UNDP har bidratt med nærmere 15 milliarder kroner i bistand til Afghanistan de siste fire årene. Bistanden har blant annet gått til programmer for å bekjempe korrupsjon og fattigdom, styrke politiet og rettsvesenet og fremme demokrati.
– Resultatene framstår som begrensede sett i forhold til investerte bevilgninger, konkluderer UNDPs evalueringsenhet IEO i en rapport som ennå ikke er offentliggjort.
- Les også:
- Les også:
Svært negative
Den nedslående evalueringsrapporten ble presentert for giverlandene under et møte i Kabul 16. april.
Norges ambassade i Afghanistan betegner konklusjonene som «alvorlige og svært negative» og kaller den 153 sider lange rapporten «hard kost».
Viktig partner
Norge bidro med over 2 milliarder kroner til UNDP i fjor og ser på FN-organisasjonen som en svært viktig samarbeidspartner.
Japan og USA har finansiert mesteparten av UNDPs virksomhet i Afghanistan, mens Norge har bidratt med rundt 2 prosent av landbudsjettet.
Evalueringsrapporten vekker likevel bekymring.
– En tendens til å kaste penger etter problemene i stedet for å undersøke hva som var de underliggende årsakene, lyder en av konklusjonene som Kabul-ambassaden har videreformidlet til Oslo.
- Les også:
- Les også:
Dårlig gjennomføring
Blant UNDPs satsingsområder i Afghanistan er korrupsjonsbekjempelse, men resultatene lar vente på seg.
– Dårlig gjennomføring innen antikorrupsjon og rettssektoren. Det juridiske systemet er den minst betrodde delen av regjeringen, konkluderer evalueringsrapporten.
Bedre står det ikke til med Afghanistans nye politistyrke, som UNDP og vestlige land har brukt over ti år på å bygge opp.
– Styrken har begrensede ferdigheter innen vanlig politiarbeid og har primært en funksjon mot opprørere, lyder konklusjonen.
UNDPs program for å betale opprørere som legger ned våpnene, får også sitt pass påskrevet.
– Svakt organisatorisk, dårlig planlagt og for komplekst til å levere, konstateres det.
- Les også:
- Les også:
Enda krassere
Til tross for at kritikken fra UNDPs evalueringsenhet er nådeløs, tror de norske diplomatene i Afghanistan at en uavhengig evaluering ville ha vært enda krassere.
– Etter ambassadens erfaring i givermiljøet det siste året, er det liten tvil om at enda krassere kritikk ville blitt løftet fram dersom den hadde basert seg på evaluering utenfra, konstaterer de.
Diplomatene er selv kritiske til UNDPs manglende samarbeid med FNs politiske organisasjon i Afghanistan (UNAMA), og for organisasjonens «sene og mangelfulle koordinering» med giverland som Norge.
Halverte bistanden
USAs generalinspektør for afghansk gjenoppbygging, John F. Sopko, konkluderte tidligere i år med at afghanske myndigheter ikke er i stand til å håndtere alle bistandsmilliardene.
Dette har Kongressen og president Barack Obama tatt følgene av og halvert bistanden til landet.
Norge har de siste tolv årene bidratt med rundt 8 milliarder kroner i sivil bistand til Afghanistan.
Misnøye med afghanernes manglende evne og vilje til å følge opp sine forpliktelser i kampen mot korrupsjon og vold mot kvinner fikk den forrige regjeringen til å kutte bistanden fra 750 til 700 millioner kroner for inneværende år.