Den serbiske utenriksministeren Vuk Jeremic la ikke fingrene mellom da han kom med en avsluttende apell før FN-domstolen i Haag skal avgjøre om Kosovos løsrivelse fra Serbia 17. februar 2008 var lovlig.
Les også:
– Ingen grense i verden eller i regionen vil være trygg dersom retten gir støtte til Kosovos løsrivelse, sa Jeremic til retten.
Deler verden
Og det er et potensielt vepsebol FN-domstolen har blitt bedt om å stikke hånden inn i. Etter at Kosovo erklærte uavhengighet har 69 land, deriblant 22 av 27 EU-land og USA, anerkjent den nye staten.
Kosovos statsminister Haschim Thaci har vært i USA for å få støtte til løsrivelsen før FN-domstolen kommer med sin kjennelse.
Foto: AP Photo/Visar KryeziuSerbia har imidlertid hele tiden bedyret at løsrivelsen har vært ulovlig, og president Boris Tadic har hele tiden bedyret at han ikke vil gi slipp provinsen som blir sett på som Serbias vugge.
Land med store minoriteter som kjemper om løsrivelse i egen region, som Spania, Russland og Kina, har valgt å ikke anerkjenne løsrivelsen.
De er redd dommen kan komme til å oppildne egne minoriteter.
Truer med folkeavstemning
De to områdene der dommen kan få størst betydning, er likevel i Serbias umiddelbare nærhet.
Les også:
Les også:
I Republika Srpska i Bosnia har allerede den bosnisk-serbiske lederen Milorad Dodik tatt til orde for å avholde folkeavstemming om Dayton-avtalen som sikrer freden i Bosnia og Hercegovina. Det førte til en samlet fordømmelse fra flere hold, blant annet den serbiske presidenten Boris Tadic.
Den serbiske presidenten Boris Tadic advarte den bosniske serberlederen Milorad Dodik mot folkeavstemming.
Foto: Ranko CukovicDet førte også til at den daværende kroatiske presidenten Stipe Mesic truet med å sende inn kroatiske tropper i Republika Srpska dersom Dodik gjorde alvor av folkeavstemmingen.
15 dommere avgjør
Klokken 15.00 skal rettens avgjørelse leses opp. Den er fattet av 15 dommere. Ni av disse kommer fra land som har anerkjent Kosovo. Disse er Japan, Sierra Leone, Jordan, USA, Tyskland, Frankrike, New Zealand, Storbritannia og Somalia.
Opplesingen av avgjørelsen streames live på NRK.no.
Slik feiret Kosovo ettårsdagen for løsrivelsen.
Tre mulige scenarier
Det er tre mulige utganger av dommen i FN-domstolen. Retten kan godkjenne løsrivelsen, den kan forkaste den, eller komme med en nøytral avgjørelse.
Dersom retten godkjenner løsrivelsen vil dette etter alle solemerker føre til at stadig flere land anerkjenner Kosovo.
Samtidig kan myndighetene i Serbia godkjenne domstolens beslutning, eller de kan forkaste den. Dersom de forkaster den kan Serbia også gjennomføre sanksjoner mot sitt nye naboland i sør gjennom å kutte strøm- og telefonlinjer og innføre en handelsboikott.
Dersom de godkjenner et uavhengig Kosovo vil veien inn i EU bli lettere for Serbia, men dette kan skape problemer for den sittende koalisjonsregjeringen som hele tiden har insistert på at Kosovo er og skal være en del av Serbia.
Støtte til Serbia
Dersom retten støtter Serbia kan dette spisse frontene mellom kosovo-serberne og kosovo-albanerne i området. Det kan også destabilisere den albanske minoriteten i nabolandet Makedonia og i Serbias sørlige region Presevo-dalen..
Ifølge Reuters finnes det i dag rundt 400.000 illegale våpen i Kosovo, og nasjonalister på begge sider av konflikten har lovet å ta til våpen dersom deres syn ikke vinner frem.
Nøytral kjennelse
Dersom det kommer en nøytral kjennelse vil myndinghetene både i Kosovo og Serbia proklamere seg som vinnere. Da kan partene fortsette forhandlinger om handel, og det ligger også i kortene at man kan komme til en felles forståelse rundt hvilke områder som skal inngå i den nye staten, og hvilke som skal høre til Serbia.
Dersom dette blir løsningen går det mot at Serbia beholder de nordlige delene av Kosovo der serberne er i flertall, mens Kosovo får to albansk-dominerte kommuner, Presovo og Bujanovac, sør i Serbia.
