Hopp til innhold

Kuppforsøket i 1991: Demokratene vant – men demokratiet tapte

Denne helgen markere folk i Russland at det er 25 år siden kuppforsøket mot Sovjetunionens siste president Mikhail Gorbatsjov. Demokratitro demonstranter klarte å slå tilbake kuppforsøket, men i dag er kårene for demokrati og ytringsfrihet under press i et stadig mer autoritært Russland.

Russland - kuppjubileum

En enslig demonstrant foran Det hvite hus i Moskva, for å markere at det er 25 år siden kuppforsøket i 1991

Foto: Ivan Sekretarev / Ap

– Jeg vet ikke om vi kan si at det som skjedde i 1991 var en seier for demokratiet. Hvordan kan vi si det når folk mistet livet? Nei, dessverre, så tror jeg ikke det var det.

Dette sier Inga Jeromina, som NRK treffer ved Moskva-elven rett over for Det hvite huset, det som nå er kontorene til den russiske statsministeren Dmitrij Medvedev og flere av hans ministre.

Inga Jeromina er ute sammen med sin datter og sitt barnebarn, og husker godt de dramatiske augustdagene i 1991 da verden holdt pusten mens maktkampen pågikk i hjerte av super-atommakten Sovjetunionen.

Kuppet - kvinne

Inga Jeromina mener det som skjedde i 1991 var en tragedie fordi tre mennesker ble drept

Foto: Morten Jentoft

– Jeg hadde den gangen tenkt å reise til USA, men på grunn av det som skjedde var visumkontoret i St. Petersburg stengt. Derfor minnes jeg godt det som skjedde sier Jeromina, som så mange andre russere har et blandet forhold til begivenhetene i 1991.

Hadde kuppet lykkes hadde vi blitt murt inne

– Jeg som så mange andre var fullstendig klar over at hvis kuppmakerne hadde lyktes så kunne vi ha mistet muligheten til frihet og muligheten til å se resten av verden sier hun.

Hun peker dermed på noe av det viktigste som kom ut av det som skjedde da kuppforsøket ble slått tilbake og Sovjetunionen gikk i oppløsning.

– De som prøvde å ta makten den gangen var bestemt på å skru klokken tilbake sier Jeromina, og det er en tragedie at folk måtte bøte med livet for å slå tilbake kuppmakerne.

En knapp kilometer unna, over på den andre siden av Moskva elven på en bro over trafikkmaskinen «Hageringen» som går rundt sentrum av Moskva, står det et minnesmerke over de tre som mistet livet i forbindelse med begivenhetene i august 1991. Dmitrij Komar, Vladimir Usov and Ilja Kritsjevskij ble alle drept i det som i ettertid er blitt hetende tunneltragedien.

Minnesmerke

Minnesmerke over de tre som ble drept i forbindelse med kuppforsøket i 1991 står sentralt i Moskva

Foto: Morten Jentoft

Natt til 23. august 1991 var kanskje det farligste øyeblikket under hele kuppforsøket. Da hadde den harde kjernen av kuppmakere gitt ordre til et militært angrep på demonstrantene i og ved Det hvite hus. Det var for å stoppe dette det ble bygd barrikader på hageringen i den tunnelen som krysser Novij Arbat-gaten.

Og da demonstranter forsøkte å stoppe panserkjøretøy som forsøkte å komme gjennom barrikadene ble altså tre personer drept og flere skadet. Kuppforsøket hadde fått sine martyrer.

Russlands president Boris Jeltsin, som ledet kampen mot kuppmakerne fra Det hvite hus beklaget seinere overfor slektningene til de døde at han ikke hadde væt i stand til å forhindre det som skjedde.

Barrikader i 1991

Dette bildet er tatt 21. august 1991, bare noen timer etter at tre personer ble drept i sammenstøt med militære

Foto: ALEXANDER NEMENOV / Afp

Myndighetene i Moskva sa nei til minnemarsj

I dag er det minnesmerke som er satt opp et av de få i Moskva som forteller om begivenhetene i 1991.

I hele helgen har det vært et jevn strøm av mennesker som har lagt ned blomster for å hedre de som ga sitt liv for å forsvare det unge demokratiet i Russland den gangen.

Men myndighetene i Moskva sa nei til en gruppe som ville arrangere en minnemarsj fra Det hvite huset til minnesmerket som er satt opp over de tre som døde i forbindelse med hendelsene i august 1991.

Blomster

Blomster lagt ned ved minnesmerke over de døde i 1991

Foto: Morten Jentoft

Burde kuppet ha lyktes?

Samtidig har også flere av dem som støtte Boris Jeltsin og demonstrantene den gangen sagt at hvis de hadde vist hva som skjedde seinere, så hadde de støttet kuppmakerne. Jeltsins visepresident Aleksander Rutskoj, som kort tid etter begivenhetene i 1991 kom på kant med Jeltsin, sier nå at den eneste feilen som kuppmakerne gjorde var at de sendte militære tropper inn i Moskva.

Lederen for det russiske kommunistpartiet Gennadij Ziuganov sier nå som den gangen at han hadde ønsket at kuppet hadde lyktes at Sovjetunionen og Russland hadde gått tilbake til kommunistisk styre.

Russlands nåværende president Vladimir Putin var den gangen en av den liberale borgermesteren i St Petersburg Anatolij Sobtsjaks nærmeste medarbeidere. Sobtsjak var en av få regionale ledere i Sovjetunionen som åpen sto opp mot kuppmakerne, og Putin støttet ham i dette.

Men Putin hadde selv bakgrunn fra KGB og de hemmelige tjenestene, som stod helt sentralt i planleggingen og gjennomføringen av kuppforsøket. Derfor har han kommet med tvetydige uttalelser om begivenhetene i august 1991 og blant annet sagt at oppløsningen av Sovjetunionen var en stor geopolitisk katastrofe.

1991: Håp om selvstendighet i Estland hvis kuppet i Sovjet mislykkes. Morten Jentoft ,NRK
Inger Lise Gjørv, Stortinget

Stemningen var svært spent i Tallinn 21. august 1991 etter at sovjetiske styrker hadde tatt kontroll over TV-tårnet i utkanten av byen. Odelstingspresident Inger Lise Gjørv fra Arbeiderpartiet var i Tallinn denne dagen og tok i et intervju med NRKs Morten Jentoft til orde for at Norge nå måtte anerkjenne Estland og de baltiske land som selvstendige land.

Kuppforsøket var slutten på Sovjetunionen

For konsekvensene av det mislykkede kuppforsøke var store. Sovjetunionen var før augustkuppet en stormakt som vaklet, og særlig i de baltiske land var det sterke krefter som arbeidet for å ta tilbake den selvstendigheten som disse landene hadde hatt i mellomkrigstiden fram til 1939.

Men få trodde på en full oppløsning av imperiet, og ved folkeavstemningen 17. mars 1991 stemte tre av fire for å bevare Sovjetunionen, innenfor en løsere unionen enn den som hadde eksistert tidligere. De baltiske land og Georgia og Armenia boikottet avstemningen, mens det i Ukraina var et stort flertall for å bevare Sovjetunionen.

Men allerede på andre dag av kuppforsøket erklærte Estland full uavhengighet fra Sovjetunionen, og snart fulgte flere andre av sovjetrepublikkene etter. Europa var i ferd med å få et helt nytt politisk landskap, og i et intervju med NRK 23. august 1991, sa daværende odelstingspresident Inger Lise Gjørv, som var på besøk i den estiske hovedstaden Tallinn, at Norge burde opprette diplomatiske forbindelser med de baltiske land.

Og 25. desember 1991 ble det sovjetiske flagget firt fra presidentkontorene i Kreml i Moskva og erstattet med det gamle russiske flagget fra tsar-styrets dager. Sovjetunionens dager var talte.

Estiske hjemmefrontstyrker trener i den anspente situasjonen i 1991.

NRK fikk som en av de første internasjonale TV-kanalene besøke en treningsleir for de estiske hjemmefrontstyrkene. De to instruktørene la ikke skjul på at dette var kimen til det selvstendige Estlands nye arme, men de håpet at det ikke skulle bli nødvendig å bruke våpen i kampen for selvstendighet. De ville ikke si så mye om de også hadde våpen, men seinere er det kommet fram at esterne hadde skaffet seg en del våpen fra de sovjetiske styrkene som var stasjonert i landet.

Det som skjedde er i ferd med å bli glemt

I dag er minnene om de dramatiske augustdagene i 1991 i ferd med å bli utvisket. En meningsmåling som det anerkjente Levadainstituttet offentliggjorde tidligere denne måneden viset at bare halvparten av russerne visste hva som skjedde da kuppmakerne forsøkte å ta makten fra Mikhail Gorbotasjov og Boris Jeltsin.

– Det jeg vet er at Sovjetunionen gikk i oppløsning og at vi i stedet fikk Den russiske føderasjonen sier Andrej Smirnov, som sammen med sin venninne Anna Tsjernosova haster av gårde på den trendy promenaden som nå går langs store deler av Moskvaelven.

– Vi har lært om dette på skolen og jeg vet at det var viktige ting som hente sier Anna.

– Jeg vet at Sovjetunionen gikk i oppløsning og at vi i stedet fikk Den russiske føderasjonen sier Andrej.
Jeg spør dem om de mener at de som den gangen for 25 år siden forsvarte Det hvite hus mot kuppmakerne er helter eller ikke, men dette vil de ikke ta stilling til.

– Det er et vanskelig spørsmål sier de begge, før de haster av gårde bortover strandpromenaden.

Ungdom og 1991

Andrej Smirnov og Anna Tsjernosova vet at det som skjedde i 1991 førte til Sovjetunionens oppløsning

Foto: Morten Jentoft

SISTE NYTT

Siste nytt