende gruppene.

Fra vondt til langt verre

Bistandsorganisasjonene mener Ban Ki-moons samordningsforslag bare vil gjøre vondt verre og føre til økt fare og mindre hjelp for alle.

34 organisasjoner som opererer i Somalia, har derfor gått sammen og bedt om at FN skrinlegger planene.

Norske Kirkens Nødhjelp og Flyktninghjelpen står som undertegnere av brevet, sammen med blant andre den danske flyktninghjelpen, britiske Oxfam og før nevnte Save the Children.

Organisasjonene viser til at farene øker betraktelig når bistandsytere knyttes til en bestemt politisk side eller en politisk aktør, som en overgangsregjering i Somalia vil være.

De frykter å bli tatt med i dragsuget hvis FN velger side.

Flyktninghjelpen har også skrevet til den norske utenriksministeren, Jonas Gahr Støre, og ber han arbeide for å få Ban Ki-moon til å snu i saken. Flyktninghjelpen viser til vedtatte norske prinsipper om at militær, politisk og humanitær bistand bør holdes adskilt.

– Kan virke mot sin hensikt

Hassan Khaire er landdirektør for Flyktningehjelpens operasjoner i Somalia og Kenya. Han tror samordningsplanen kan virke mot sin hensikt.

– Jeg tror det kommer til å føre til mindre samordning. Først av alt har FN lite tilstedeværelse på bakken og det er organisasjoner som Flyktningehjelpen som har direkte tilstedeværelse, sier Khaire til NRK.

Han tror FN vil kunne bli ansett som en part av konflikten og dessuten at FN som humanitær aktør kommer til å miste rollen de har til å kunne yte humanitær bistand.

– For det tredje så kan opprørsgrupper i verste fall si at alle som jobber med FN må bli kastet ut av Somalia. Da vil veldig mange mennesker som har behov for støtte ikke lenger ha tilgang til det.

Utvidet militærstyrke

Den afrikanske union (AU) har en kontrollstyrke på 7200 soldater i Somalia. Det monner lite, og AU har foreslått å øke styrken til 20.000 soldater - selv om flere afrikanske land kvier seg for å sende soldater til Somalia. Det pågår nå forhandlinger og dragkamp i FN hvordan økningen skal finansieres.

• Les: Trenger 20.000 soldater i Somalia

AU med støtte fra USA har også lenge ønsket utplassering av en FN-styrke, som kan bidra sammen med AU-soldatene. Det drøftes også om styrken skal bli en offisiell fredsbevarende styrke som representerer FN, og ikke bare AU.

Generalsekretær Ban Ki-moon har snudd i sitt syn og er nå positiv, mens medlemslandene nøler etter de blodige erfaringene på 1990-tallet, da utenlandske soldater nærmest ble kjeppjaget av opprørere.

To millioner trenger hjelp

I Somalia er 30 prosent av landets ni millioner innbyggere avhengig av humanitær hjelp for i det hele tatt å overleve. Mange lever i områder som kontrolleres av ulike væpnede opprørsgrupper.

- Hjelpen vi klarer å yte, avhenger i høy grad av at vi oppfattes som uavhengige av politiske eller sikkerhets-stabiliserende aktører, skriver organisasjonene.

De trekker fra at prinsippene om nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet har gitt innpass i spente områder, samt beskyttelse til medarbeidere.

Organisasjonene frykter at all bistandshjelp i landet blir politisert hvis FNs forslag gjennomføres. Og at opprørsgruppene vil utvise alle organisasjoner fra «sine» områder, med de sivile somalierne som den tapende part.

- Dette vil legge begrensninger på alt vårt arbeid i alle deler av Somalia, og det vil bli farligere for våre ansatte, skriver de i klartekst.

Viktig med uavhengighet

Baronesse Valerie Amos er FNs nye sjef for humanitært arbeid og global nødhjelpskoordinator. Hun ble utnevnt i september og har bakgrunn som statsråd i Tony Blairs Labour-regjeringer.

Hun innrømmer at FN er nødt til å støtte seg på de frivillige organisasjonenes arbeid i Somalia.

- Det er en stor humanitær katastrofe der. Vi klarer dessverre ikke å få inn det ønskede antall folk fra vår side på grunn av sikkerhets-situasjonen - selv om vi har en stor stab lokalt ansatte, sier hun til NRK.

- Det er organisasjoner som når frem til mer utilgjengelig områder av Somalia enn hva vi klarer, og vi er avhengige av et nært samarbeid for å få informasjon om situasjonen rundt om i landet, sier Valerie Amos.

På spørsmål fra NRK trekker hun opp et klart skille mellom humanitær og militær bistand - til forskjell fra sin sjef, generalsekretæren.

- Vi vil alltid sikre oss at vårt arbeid er adskilt fra det militære. Vi ønsker å bringe hjelp til dem som trenger det mest, og for å gjøre det må vi kunne operere helt uavhengig, sier hun.

- Vi gjør ikke de betraktningene som regjeringer gjør, de velger samtalepartnere og arbeider for politiske løsninger, sier hun.

Man må vente ennå en tid for å se hvem som vinner drakampen innad i FN.