Tvinges til å flytte – raser mot Obamas klimapolitikk

– Jeg er demokrat, men jeg kommer til å stemme republikansk. Vi bare må få ham vekk, sier gruvebas Scott Warnui i gruvebyen Williamson, West-Virginia.

Han bryr seg ikke om at demokratene kan miste flertallet i Senatet – det viktigste er å forsvare kullet.

Om tre og en halv uke er det kongressvalg i USA, og det er stor sannsynlighet for at republikanerne overtar flertallet også i Senatet. Kampen står om noen få stater.

En av dem er West-Virginia, der Demokratene ser ut til å tape slaget om den ledige plassen i Senatet som følge av Obamas klimapolitikk.

Her kjemper Demokratenes Natalie Tennant i motbakke. Senatsplassen som tradisjonelt har tilhørt Demokratene ser ifølge meningsmålingene ut til å bli overtatt av den republikanske utfordreren, også en kvinne. Men forspranget er ikke større enn at det er verdt å kjempe.

Mørklegge Det hvite hus

I en valgvideo nøler ikke Tennant med å distansere seg fra partikollegaen i Det hvite hus for å ta igjen forspranget.

– Du og jeg vet at det er de hardtarbeidende kullgruvearbeiderne i West-Virginia som gir landet vårt strøm. Jeg skal sørge for at president Obama får beskjeden, sier hun og drar i en spak, hvorpå Det hvite hus blir mørklagt.

Beskjeden går hjem i West-Virginia, der 97 prosent av elektrisiteten kommer fra kull og kullet er en viktig del av delstatens inntekter og identitet. For president Obama og andre som er opptatt av klimapolitikk er den slags populisme i eget parti et nederlag.

Lyden av varselsignalet og kulltogene som dag og natt passerer i langsom fart gjennom sentrum er beroligende for de om lag 2000 sjelene i Williamson, så langt unna Washington DC du kan komme i delstaten.

I årene med Obama som president er mange gruver lagt ned, og antall gruvearbeidere har sunket med flere tusen, nøyaktig hvor mange kommer an på hvem som telles med som «gruvearbeider».

– Spøkelsesby uten kull

Arbeidsløsheten i Mingo fylke, der Williamson ligger, er over elleve prosent. Det er nær dobbelt så høyt som gjennomsnittet for USA.

– Uten kull vil Williamson bli en spøkelsesby, sier professor Bill Richardson, født, oppvokst og bosatt med jernbanelinja og kulltogene noen titalls meter unna.

Selv har han aldri jobbet nede i gruvene, men har laget flere dokumentarfilmer om gruvearbeidernes historie. Gjennom ham får vi kontakt med folk som fortsatt har jobb, for gruveselskapene er ikke interessert i å slippe oss inn der hvor produksjonen foregår.

Det har vært for mange eksempler på journalister som ender opp med å lage historier som sverter industrien, sier de rett ut i sin begrunnelse.

– Jeg har ikke lyst til å måtte dra herfra, det er et bra sted å oppdra gutten min på, sier gruvebas Scott Warnui.

– Dette er hjemmet vårt, det er her vi ønsker å være, supplerer Chris Hackney.

Han kjører truck og driver sikring av tak og vegger inne i gruvene. Vi møter dem rett etter jobb like ved stoppestedet for kulltogene

I sommer brukte Obama sine presidentfullmakter til å bestemme at kullforetakene må kutte utslippene med tretti prosent innen 2030. Tidligere har han innført bestemmelser for å hindre at industrien forurenser drikkevann. Obama er sterkt mislikt i Williamson.

TV-duell om kull

– Jeg synes ikke noe om ham, han burde ikke fått den andre presidentperioden, sier Chris. Selv har han ikke bestemt seg for om han vil stemme på demokratiske Tennant eller på republikanske Shelley Moore Capito.

Sist tirsdag møttes de to til fjernsynsduell, og de to sloss åpenlyst om å være kullindustriens beste venn.

Tennant viste til at fagforeningen til kullgruvearbeiderne støtter henne, «fordi de vet at jeg som senator vil stå opp mot Obamas utslippskutt, slik jeg gjorde for noen måneder siden da jeg marsjerte gjennom gatene med 6000 gruve- og elektrisitetsarbeidere mot Obamas politikk, slik at våre stemmer skulle høres. Slik kommer jeg til å gjøre en forskjell», sa Tennant.

Hennes problem er at hun er relativt ukjent, sammenliknet med Capito, som har 14 år i Representantens hus bak seg.

Ettersom begge distanserer seg fra presidentens miljøpolitikk, blir det til sjuende og sist et spørsmål om hvem velgerne tror har mest gjennomslagskraft i Senatet. Der er Capito og republikanerne mer til å stole på, mener gruvebas Scott.

Usikker framtid

I virkeligheten er det bare rundt tre prosent av befolkningen i West-Virginia som jobber direkte i kullindustrien. Men de produserer en langt større andel av statens inntekter, og et mangedobbelt antall mennesker er indirekte avhengig av kullet.

NRK treffer familien til gruvearbeider Chris, i et enkelt kassehus i bunnen av en skyggefull dal, med gårdsplassen full av redskaper til å grave grøfter som skal avlede vannet som sildrer ned fra en nedlagt gruvesjakt på åsen bak huset. To gutter, seks og sju år, spiller videospill på TV-en innimellom praten rundt bordet.

NRK spør mor Jessica om hun ser for seg at guttene følger i farens fotspor.

– Ikke som gruvearbeider, kanskje som ingeniører eller en jobb på utsiden, sier Jessica.

Hun forbereder seg på å måtte flytte.

– Fra dag til dag er det skremmende å tenke på, men vi vet vi kanskje må pakke sammen å dra, sier Jessica.

Mange av naboene har allerede stengt døra for godt. Familien på fire har en god inntekt, relativt sett.

Chris jobber ofte tolv timers dager og tjener rundt 600.000 i året. De legger penger til side, og familien unngår å leve på lånte midler.

– Hvis du ikke kan betale cash, så trenger du det ikke, det er vårt motto, sier gruvearbeiderkona.

Hun er realistisk og usikker på kullets framtid.

Brudekjole på avbetaling

Tiffany Main skal stå brud på selveste Halloween-dagen, 31. oktober. NRK treffer henne i en butikk for brukte klær. Hun har funnet en kjole til 300 dollar, vel 2000 kroner.

Fortsatt skylder hun 196 dollar, men er temmelig sikker på at hun vil klare å betale resten før bryllupet, slik at hun kan få med kjolen hjem.

Verken hun eller den kommende ektemannen har jobb, de lever på sosialstønad som følge av helseproblemer hun ikke vil gå nærmere inn på.

– Det er behov for slike som oss, sier eierne av bruktbutikken, søstrene Renee og Jacquetta.

De merker med en gang når det er dårlige tider for kullet, da etterspør folk mer brukte klær og kommer for å få sydd om gamle plagg.

To symaskiner går hele tiden, Jacquetta drev og sydde reflekser på gruvearbeiderklær den formiddagen vi var innom. Mannen til Renee, Frank, har fått i oppdrag å male fasaden.

De sier de tror på en framtid for Williamson, men er enige i at det bare går så lenge det er liv i kullgruvene.

Kull på vei ut?

Over halvparten av West-Virginias kull selges til Kina og andre amerikanske delstater. For fortsatt står kull for nær 40 prosent av elektrisiteten her i USA.

Men kombinasjonen av naturgass fra skifer og strengere miljøkrav vil ubønnhørlig redusere betydningen av kullet. I Williamson stengte den ene av skolene tidligere i år.

Ungdommen flytter ut og gradvis tømmes byen for mennesker. Selv om det ikke skjer raskt, er det som å være på et saktegående tog mot undergangen, sa en vi møtte som ikke ville stå fram med navn.

Det kan ta noen tiår, men selv ikke en senator med forkjærlighet for kull kan stanse den prosessen.