NRK Meny
Normal

– Det kommer alltid gode ting ut av tragedier

WASHINGTON D.C. (NRK.no): Anita McBride ble ansvarlig for evakueringen av 72 ansatte i Det hvite hus 11. september 2001. Hun måtte også sende mange av dem tilbake mens de ventet på presidenten.

Anita McBride

Anita McBride har jobbet under Ronald Reagan og begge Bush-presidentene gjennom 20 år i Det hvite hus, men fikk seg likevel en og annen overraskelse da alarmen gikk for fullt.

Foto: Anders Brekke / NRK

Anders Brekke i USA

– Jeg hadde bodd i Washington i 20 år, og da jeg kjørte til jobb tenkte jeg at det var en av de vakreste dagene jeg kunne huske. Himmelen var blå, og lufta var klar. Det var en spektakulær dag, sier Anita McBride til NRK.

11. september 2001 var McBride spesialassistent med personalansvar for Bush-regjeringen, og hadde under en uke igjen før hun skulle ta fatt på en ny jobb for Colin Powell i utenriksdepartementet.

Den morgenen spiste hun frokost med en kollega i kantina i vestfløyen i Det hvite hus, da en annen kollega kom inn og fortalte at et fly hadde truffet World Trade Center.

– Vi tenkte ikke så mye på det akkurat da. Vi spiste ferdig og gjorde oss klare til å dra tilbake til kontorene våre.

– Det var da vi fikk høre at det andre flyet hadde truffet World Trade Center, og Secret Service-agentene i Det hvite hus ba oss om å evakuere alle fra vestfløyen ned i spisesalen, sier McBride.

Det hvite hus i Washington D.C.

Anita McBride og kollegene hennes fikk raskt beskjed om å løpe ut av Det hvite hus, og samlet seg i Lafayette Park på andre siden av veien.

Foto: Anders Brekke / NRK

Hemmelig våpenskap

Kantina ligger delvis under bakken, så McBride og kollegene hennes trodde det var et trygt sted å oppholde seg. Men etter knappe fem minutter kom kontrabeskjeden fra vaktene.

– Vi fikk ordre fra agentene om å komme oss ut, få alle ut av bygningen, og bare løpe.

Og på vei ut fikk McBride, som har jobbet i Det hvite hus under tre forskjellige presidenter gjennom 20 år, en overraskelse.

– Jeg hadde jobbet overalt i Det hvite hus tre ganger tidligere, og kjente hele komplekset godt. Men da vi evakuerte så jeg agentene åpne et skap i første etasje som jeg aldri hadde sett før, som var fullt av automatvåpen.

– De hentet ut våpnene, og skrek til alle sammen at vi måtte komme oss ut og bare løpe, sier hun.

Væpnet vakt ved Det hvite hus i Washington D.C.

Væpnede vakter patruljerer Det hvite hus døgnet rundt.

Foto: Anders Brekke / NRK

«Noe var veldig galt»

Mens McBride og kollegene hennes løp så fort de kunne ut av Det hvite hus, var det noen som skrek at Pentagon også var truffet.

– Da skjønte vi at vi var i fare, og at noe var veldig, veldig galt, sier hun.

De ansatte løp nordover og inn i Lafayette Park, som ligger rett overfor Det hvite hus. McBride hadde ansvaret for å holde oversikt over alle de ansatte, og forteller at det var fullstendig kaos.

– Jeg sto der i Lafayette Park og så rundt meg, og så at det var ganske mange høytstående ansatte, som bare sto der og ikke visste helt hva de skulle gjøre. De hadde bare fått beskjed om å løpe, og det var det, sier hun.

En av de ansatte som løp sammen med McBride mot Lafayette Park var visepresident Dick Cheneys rådgiver, Mary Matalin.

– Vi hadde bare kommet til hjørnet av Pennsylvania Avenue da visepresidenten ringte henne og ba henne om å komme tilbake, forteller McBride.

Dick Cheney og Mary Matalin

Visepresident Dick Cheney og hans rådgiver, Mary Matalin.

Foto: EVAN VUCCI / AP

Sendte presidentens taleskrivere tilbake

McBride ringte mannen sin, som holdt til i kontorbygget til Daimler Chrysler, to kvartaler unna. Han hadde nettopp sendt sine ansatte hjem, men var villig til å ta imot sin kone og 72 ansatte fra Det hvite hus.

– Gata var ikke noe blivende sted. Vi begynte å gi folk kontorer med en gang, og det hersket en veldig stille og rolig profesjonalitet som jeg husker var ganske surrealistisk, forholdene tatt i betraktning.

Det nordre tårnet i World Trade Center raser sammen

Det nordre tårnet i World Trade Center raser sammen.

Foto: RICHARD DREW / AP
George W. Bush ankommer Det hvite hus 11. september 2001

George W. Bush ankommer Det hvite hus 11. september 2001.

Foto: LARRY DOWNING / REUTERS

De fikk liv i en TV i konferanserommet, slik at de fikk se det resten av verden satt og fulgte med på.

– Det var først da vi så World Trade Center rase sammen at vi skjønte at dette var noe enormt og fryktelig. Dette var krig. Folk ville gjøre noe, men følte seg helt hjelpeløse, sier McBride.

Så fort alle var på plass ringte McBride til operasjonssentralen i Det hvite hus, for å fortelle dem hvem hun hadde med seg og hvor de var.

– De ringte raskt tilbake, og sa at en god del av disse menneskene måtte komme tilbake. Så de sendte en bil for å hente noen av de viktigste personene tilbake til Det hvite hus, sier hun.

Blant de 72 var presidentens taleskrivere, som allerede var i full sving med å forberede uttalelsen president George W. Bush skulle levere senere den kvelden.

Samtidig kom Secret Service og sikret bygningen, slik at McBride og de andre kunne fortsette å jobbe derfra.

– Vi ble der til presidenten kom hjem, rundt klokken 06.30. Jeg ble i Chrysler-bygningen til alle hadde dratt, og samlet sammen hvert eneste dokument og hver eneste lille papirbit til presidentarkivet. Slike ting er uvurderlige på en dag som dette, forteller hun.

President George W. Bush før han holder talen til nasjonen 11. september 2001

George W. Bush forbereder seg på å tale til nasjonen 11. september 2001.

Foto: HO / REUTERS

Måtte hjem til barna

Men først måtte hun hjem til barna sine på ett og fire år, som satt hjemme sammen med bestefaren sin.

McBride forteller at hun har tenkt mye på hvordan man forteller om slike tragedier til små barn, og mener det viktigste er å forsikre barna om at de er trygge.

– Man blir sint fordi så mange uskyldige mennesker blir drept, og fordi det endrer måten alle lever på. Mine barn vil for eksempel aldri oppleve den verdenen vi kjente før 11. september, og det er synd, sier hun.

I dagene som fulgte fikk barna med seg hva som hadde skjedd, men McBride sier hun forsøkte å leve så vanlig som mulig.

– Det var vanskelig å sove etterpå. Jeg sto på verandaen hjemme og hørte jagerflyene patruljere over Washington. Det var helt utrolig, det var da jeg skjønte at vi lenge hadde sittet med en falsk sikkerhetsfølelse, sier hun.

Anita McBride

Her på verandaen hjemme i Washington D.C. sto Anita McBride og hørte på jagerflyene som patruljerte over Washington etter terrorangrepet.

Foto: Anders Brekke / NRK

Sikkerheten sviktet

Ti år etter innrømmer hun at det er lett å være etterpåklok. Til og med i Det hvite hus var det ikke alt som fungerte da alarmen gikk, ettersom ingen var forberedt på en evakuering av et slikt omfang.

– Jeg har også tenkt mye på at gjennom alle de årene jeg har jobbet i Det hvite hus, under tre presidenter gjennom 20 år, følte jeg alltid at den bygningen var det tryggeste stedet i verden å være. Det var det ikke. Det lærte jeg den dagen, sier hun.

Heller ikke den offentlige beredskapen var på topp, noe som ble veldig tydelig da Det hvite hus viste seg å være et mulig terrormål.

– Vi hadde ikke tilstrekkelig koordinasjon mellom dem som skulle beskytte befolkningen. Det var ganske klart at det var mange svikter i koordinasjonen mellom etterretning, militæret og poltiet.

– Nå er koordinasjonen dramatisk endret til det bedre. Gode ting kommer alltid ut av tragedier, sier McBride.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt