Kurt (82) hevder å ha funnet 50 spanske gallioner – kan være fulle av gullskatter

– Det er ingen tvil om at vi har funnet skip, og at det er store verdier her, sier nordmannen Kurt Maier (82) til NRK.

Sammen med sin svenske venn og forretningspartner, Kjell Edwall (79), har de i mange år lett etter gallionene som sank like utenfor kysten av det latinamerikanske landet.

Skipene var på vei til Spania, fullastet med gull og andre skatter, da de sank for flere hundre år siden. Bare noen ytterst få skatter er hentet opp.

Enorme verdier

Maier og Edwall har bodd i Ecuador i om lag 40 år, og kjenner med andre ord landet godt. Interessen for inkaenes historie og drømmen om å finne noen av de forsvunne skattene har vært der lenge.

Allerede i 1986 begynte Edwall med arkeologiske ekspedisjoner i Andesfjellene på jakt etter den myteomspunne Atahualpa-skatten.

De siste 20 årene har skattejakten foregått utenfor kysten av Ecuador.

Da spanjolene plyndret kontinentet, ble verdiene fraktet ut i gallioner – spanske seilskuter. Flere tusen skip deltok i denne plyndringen, men det var en lang og farefull ferd tilbake til Spania.

Mange skip sank, og flere av sank allerede utenfor kysten av Ecuador. Men akkurat hvor de sank, har til nå vært et stort mysterium.

– Vi vet eksakt hvor de ligger. Koordinatene har vi, sier Maier.

Under havbunnen

I 2012 ble selskapet Dunusi opprettet, et selskap som er registrert i Ecuador, med Maier og Edwall på eiersiden.

Tidligere hadde de prøvd ut flere metoder – blant annet et system hvor de slepte en sonar en meter over bunnen, men de fant ingenting.

– Vi trodde skattene lå på havbunnen, men det stemte ikke, fordi skipene ligger begravd under steinharde avleiringer – et steinlag som kan være opp til en meter tykt, sier Maier.

Gjennombruddet kom ifølge skattejegerne med en egenutviklet teknologi.

– Vi fikk veldig fine avlesninger og nå har vi kartlagt 50 skip, sier Edwall.

Akkurat hvilke skip det dreier seg om, vet de ikke før vrakdeler hentes opp, men navnene på tre av skipene er de rimelig sikre på.

– Det er ett som heter «Leocadia». På samme plass har vi funnet ett som heter «San Jose» og ett som heter «San Miguel», sier Edwall.

Brutte avtaler

Før skipene ble kartlagt, hadde Dunusi en avtale med ecuadorianske myndigheter om hvordan et eventuelt funn skulle fordeles.

Ifølge Edwall skulle et eventuelt utbytte deles likt med myndighetene.

– Men i 2008 mistet vi denne avtalen med den daværende presidenten, Rafael Correa, sier Edwall.

Hiv og hoi!

Det har i lange tider vært stor interesse for skattene utenfor kysten av Ecuador. De enorme verdiene som kan ligge begravd under havbunnen, har lokket til seg flere norske investorer opp igjennom årene.

På slutten av 90-tallet satset en gruppe investorer, blant dem mange norske, store summer på det som skulle være funnet av den spanske gallionen «La Capitana Jesus Maria».

I 1997 påstod ekspedisjonsledelsen at skipsvraket trolig var lokalisert. Man anslo at verdien av skattene kunne være mellom 25 og 28 milliarder norske kroner.

Ifølge bladet Kapital skal investorer i begeistring ha sunget «Hiv og hoi, snart er skatten vår».

Men eventyret varte ikke lenge. Selv om enkelte mynter ble funnet, uteble milliardgevinsten, og prosjektet medførte store tap for investorene, skrev Kapital noen år senere.

– De samarbeidet med en dykker som lette på havbunnen, men skattene lå under havbunnen, sier Maier.

Han tror på suksess i sitt eget prosjekt.

Hvorfor har dere ikke hentet opp disse skattene?

– Vi har ingen tillatelse til å hente opp dette akkurat nå. Det forhandler vi med regjeringen om. Vi prøver å få tilbake våre gamle kontrakter også. Vi er utenlandske investorer, og man kan ikke bare ta fra oss det vi har basert våre investeringer på, sier Edwall.

Glitrer fortsatt

Mennesker har latt seg fascinere av gull i tusener av år, og da spanjolene ankom området på 1530-tallet, ble de overveldet over inkaenes enorme rikdommer.

Inkaene var sjanseløse mot grådige europeere, og verdiene som nådde Spania var enorme.

Mange skip sank allerede før de nådde Atlanteren, og utenfor kysten av Ecuador regner man med at så mange som 60 spanske gallioner gikk ned.

Men gullet som ikke nådde frem, glitrer fortsatt.

Det glitrer så sterkt at det er mange som kan skimte det – 40–50 meter under havet, begravd under et tykt steinlag.

«El experto»

– Jeg traff denne personen på et torp i Sverige i 2010, sier Maier.

Personen Maier referer til, er en svensk ingeniør. Han ble ansatt som ekspert i firmaet til nordmannen og svensken.

Eksperten fikk en sentral rolle og ble hentet inn for å hjelpe til med letearbeidet. Han var med på å utvikle en ny måte å lete på.

Ved hjelp av utstyr som brukes for å lete etter olje og gass i havet, hevdet de å ha utviklet en metode for å finne vrakrester under havbunnen.

Dette skal Dunusi ha finansiert, og det var denne metoden som førte til det første gjennombruddet i 2012. Da kunne de slå fast hvor skipene lå under et lag med harde avleiringer.

Det ble starten på to år med skanning og kartlegging.

Men så sa den svenske eksperten plutselig opp i Dunusi.

Ifølge Edwall og Maier tok han med seg alle koordinatene over skatteskipene og en del av leteutstyret de hadde utviklet – blant annet en såkalt profiler til en verdi av 60.000 dollar.

– Han tok store deler av utstyret som Dunusi har betalt og dro til Sverige, og hans nye samarbeidspartner har hevdet at teknologien de bruker ble utviklet i 2018, sier Maier.

Sensasjonelt funn i Sverige

I august i fjor fikk de to skattejegerne seg en stor overraskelse. Da publiserte Svenska Dagbladet en stor sak der de «avslørte» et nytt funn, som kan knyttes til det berømte Vasaskipet – regalskipet som sank i Stockholms skjærgård på jomfruturen i 1628.

Skipet skulle være marinens stolthet og hadde stor slagkraft med 64 kanoner om bord, men sank på grunn av en konstruksjonsfeil.

Mer enn 400 år senere ble skipet hevet, og er nå en av de største severdighetene i den svenske hovedstaden.

Derfor vakte det oppsikt da det svenske selskapet Robert Wilson Marine Technologies (RWMT), med investoren Anders Åman i spissen, hevdet å ha gjort nye funn fra området hvor Vasaskipet forliste.

Det første nye funnet på 50 år.

Åman hevdet at de hadde benyttet en helt ny teknologi utviklet av RWMT.

– Det er fantastisk morsomt, en stor nyhet, sa Åman til SvD, før han la til. – Vi er utrolig glade for å ha kommet så langt på så kort tid.

I et TV-studio hos avisen fortalte Åman inngående om hvordan teknologien virket.

– Vi sveiper over havet og søker ned mot havbunnen. Vi kan også se under havbunnen, og ned i leiren, sa Åman.

Investoren står oppført som styreformann i selskapet, mens mannen som Edwall og Maier hevder stjal utstyr fra Dunusi, står oppført som styremedlem i selskapet.

Selskapet ble opprettet i desember 2017, en måned før han sluttet i Dunusi.

– Dette funnet beviser at vår teknologi virker. Nå har de stjålet vår teknologi, gjort en jobb og hevder at det er deres teknologi. Og det er der problemet ligger for dem, sier Edwall.

Avviser anklagene

NRK har vært i kontakt med Anders Åman. Han har blitt forelagt påstandene om at RWMT har benyttet en teknologi som ble utviklet i Dunusi, og at dette ble benyttet i letingen etter vrakdeler fra Vasaskipet.

Dette tilbakeviser Åman, og skriver til NRK at anklagene om at teknologien er stjålet, er feil. Utover det ønsker han ikke å kommentere saken.

NRK har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med eksperten som tidligere jobbet for Dunusi, og har skriftlig lagt frem anklagene som rettes mot ham og selskapet. Vi har ikke fått svar.

Etter det NRK forstår er flere svensker i gang med skattejakten i det samme området som Dunusi i dag opererer.

Skjær i sjøen

Utenfor kysten av Ecuador ligger fortsatt gullet begravd under steinlaget på havbunnen. Men tross brutte avtaler, store kostnader knyttet til investeringer og tapt teknologi, har ikke Edwall og Maier gitt opp drømmen om inkaskattene.

– Vi skal få det til, sier Maier.

Nå jobber de med å finne ut av hvor de kan begynne arbeidet med å hente opp vrakdeler.

– Vi har 50 skip. Vi skal velge ett av dem i første omgang. Nå er vi ute og velger hvilket skip vi skal begynne med.

Skattejegerne jobber også med å få tilbake sine opprinnelige kontrakter med ecuadorianske myndigheter.

– Vi har brukt mye penger på dette prosjektet, og så mistet vi kontraktene. Men nå er alt snart klart. Det er bare å trykke på knappen og begynne, sier skattejegerne til NRK.

Dersom selskapet til Edwall og Maier får til en avtale med myndighetene, er tanken å bygge opp et museum og et senter for marin arkeologi.

– Det vil virkelig sette Ecuador på kartet og få fart på turismen i landet, sier M;aier.