– En nærmere titt på historien og hva som skjedde i Europa på begynnelsen av 1900-tallet bør få folk til å tenke nøye over hva de sier, sier FNs høykommissær for menneskerettigheter, Zeid Ra’ad Al Hussein til The Guardian.
– Flyktningene er mennesker og de har rettigheter på samme måte som vi har det, sier han.
Høykommissæren mener måten dagens europeiske politikere snakker om flyktningkrisen, minner om ordbruken man opplevde i forkant av Holocaust, folkemordet som tok livet av millioner av jøder under 2. verdenskrig.
En ung jente var blant flyktningene som kom i land på den greske øya Lesbos i går. Hun hadde reist med gummibåt fra Tyrkia.
Foto: DIMITAR DILKOFF / Afp- LES OGSÅ:
– Uheldig sammenlikning
– Det er en uheldig sammenlikning, mener historiker Øystein Sørensen ved i Universitetet i Oslo.
– Alle slike sammenlikninger blir en trivialisering av hva Holocaust egentlig var. Man kan mene mye om å ville stenge mennesker ute, men å trekke paralleller til Holocaust er svært uheldig, sier Sørensen.
Storbritannias statsminister David Cameron har omtalt flyktningene i den franske byen Calais som "menneskesverm". Britenes innenriksminister Theresa May har uttalt at flyktningstrømmen "gjør det umulig å skape sammenhengende samfunn" og Ungarns statsminister Viktor Orbán mente de var viktig å sikre grensene mot muslimsk innvandring for å "holde Europa kristent".
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Dehumanisering
Høykommmisæren nevner ikke konkrete eksempler, men mener at europeiske politikere diskuterer flyktningkrisen på dehumaniserende måte.
– Dersom man ser tilbake på Evian-konferansen og leser diskusjonene som foregikk der, vil man se at mange ting som ble sagt er veldig likt det vi hører i dag, sier Zeid ifølge The Guardian.
Under Evian-konferansen i 1938 nektet en rekke land å ta imot et stort antall jøder på flukt fra et Europa hvor de ble stadig mer forfulgt av Hitlers naziregime.
Amerikanske Myron Taylor var amerikansk delegat under Evian-konferansen i 1938.
Foto: ApBegrunnelsen var at det ville destabilisere samfunnet og legge begrensninger på økonomiene i landene. Denne motviljen bidro til at Hitler konkluderte med at utryddelse kunne være et alternativ til deportasjon, hevder Zeid.
– Bør lære av historien
– Den australske delegaten sa på det tidspunktet at Australia risikerte å adoptere Europas raseproblemer dersom Australia tok imot et stort antall europeiske jøder.
– Når vi vet hva som skjedde i etterkant, er jeg sikker på at han angret på det han sa og nettopp det er poenget. Når vi ikke kan forutse fremtiden, så har vi i det minste fortiden til å opplyse oss om farene ved å bruke en slik retorikk, sier Zeid.
Sørensen mener imidlertid at slike sammenlikninger vil forverre diskusjonsklimaet.
Professor i historie ved Universitetet i Oslo, Øystein Sørensen
Foto: UiO– Før 2. verdenskrig kunne ingen forestille seg hva tyskerne kom til å gjøre med jødene. Man kan muligens finne likhetstrekk i retorikken, men å spille Holocaust-kortet er å ta det for langt. Flyktningdebatten er preget av følelser og jeg er tror slike utspill bare fører til mer polarisering, sier Sørensen.
Sterkere samarbeid med Tyrkia
I ettermiddag møtes lederne i EU til nytt toppmøte i Brussel. Nok en gang står flyktningkrisen høyt på dagsorden.
Ifølge tall fra Den Internasjonale organisasjonen har nesten 600 000 flyktninger ankommet sjøveien til EU så langt i år. Et stort antall kommer via Tyrkia og dagens EU-møte tar sikte på å få til et tettere samarbeid med tyrkiske myndigheter, skriver BBC.
I tillegg kan det ifølge danske Politiken bli aktuelt med et samarbeid om en felles europeisk grensekontroll og kystvakt for å sikre unionens yttergrenser.
- LES OGSÅ:
