En viktig aktør bak Beagle 2, professor Colin Pillinger, mottar applaus etter den vellykkede frigjøringen (Scanpix/Reuters)
– Dette er det første av flere store hindere, sier informasjonssjef Per Torbo ved Norsk Romsenter til NTB.
Etter planen skal «Beagle 2», som måler mindre enn en meter i diameter og veier 68 kilo, lande på Mars 1. juledag.
I de neste timene og dagene kan ingen påvirke banen til «Beagle 2». Den er ikke utstyrt med rakettmotorer, og lever derfor sitt eget liv i sin bane rett mot den røde planeten. Da den ble løsrevet fra «Mars Express», var hastigheten rundt 21.000 km/t.
Det ligger mye prestisje i ESA’s og Europas første helt selvstendige, ubemannede ferd til en fremmed planet. «Beagle 2» skal etter planen lande på Isidis Planitia, et flatt bekken som strekker seg fra det nordlige lavlandet til det sørlige høylandet på Mars.
Det viktigste for den britiske landingsenheten blir å undersøke om det er eller har vært forekomster av vann på Mars. Da den italienske astronomen Giovanni Schiaparelli oppdaget kanalaktige strukturer på Mars-overflaten i 1877, trodde mange at kanalene var bygget av intelligente vesener, og populærkulturen tok opp tråden. Den påstod det hadde vært eller var små, grønne menn på Mars.
Risikabelt
Sonde-ekspedisjonene til Mars er risikable, og «Mars Express» er intet unntak.
– Statistikken viser at en aldri kan garantere noe på forhånd. Hele 19 av 34 sondeekspedisjoner til Mars har vært mislykkede, sier romfartsekspert og rådgiver ved Norsk Romsenter, Erik Tandberg, til NTB.
I 1964 begynte utforskningen av Mars med oppskytingen av Mariner 4, en romsonde som gikk i bane rundt Mars i flere måneder. De neste ekspedisjonene var likevel de som ga mest verdifull informasjon. Viking 1 gikk i bane rundt Mars, mens Viking 2 landet på overflaten for å analysere mineraler og ta landskapsbilder. Det ble funnet materiale som indikerte vannforekomster.
2,5 milliarder
NASA har i dag en satellitt, «Mars Global Surveyor», som går i bane rundt Mars. Over nyttår lander den amerikanske romsonden «Mars Exploration Rover» på planeten med navnet til den romerske krigsguden. Tidlig i januar skal «Spirit» og «Opportunity» myklande på planeten.
ESA’s prosjekt «Mars Express» er kostnadsberegnet til rundt 2,5 milliarder kroner. Det norske innskuddet i Mars-ekspedisjonen er på 1,6 prosent av totalen