- Hva bringer deg hit i kveld, spør bartenderen.
Jeg bestiller en amber ale han anbefaler, og lener meg tilbake på den behagelige barkrakken med ryggstø.
- Hva brakte deg hit, spør jeg?
Den unge bartenderen har langt mørkt år i hestehale og indiansk utseende. Han forteller at han flyttet hit fra Ohio for noen år siden på grunn av det gode arbeidsmarkedet.
- Det er et godt sted å bo. Bare boligprisene kunne slutte å stige, sier han.
Han og kona skulle gjerne ha kjøpt et større hus, men nå er det blitt så dyrt.
- 1,8 millioner kroner kroner for et hus med fire soverom i et godt strøk.
Det lyder himmelsk, tenker jeg mens de fire karene med hver sin gitar oppe på scenen begynner på neste låt.
Vennlige Nashville
Musikken er akkurat passe høy på songwriter-kafeen The Listening room.
Snart blir brune ølen med nøtteaktig smak plassert foran meg sammen med verdens beste chili med langstekt svinekjøtt og bønner.
Det er bare å lene seg tilbake og slappe av.
Alle countryelskeres mekka, Nashville, Tennessee.
Foto: Tove BjørgaasJeg har reist til Nashville en dag tidligere enn jeg trengte for å finne igjen en god følelse jeg husker fra en annen gang jeg var her.
Med en gang jeg gikk ut av flyet og ble møtt av det brune stormønstrede gulvteppet i ankomsthallen der cowbowstølvler i alle farger traver opp og med, husket jeg hvorfor jeg alltid har likt denne byen.
Countrymusikkens hovedstad er en vennlig og hjemlig by. Her slår de fleste av en prat. Her er gatemusikantene i verdensklasse og her kan man altså stadig kjøpe et hus med fire soverom for knappe to millioner kroner.
Smørcountry
Tracy Lawrence synger om et slikt hus. Ikke på scenen her i kveld, men i et live opptak bar i byen.
Han synger om et hus med veranda som går hele veien rundt, litt sånn i utkanten av byen.
Kanskje jeg skal flytte hit og lære meg å spille gitar når korrespondentperioden er over, tenker jeg.
Kanskje er det slik at jo lenger en bor i dette landet, jo mer påvirket blir en.
Jeg har begynt å like skikkelig, ordenlig, sentimental countrymusikk..
Jeg husker at jeg satt på en fly en gang og hørte om og om igjen på låta til Tracy Lawrence.
Det er mange på den snobbete østkysten rundt Washington DC som lytter til slikt, men her nede i Nashville føles det helt riktig å være det som blir ansett som harry andre steder.
Hillbilly-beinet
Dagen etter freser fotografen og jeg rundt i byen, som alltid litt sent ute til neste avtale.
Will, som slett ikke er fra Nashville men fra tjukkeste Manhattan, finner fram låta som kanskje forklarer dette med country og kulturforskjeller:
Her synger Blake Shelton om hillbilly-beinet vi alle har inne i oss et sted. Og som de som kommer på besøk hit, fra for eksempel Washington, New York eller Norge, raskt oppdager at de har.
Beyonce og Yoyo Ma
Du kan synge om det meste her Nashville, for her er det musikk som er uttryksformen.
Her finnes flere musikstudioer i forhold til folketallet enn noe annet sted i verden. I USA er det bare i New York det spilles inn mer musikk.
Og det er slett ikke bare countryartister som kommer til Nashville for å gå i studio.
Vi stikker innom musikkstudioet Ocenan way som ligger i en ombygd kirke med fantastisk akustikk. Her står det største miksebordet jeg noen gang har sett og et flygel som kan programmeres til å spille av seg selv.
Her har både Beyonce, cellisten Yoyo Ma spilt inn plater.
Og Tracy Lawrence som synger om et hus med veranda.
Studiosjef Pat McMakin forteller at Sony akkurat nå spiller inn musikken til de nye playstation-spillene sine her..
Det er nye tider også i Nashvilles musikkbransje.
Fyll og harryfaktor
Men på broadway nede i sentrum er det meste slik det har vært i mange tiår.
Her strømmer countrymusikk av det mer rampete slaget ut fra musikkbarer med scenen i flere etasjer, de såkalte "Honky Tonkene"
En honky tonk er rett og slett en bar som tilbyr live musikk og alkohol til sine kunder.
I gamle dager var det gjerne der den litt rampete musikken ble spilt og moralen ikke var helt på topp.
Slik er det visst fortsatt. Inne på Honky Tonk Central danse ravende fulle jenter på utdrikningslag så utfordrende de kan foran karen i rutete skjorte og cowbowhatt på scenen.
En praktisk måte å se Nashville på uten å måtte lette rumpa fra barstolen.
Foto: Tove BjørgaasDu trenger ikke å like det. Du kan synes det er harry, tenke at det ligner en dårlig fest på lokalet.
Men det er ekte, og mannen med hatten synger godt, også på en torsdag klokka tre om ettermiddagen.
Det er øl i store seidler og mye historie tegksteinsveggene.
The Grand Ole Opry
Ute i gata kjører trekker hester turister med cowboyhatt rundt i hvite vogner.
'Hall of fame', her kan turister lære mer om 'Nashville-adelen', stjerner som Hank Williams, Kenny Rogers og Alan Jackson.
Foto: Tove BjørgaasOg et par kvartaler unna ligger The Ryman.
Konsertsalen med 2300 sitteplasser som er best kjent som åstedet for verdens lengst operative radioshow.
Musikkshowet The Grand Ole Opry spilles fortsatt inn hver uke slik det har blitt siden 1925.
Det har flyttet til en annen sal nå, men i the Ryman Auditorium holdt til til da denne mannen spilte denne versjonen av Ring of Fire.
Jeg tenker at jeg må se filmen om Johnny Cash og June Carter en gang til når jeg kommer hjem.
De sang på the Grand Ole Opry mange ganger og i Nashville enda flere.
Kjøremusikk
Men de tilbrakte også år etter år i turnebussen på vei rundt i denne delen av USA. I sør og sør-vest der interessen for countrymusikk er sterkest.
Det er en annen side ved slik musikk.
Den gjør ofte at en får lyst til å sette seg i bilen og kjøre hele natten gjennom maisåkre og sletteland.
Mitt eget favorittband skildrer det i låta som handler om en kjøretur fra Georgia til Texas på en vårdag som denne.
https://www.youtube.com/watch?v=Na5d-WIuh1g
Låta heter "Southland in the Springtime", og Indigo Girls synger om hjemmelaget eplesider, nyristede peanøtter og solnedang, om naturen, menneskene og hjemlengselen. Og kanskje er det det countrymusikk handler om.
En lengsel etter noe trygt.
Overjordiske støvler
Jeg lar meg rive med og tar en rask avgjørelse.
Jeg rusler nedover broadway og går inn på cowboystøvlebutikken jeg allerede har besøkt tre ganger det siste døgnet.
I Nashville må håpefulle musikere kle seg etter sjangeren. Og det er ikke billig.
Foto: Tove BjørgaasDe er svindyre. Det er de dyreste skoene jeg noen sinne har kjøpt, men de brune støvlene i brunt skinn med broderte blomster er perfekte.
Blingfaktoren er viktig, her skal det ikke spares på ornamenter.
Foto: Tove Bjørgaas.De kommer liksom fra en annen verden.. En trygg og landlig en der en kan leve uten boliglån med snille mennesker med god tid rundt seg.
Jeg må bare innrømme det. Innerst inne har jeg en nok en drøm om det Dixie Chicks synger om i en annen fin og sentimental countrylåt:
At det skal komme en cowboy å ta meg med ut på nye eventyr
