Interessen for offentliggjøringen av Nelson Mandelas testamente er enorm, og den Sør Afrikanske storavisen Mail And Guardian har i dag offentliggjort hele testemanetet til frigjøringshelten.
- Les hele Mandelas testamente (ekstern lenke)
Mange håper at frigjøringsheltens siste ønsker vil skrinlegge kampen om penger og rettigheter som nå pågår innenfor familien og mellom familien og Mandelas mangeårige advokater.
Det er testamentfullbyrderne og Mandela-stiftelsen som stod for offentliggjøringen av Mandelas testamente mandag, over to måneder etter hans død. Det var et sammendrag av det om lag 40 sider lange testamentet som ble presentert, og virker fortsatt uklart hvordan den totale fordelingen blir.
Testamentfullbyrderen Dikgang Mosenek kunne fortelle at Mandela-familien var preget av følelser da den fikk lest opp testamentet tidligere samme dag.
– Men det hele gikk fint, og familien var svært fornøyd, framholdt han. Foreløpig har ingen kommet med innvendinger mot testamentet, ifølge Moseneke. De etterlatte har nå mulighet til å bestride testamentet innen en frist på 90 dager.
Enke arver halvparten
Ifølge testamentfullbyrderne er Mandelas dødsbo verdt til sammen 4,1 millioner dollar, eller i overkant av 25 millioner norske kroner.
Mandelas enke, Graca Machel, arver halvparten av boet. Men det er familien til Mandelas avdøde sønn Makgatho som skal disponere huset i Johannesburg, der Mandela døde 5. desember.
Makgatho døde av aids i 2005 og etterlot seg fire sønner.
– Det er min vilje at det også skal tjene som et samlingssted for Mandela-familien slik at familien forblir samlet i lang tid etter min død, skriver Sør-Afrikas første svarte president.
Testamentet ble skrevet i 2004, og ble endret siste gang i 2008.
En del av boet skal også fordeles på tre stiftelser. En av dem er en familiestiftelse som skal sørge for midler til Mandelas over 30 barn, barnebarn og oldebarn.
Det er klart at familiestiftelsen får 1,5 millioner rand, nesten 850.000 kroner, pluss royalites. Testamentfullbyrder Dikgang Moseneke sier til BBC at familien til Mandela skal være fornøyde med fordelingen.
Nære medarbeidere får penger
Mens han levde ga Mandela 1,9 millioner kroner i lån til hvert av barna sine. I testamentet går det fram at gjelden blir ettergitt hvis den ikke er tilbakebetalt før hans død.
BBC skriver også at nære flere av Mandelas nære medarbeidere vil få 50.000 sørafrikanske rand, i underkant av 30.000 norske kroner.
Skoler Mandela har gått på får også penger. Det samme gjør også fire andre utdanningsinstitusjoner. Dette er penger som blant annet vil bli brukt til ulike stipend.
Det ble også kjent at ANC (African National Congress), som Mandela ledet fra 1991 til 1997, får en andel royalties.
Ifølge Moseneke har det ikke kommet noen klager på fordelingen i testamentet. Eventuelle klager må leveres innen 90 dager.
Uenighet 1
Nelson Mandela etterlot seg to gjenlevende ektefeller, enken Graca Machel og ekskonen Winnie Madikizela-Mandela og flere enn 30 barn, barnebarn og oldebarn.
Mandela stiftet selv The Nelson Mandela Centre of Memory og Nelson Mandelas Children's Fund som skulle ivareta og videreføre hans hjertesaker og politiske arv.
De tre testamentfullbyrderne var tre av Mandelas nærmeste rådgivere i en årrekke; George Bizos, advokaten som representerte ham under rettssaken i 1964, Dikgang Moseneke, den tidligere medfangen som nå er visepresident i landets høyesterett, og Themba Sangon, sjefsdommer i The Eastern Cape, provinsen hvor Mandela opprinnelig kommer fra.
En av dem, George Bizos er selv i konflikt med to av Mandelas døtre, Zindzi and Zenani.
Han har bestyrt Mandelas investeringer på vegne av Nelson Mandela og stiftelsene hans, denne rollen vil deler av familien fravriste ham og har gått til sivilt søksmål om dette.
- Les:
Uenighet 2
Men familien er også svært uenige innad.
Eldstedatteren Makaziwe skal ha skiftet lås på farens landsted i landsbyen i The Eastern Cape, for å hindre at nevøen Mandla Mandela får kontroll over det.
Barnebarnet er anerkjent som familiens nye overhode av den tradisjonsrike kongeslekten Nelson Mandela stammer fra og deler av familien.
I fjor var nevøen i åpen strid med flere av sine tanter om familiegravstedet og det gikk så langt at graver ble åpnet. Til slutt grep Xhosa-kongen Buyelekhaya Dalindyebo inn og bad familien om å legge til side stridighetene og oppføre seg anstendig.
Makaziwe (som har låst døren) har tidligere, sammen med søsteren Zenani (som har saksøkt Bizos) saksøkt sin far. Dette ble gjort før han døde, og dreide seg om retten til bruke Mandela-navnet i kommersiell øyemed. Søsknene bestred at stiftelsene skulle ha enerett til dette.
De to døtrene ønsker å produsere vin med Mandela-navnet på. Andre ønsker å produsere andre symboleffekter.
Siste del av striden har vært at deler av familien har ønsket enken Graca Marchel ut av huset hun delte med sin aldrende ektemann i Johannesburg før og etter de giftet seg i 1998, på Mandelas 80-årsdag.
Også da måtte Xhosa-kongen be familien oppføre seg i tråd med tradisjoner og allmenn folkeskikk.
