Prishopp på mat – ser konturene av matkrise

– Vi har ikke vært så nær å kunne forutsi en knapphet som vi er nå, sier Christian Anton Smedshaug, analytiker og daglig leder i AgriAnalyse, til NRK.

Det siste året har matprisene økt med over 30 prosent globalt, ifølge prisindeksen til FNs organisasjon for ernæring og landbruk.

Sukker, planteoljer og hvete er blant varene som har økt mest i pris.

Det skjer på tross av at produksjonen av korn i verden vil være 0,7 prosent høyere enn fjoråret. Problemet er at tørke i viktige produksjonsland som USA, Canada og Kasakhstan gir 29,3 millioner tonn mindre korn enn ventet, ifølge FN.

• LES OGSÅ: Fortviler over høye matvarepriser: – Når svenskegrensen åpner, kjører jeg rett over
• LES OGSÅ: Venter økte matvarepriser: – Lei av at matprisene bare går opp

– Børster støv av kriseplanene

I verdensmarkedet er det et sug etter råvarer, samtidig som produksjonen av korn er blitt mindre enn ventet i år.

– Det er mange som børster støv av kriseplanene, og tenker på hva de skal gjøre fremover. Ikke fordi det ropes alarm, men fordi det er på tide å heve beredskapen, sier Smedshaug.

Generelt stiger prisene kraftig på en rekke varer under gjenåpningen etter pandemien.

Nyhetsbyrået Bloombergs råvareindeks nådde mandag kveld det høyeste nivået som noensinne er registrert. Dermed er rekordene fra 2008 og 2011 passert.

Det melder byråets sjefreporter for energi, Javier Blas, på Twitter. Indeksen er satt sammen av prisene på 23 råvarer innen energi, metaller og jordbruksvarer.

• Les også: Største prishopp i Europa på 13 år

Gjødsel-problem

Landbruket må betale dyrt for gjødsel fordi ingredienser som ammoniakk, nitritt, fosfor og kalium mangler i verdensmarkedet.

I Europa er norske Yara blant selskapene som har stengt ned ammoniakkfabrikker fordi gassprisene er høye.

Smedshaug mener kunstgjødsel er kanskje verdens viktigste vare. Ifølge kontraktene som handles i markedet, skal prisene opp fremover og kan gjøre det vanskelig for afrikanske land å dyrke mat, frykter Smedshaug.

– Når man legger dette sammen, kombinert med forstyrrelsene vi har i verdikjeden generelt, og legger på usikkerhet rundt neste års avling fordi vi kanskje ikke får tilgangen på kunstgjødsel som håpet, da får vi en cocktail som er veldig potent, sier han.

Smedshaug ser konturene av en matkrise.

– Vi har ingen matkrise nå, og det er ikke sikkert vi får det heller, men signalene viser at her bør man ta sine forholdsregler.

Hvis det blir en matkrise internasjonalt, kan det frie markedet knekke og land kan begrense eksporten med lisenser, ifølge Smedshaug.

– Dette er en typisk situasjon der vi kan få den doble effekten av at eksportlandene begrenser eksporten, og importlandene importerer så mye de kan.

Europeisk hvete dyrere enn norsk

Hittil har nordmenn knapt merket høye kornpriser i butikkhyllene hjemme. Staten setter prisene for kornet.

Normalt er utenlandsk korn langt billigere enn norsk korn. Derfor legges toll på importprisen for at norsk korn skal være konkurransedyktig.

– Dette er norsk landbrukspolitikk for å sikre landbruk over hele landet. Vi har importvern i form av tollsatser, sier Eli Reistad, direktør for markedsregulering i Felleskjøpet, til NRK.

Men nå er europeisk hvete dyrere enn norsk hvete for første gang siden 2008, ifølge Landbruksdirektoratet.

Under pandemien har tollen blitt skrudd ned til null for første gang på 10 år. Når norsk korn blir billig i en internasjonal målestokk, kan det være et argument for å skru opp prisene i jordbruksoppgjøret neste år.

– Hvis det skulle bli en videre stigning, vil det kanskje få en effekt, sier Reistad.