– Jeg frykter opptøyer fordi mange er sultne

Lucinda Evans tørker svetten av pannen og ser mot et bagasjerom som er fullt av store, hvite plastbokser. Hun og andre frivillige har båret boksene med varm mat inn i bilen, og nå skal det kjøres ut til dem som trenger det.

– Det er krise akkurat nå, og mange er veldig sultne. Vi har fått beskjed om at myndighetene skal levere ut mat, men jeg har ikke sett noe til det her ennå, sier Lucinda.

I tretti år har hun jobbet for å hjelpe de som trenger det i Lavender Hill, et område som er preget av høy kriminalitet og gjengvirksomhet. Lucinda er bekymret fordi desperasjonen etter mat er så stor.

Opptøyer

Lyden av sirener har fylt gatene i flere av Sør-Afrikas fattige boligområder etter at landet innførte portforbud 27. mars.

Frustrasjonene har økt blant alle dem som ikke kan gå på jobb og tjene penger. Det har vært en rekke innbrudd i matbutikker og steder der det vanligvis selges alkohol og sigaretter, fordi dette er forbudt under portforbudet.

På onsdag kastet mellom 300 og 400 personer stein på politiet fordi de prøvde å stanse folkemengden i å rane en nærbutikk i Vredenburg på Sør-Afrikas vestkyst.

• Få oversikten: Meld deg på ukesbrevet til Urix

Også i boligområder i nærheten av der Lucinda Evans leverer ut mat har sultne mennesker angrepet matbutikker. Onsdag angrep femti personer et supermarked i townshipen Delft utenfor Cape Town, mens fire ble arrestert etter å ha forsøkt å rane en trailer med mat i Phillipi.

– Jeg er redd for at dette skal skje i Lavender Hill der jeg jobber. Menneskene jeg møter har ikke noe annet å spise enn det jeg gir dem. Jeg prøver å gi mat til så mange jeg kan slik at vi unngår opptøyer, men det er ikke enkelt, sier Lucinda.

Krisepakke og soldater

Frykten for opptøyer har ført til at myndighetene har gjort klar 73 000 nye soldater fram til slutten av juni. I tillegg sa president Cyril Ramaphosa tirsdag kveld at myndighetene kommer med en krisepakke på 500 milliarder rand, eller 280 milliarder kroner.

Krisepakken fra myndighetene skal blant annet gå til å øke sosialhjelpssatsene. I Sør-Afrika lever en tredjedel av innbyggerne vanligvis på sosialhjelp, og én av fire er arbeidsledige.

Beløpet utgjør én prosent av landets bruttonasjonalprodukt og ti prosent av pengene som er satt av til COVID-19 pandemien i Sør-Afrika.

Landet har flest smittede på det afrikanske kontinentet og det strenge portforbudet innebærer at ingen får lov å gå ut bortsett fra for å handle mat eller gå til legen.

Sørafrikanske myndigheter øker barnebidraget med rundt 260 kroner, og arbeidsledige vil få 200 kroner i måneden. Eldre og personer med handikap vil også få mer utbetalt av staten hver måned.

Opptøyene fortsetter

Sør-Afrika har verdens strengeste restriksjoner under COVID-19 pandemien. Årsaken er blant annet at myndighetene frykter hva som vil skje dersom viruset sprer seg i fattige områder. Her bor mange svært tett, og mangel på rent vann og såpe gjør det vanskelig å følge anbefalingene for hygiene.

Etter at presidenten varslet om krisepakken tirsdag 21. april, har sultne mennesker fortsatt å rane matbutikker. Dagen etter presidentens tale ble et stort kjøpesenter i townshipen Mitchells Plain utenfor Cape Town forsøkt ranet.

Lucinda Evans treffer tusenvis av sultne hver eneste uke og forstår godt hvorfor mange er så frustrerte.

– Når vi leverer ut maten får jeg ofte høre at maten var veldig god, men at det er for lite. De fleste som bor her har ikke noe annet å spise enn det vi gir dem i løpet av dagen, sier Lucinda.

Gir ikke opp

Når dagen er over er Lucinda Evans sliten, men i morgen er hun klar til å levere ut mat igjen.

– Jeg har ikke sovet ordentlig siden portforbudet startet. Jeg tenker på hvordan jeg kan hjelpe flere mennesker når jeg står opp om morgenen og når jeg legger meg om kvelden. Jeg klarer ikke å mette alle og det er vanskelig å tenke på, sier Lucinda.

Lucinda sier hun finner styrke i troen på Gud, og at hun ikke skal gi seg.

– Jeg er bekymret for hva som vil skje dersom viruset sprer seg her, men jeg kan ikke gi opp. Jeg må bare fortsette å hjelpe så mange jeg kan.