Det er den serbiske regjeringen som har bedt Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag om å vurdere hvorvidt uavhengighetserklæringen var forenlig med folkeretten.
Mens Serbia håper på en kjennelse som vil tvinge Kosovo til å revurdere løsrivelsen, er myndighetene i utbryterstaten overbevist om at flere land vil anerkjenne dem når FN-domstolen har sagt sitt.
– Etter rettsavgjørelsen vil det komme flere anerkjennelser, og Serbia vil ikke kunne stanse dem, sier Kosovos utenriksminister Rame Manaj.
Høringene i Haag begynner tirsdag og skal etter planen avsluttes 11. desember. Selve kjennelsen er ventet å være klar i løpet av noen måneder.
LES:
Russland og USA
En lang rekke land skal holde innlegg i løpet av høringene, blant dem Russland, Kina og USA. Representanter for både Serbia og Kosovo skal snakke i retten tirsdag.
Ingen av partene har så langt ønsket å avsløre sine argumenter. Men motstanderne av løsrivelsen vil høyst sannsynlig minne dommerne om at folkeretten i utgangspunktet ikke åpner for endringer av grensene til selvstendige stater.
– Vi håper den endelige kjennelsen vil slå fast at du ikke kan erklære løsrivelse fra en internasjonalt anerkjent stat i fredstid, sier den serbiske utenriksministeren Vuk Jeremic.
Undertrykket
De mange vestlige landene som støtter Kosovo, vil på sin side kunne argumentere med at provinsens kosovoalbanske innbyggere ble undertrykket da de var en del av Serbia.
– Vi kan leve sammen med Serbia kun som to uavhengige stater. Serbia deporterte halve Kosovos befolkning og drepte og massakrerte over 12.000 mennesker. På grunn av alt dette erklærte vi uavhengighet, forklarer Rame Manaj.
Så langt har 63 land anerkjent Kosovo, mens blant annet Russland støtter den serbiske regjeringens syn.
Tidligere har den russiske regjeringen advart om at Kosovos løsrivelse kunne oppildne separatister andre steder i verden – en spådom som for så vidt slo til da Russland selv i fjor valgte å anerkjenne de georgiske utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia.
Bombeangrep
Selv om det kun er to år siden kosovoalbanerne feiret sin selvstendighetserklæring, har Kosovo i praksis vært så godt som uavhengig siden 1999, da NATO-landene bombet Serbia. Militæroperasjonen ble begrunnet med at serbiske soldaters overgrep mot kosovoalbanske sivile måtte stanses.
Nå er det de juridiske sidene ved Kosovos dramatiske historie som skal vurderes. Kjennelser fra Den internasjonale domstolen er ikke bindende, men har likevel autoritet siden ICJ er FNs øverste juridiske organ.