Medier: Peker på proukrainsk gruppe etter Nord Stream-sabotasjen

Først kom New York Times med sin sak med kilder i amerikansk etterretning.

Deretter kom tyske Zeit med nyheten om at en tysk etterforskningsgruppe hadde lokalisert det de mener er båten som ble brukt i sabotasjen.

Begge peker mot at en proukrainsk gruppe kan ha stått bak sabotasjen av Nord Stream-ledningene.

Ingen av disse opplysningene er bekreftet av offisielle kilder.

Ukrainske myndigheter har tirsdag kveld blankt avvist noen form for innblanding i sabotasjen. Det er heller ingenting i funnene til de to avisene på at ukrainske myndigheter har vært innblandet.

26. september ble det registrert rystelser ved gassrørledningene Nord Stream 2 og Nord Stream 1 sørøst for Bornholm. Flere lands styresmakter etterforsker saken, og mener lekkasjen er et resultat av en bevisst handling. Man mistenker sabotasje.

Les mer om gassrørledningene og siste nytt fra undersøkelsene her.

Zeit: Spor av eksplosiver

En gravegruppe bestående av tyske Zeit, ARD Capital Studio, ARD Kontraste og SWR har undersøkt etterforskningen.

Ifølge gravegruppen skal etterforskerne ha lokalisert båten, angivelig en yacht leid av et polsk selskap.

Der ble det angivelig funnet spor av eksplosiver på et bord i kahytten, skriver Zeit.

Den proukrainske gruppen skal ha bestått av seks personer, fem menn og en kvinne, ifølge den tyske gravegruppa. Det skal ha vært en kaptein, to dykkere, to dykkerassistenter og en lege, som skal ha fraktet eksplosivene til åstedet og plassert dem der.

Ifølge den tyske gravegruppa skal flere europeiske sikkerhetstjenester ha blitt tipset om funnene i etterforskningen kort tid etter eksplosjonene.

NYT: Vet ikke hvem som bestilte

New York Times baserer sin artikkel på amerikanske etterretningskilder.

Også disse kildene peker mot at en proukrainsk gruppe kan stå bak. Det er ingenting som peker på at ukrainske myndigheter har vært innblandet, skriver avisen.

New York Times understreker at etterretningskildene ikke kunne konkludere med noe.

Russland har på sin side hevdet at vestlige land sto bak eksplosjonene på ledningene og har tatt til orde for en internasjonal etterforskning.

– Russland vil aldri la Vesten sprenge gassledninger igjen, har utenriksminister Sergej Lavrov sagt.

Lavrov sa videre at Moskva framover ikke vil være avhengige av vestlige land som energipartnere, har NTB skrevet.

President Vladimir Putins talsperson tviler sterkt på meldingene fra amerikansk side.

– De som står bak angrepet ønsker å få bort oppmerksomheten. Dette er åpenbart en koordinert offensiv i mediene, sier Dmitrij Peskov ifølge Reuters.

Peker på russisk motiv

– Det er ekstremt politisk sensitivt i en del europeiske land nå.

Cecilie Hellestveit er konflikt- og folkerettsforsker ved Folkerettsinstituttet. Hun mente kort tid etter sabotasjen at det var mest sannsynlig at Russland stod bak, noe hun holder fast ved i dag.

– Det er ganske mange på listen over mistenkte. En teori som har versert lenge er at en proukrainsk gruppering står bak, altså noen som støtter ukrainerne, men som ikke er underlagt ukrainsk kommando. Fordi angrepet krever spesielle kapasiteter, har teorien vært at en ikke-statlig aktør kan ha fått støtte fra en vestlig stat. Både Polen og Storbritannia har blitt nevnt, sier Hellestveit til NRK.

– Jeg mener fortsatt det er størst sjanse for at det er Russland. Men dette kommer vi neppe til å få vite, det blir spekulasjoner basert på indisier.

Hun mener tidspunktet for sabotasjen peker mot russisk involvering. Det skjedde på et tidspunkt i krigen der Russland var på defensiven. Moskva avholdt folkeavstemninger i dagene før sabotasjen, og flyttet like etter sabotasjen den russiske grensen innover i Ukraina.

– En teori er at russerne har sprengt sine egne gassrørledninger for å forsvare at Kreml et par dager senere annekterte fire regioner i Ukraina og igangsatte mobilisering på hjemmebane. Russerne kunne vise til sabotasjen som en trussel fra vest, at de er villige til å gjøre alt for å skade forholdet mellom Russland og Tyskland. Slik kunne Russlands nye politikk med anneksjon og mobilisering rettferdiggjøres både hjemme og internasjonalt.

Stoltenberg: – Vil ikke spekulere om Nord Stream

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier at han ikke vil spekulere i hvem som sto bak angrepene på Nord Stream-ledningene i Østersjøen i fjor høst.

– Når det gjelder Nord Stream-ledningene er det vi vet at det har vært et angrep, sa Stoltenberg på en pressekonferanse tirsdag.

Stoltenberg kommenterte artikkelen med å si at så lenge det pågår en etterforskning i saken, vil han ikke spekulere om hvem som sto bak.

Tysklands regjering sier den har merket seg saken i New York Times, men nøyer seg foreløpig med en nøytral uttalelse, skriver NTB.

– For noen dager siden orienterte Sverige, Danmark og Tyskland FNs sikkerhetsråd om at etterforskningen pågår, og at det fortsatt ikke foreligger resultater, heter det i en uttalelse fra statsminister Olaf Scholz' regjering.

Ukrainsk innblanding skadelig

Hellestveit mener at en teori om at en gruppe med bindinger til Ukraina står bak, vil være svært uheldig for Ukraina.

– Ukraina kjemper en forsvarskrig mot Russland i Ukraina, og gassrørledningene ble ansett som en økonomisk krigsstøttende infrastruktur for fienden Russland. At proukrainske aktører søker å sabotere den bør ikke overraske noen. Problemet er at dersom proukrainske krefter har vært involvert i å sabotere den russisk-tyske relasjonen, kan det skape problemer i den tyske opinionen, sier Hellestveit.

Hun peker på at det er en pågående diskusjon i Tyskland om hvor langt landet bør strekke seg i sin støtte til Ukraina, blant annet i form av våpen og stridsvogner.

– Dersom en proukrainsk gruppering står bak, er sabotasjen mer direkte knyttet til krigsteateret og skal ramme fiendens krigsøkonomi. Russlands motiv er derimot mer politisk, for å rettferdiggjøre egne tiltak.

Norsk Folkehjelp: – Tung, statlig aktør

Assisterende generalsekretær i Norsk Folkehjelp og sprengstoffekspert Per Nergaard tror en statlig aktør må være innblandet.

– Jeg tenker at det er naturlig at man antar at det er en tung, statlig aktør med massive ressurser som har utført sprenginga, ser Nergaard til NRK.

De siste detaljene i saken gjør likevel at han ikke vil si det for sikkert.

– Men etter å ta samlet inn litt informasjon, kan det også være plausibelt at det kan være aktører som har mindre av de klassiske ressursene og det apparatet en stat har, som står bak, sier Nergaard.

Vil ha FN-gransking

Russlands viseambassadør i FN, Dmitry Polyanskiy, mener FN må ta regien på en internasjonal gransking av sabotasjen mot Nord Stream-ledningene.

Det sier Polyanskiy til nyhetsbyrået Reuters tirsdag kveld, i kjølvannet av New York Times sin sak.

Russland vil at FNs sikkerhetsråd mot slutten av mars skal stemme over et vedtak som ber generalsekretær António Guterres om å få på plass en slik gransking, sier Polyanskiy til Reuters.