Rent oppspinn for å skape ny spenning, svarer ytterliggående albanere. Sju menn i alderen 20 til 30 år skal ha blitt skutt og drept av makedonsk politi utenfor Skopje sist helg, og to skal ha blitt identifisert som pakistanere eller fra det sørasiatiske kontinentet.
Innenriksminister Ljube Boskovski har forsøkt å knytte de drepte til den tidligere albanske geriljaen i landet, noe representanter for den tidligere geriljaen bestemt avviser.
Politi viste frem våpen og ammunisjon og personlige eiendeler de mener beviser det var utlendinger som ble drept(foto:Boris Grdanoski/ap/scanpix)
- UCK kjempet ikke en religiøs krig i Makedonia. Tvert imot var albanernes kamp og krav om frihet og menneskerettigheter, sier den tidligere geriljalederen Gezim Ostreni.
Rykter
Ellers er ryktene mange om hvem som egentlig driver et spill med hvem. Et rykte går ut på at gruppen på sju ble forrådt av den tidligere UCK-geriljaen til makedonsk politi, som ledd i et spill.
Den albanske geriljagruppen ANA hevder på sin side at de drepte var innvandrere som forsøkte å krysse makedonsk territorium, men som ble drept for å brukes av makedonske ekstremister. Det har vært merkelig stille etterpå.
Myndighetene sier de visste gruppen hadde planer om å angripe USAs og Storbritannias ambassader, men ambassadørene ble ikke informert. Det er også rykter om at de ble drept et annet sted enn de ble funnet, men også dette er utelukkende en ubekreftet påstand, sier en diplomatisk kilde i Skopje på telefon til NTB.
Representanter for USAs og Storbritannias ambassader skal ha fått se fire av de sju drepte, ifølge NTBs kilde.
Ikke kontroll
Et halvt år etter at partiene på albansk og makedonsk side inngikk avtale om fred i landet i byen Ohrid, er freden skjør.
En etnisk albaner demonstrerer for større selvstyre i Struga, sørvest i Makedonia(foto: Boris Grdanoski/ap/scanpix)
Et helt avgjørende punkt i fredsavtalen, at regjeringen i Skopje igjen skulle få territorial kontroll over hele landet, er ikke innfridd. En politistyrke sammensatt av både makedonere og albanere har gradvis tatt kontroll over rundt halvparten av de 138 landsbyene UCK-geriljaen kontrollerte, men arbeidet går tregt og er vanskelig.
- Det burde ikke være noen problemer, men det vil det bli, sier presidentrådgiver Ljubomir Frckovski til nyhetsbyrået AFP.
Han mener lokale albanske myndigheter forsøker å hindre politiet i å komme til landsbyene for å skjule ulovlig virksomhet. Frckovski er sosialdemokrat og tidligere både innenriks- og utenriksminister og professor i internasjonal rett ved universitetet i Skopje.
Valg
Foreløpig holder trolig den skjøre freden. De største partiene på makedonsk og albansk side er enige om at det ikke skal arrangeres valg med det første. Men senest til høsten må valget gjennomføres, og det er store usikkerhetsmomenter.
Rundt 50 prosent av velgerne vil ikke stemme, eller har ikke bestemt seg for hvem de vil stemme på, og det er frykt for at ekstreme nasjonalister blant både makedonere og albanere kan få økt oppslutning.