Med nevene fulle av informasjonsmateriell, står representanter for de politiske partiene tett utenfor valglokalene nord i Belfast. Nede i veien ligger valglokalet i et protestantisk område, og det unionistpartiene som står utenfor.
Litt lenger opp er det et katolsk område, og det er de nasjonalistiske partiene som dominerer. De gamle skillene er fortsatt der.
Politisk vakuum
Grunnen til at de er på plass igjen, er at Nord-Irlands provinsregjering og forsamling ble oppløst etter samarbeidsproblemer mellom det største nasjonalistpartiet (Sinn Féin) og det største unionistpartiet (DUP).
Fredsavtalen krever at de to største partiene fra hver side sammen leder Nord-Irland, og da Sinn Féins viseførsteminister Martin McGuinnes trakk seg i januar, ble det et politisk vakuum.
Uenigheten sto først og fremst om finansiering av et grønt energiprosjekt, men mye uenighet skriver seg også tilbake til gamle konflikter om flagg, parader og oppgjør fra borgerkrigen.
Nasjonalistpartiet Sinn Féin som ønsker gjenforening mellom Nord-Irland og republikken Irland, har hatt store samarbeidsproblemer med unionistene i provinsregjeringen.
Foto: Johan E. Bull / NRKSkremmer vekk unge
– Det er viktig å bruke stemmeretten, ellers kan feil folk vinne, sier Dominic Ledge der han haster ut fra valglokalet. 20-åringen er opptatt av å stemme, men mange er ikke som ham.
Generasjonene av unge som har blitt voksne etter fredsavtalen i 1998 er ikke opptatt av unionister og nasjonalister slik deres foreldre og besteforeldre. Men fordi partiene fortsatt fokuserer på skillelinjene og fortiden, skremmes de unge vekk.
Forsker Katy Hayward ved Queen's University i Belfast sier fokuset på fortiden skremmer unge vekk fra politikken.
Foto: Espen Aas / NRK– De assosierer politikk med noe negativt, sier Katy Hayward ved Queen's Universitetet i Belfast. Hun har doktorgrad i politisk sosiologi, og har særlig forsket på nasjonalisme.
– De sier at snakket om unionisme og nasjonalisme ikke appellerer til dem overhodet. De identifiserer seg ikke med det. Dessverre ser de heller ikke at deres stemme kunne vært med på å forandre ting, forklarer Hayward.
Neppe mye forandring
Den største forskjellen fra valget i mai i fjor er at det er 18 færre plasser å velge kandidater til, men både doktor Hayward ved Queen's University i Belfast og andre NRK har snakket med, tviler valget vil endre særlig mye.
Klarer ikke det største nasjonalistpartiet og det største unionistpartiet å bli enige om en felles plattform i løpet av de neste ukene, står Nord-Irland i fare for å settes under administrasjonen av regjeringen i London.
