Komplisert alliert

Både som en handelspartner og militært er Polen i ferd med å bli veldig viktig for oss her i Norge.

Derfor mener førsteamanuensis Håkon Lunde Saxi ved Stabsskolen at det er på tide å begynne å bry seg om polsk politikk.

– De kjøper store mengder amerikansk militært utstyr som stridsvogner, kampfly og bakke-til-luftmissiler, forklarer han.

De har også opprettet en enorm avtale med Sør-Korea, hvor Polen skal få en leveranse av rundt 1000 stridsvogner.

Polen har allerede i dag flere stridsvogner enn Tyskland, Frankrike og Storbritannia til sammen.

– Dersom disse kjøpene gjennomføres vil de ha Natos nest største hær i Europa, etter Tyrkia, forteller han.

Politico beskriver Polens hær som potensielt Europas beste.

Polen har også som mål å bruke 4 prosent av brutto nasjonalprodukt på militæret, dobbelt så mye som de fleste andre Nato-land.

– Polen er allerede godt over 2 prosent, og de skal i løpet av 2023 opp til 3 prosent. Nå nylig kom de med en uttalelse hvor de sier målet er 4 prosent av brutto nasjonalprodukt, forteller Saxi.

– Summen av dette vil gjøre Polen til et mye viktigere land i Nato enn det har vært tidligere.

Og dermed mye viktigere for oss i Norge.

– Det styrker jo Nato-flanken i øst, som Norge er veldig opptatt av, forteller seniorforsker Jakub Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Insitiutt (NUPI).

– Polen har inngått en stor våpenavtale med Kongsberg Gruppen, en norsk våpenprodusent. Dette er den største avtalen gruppen noensinne har vært med på. En bestilling til hele 16 milliarder norske kroner.

– De skal kjøpe missiler til å forsvare kysten sin, men som også kan brukes i mange sammenhenger, forteller NUPI-forskeren.

«Hva var det vi sa?»

Polen og Norge hadde tidligere svært forskjellig syn på Russland.

– Frem til 2014 var Polen mer skeptiske til Russland enn det Norge var. Norge betraktet Russland som en mulig samarbeidspartner i nord, forteller Godzimirski.

Men etter annekteringen av Krim og bruk av militærmakt mot Ukraina nærmet Norge og Polen seg hverandre mye mer.

– Begge opplever Russland som noen som bruker militærmakt som en del av sin politiske verktøykasse og da er avskrekking blitt viktigere for begge to.

Lunde Saxi forteller at Polen har vært bekymret for Russland lenge, og dermed har rustet opp over lang tid.

– Polakkene har alltid vært redd for at Russland skulle komme tilbake og gjenopprette kontroll over dem, forteller Saxi.

– Det har de vært opptatt av fra dag én. Derfor ville de inn i Nato så fort som mulig. Og de har alltid tatt forsvar alvorlig.

De mener andre land var for treige til å se den utfordringen Putins Russland utgjorde.

– De sier «hva var det vi sa?», forteller Saxi.

Mye av grunnen til Polens vedvarende skepsis til Russland er at Polen var underlagt russisk kontroll fra andre verdenskrig og frem til 1989, da Sovjetunionen kollapset.

– Polakkene sier gjerne at for resten av Europa sluttet krigen i 1945, men de var okkupert helt til 1989, forteller NUPI-forsker Godzimirski.

Økonomisk mirakel

Polen fikk først lov å utforme sin egen politikk etter 1989.

Polen fikk fri markedsøkonomi, en demokratisk politisk modell og store endringer i sikkerhetspolitikken.

– Verdensbanken viser hvilke land som har opplevd størst økonomisk vekst de siste 30 årene. Polen er nummer to etter Kina, sier han.

– Polsk økonomi har vokst åtte ganger siden slutten av 80-tallet. Ikke 8 prosent, 800 prosent.

Komplisert alliert

– For Norge er Polen blitt et viktig marked og en viktigere alliert, forteller Saxi.

– Det er den positive delen av historien, forteller han.

Men Polen er også en utfordrende alliert. Det er blitt illustrert de siste ukene.

– Polen styres av et nasjonalkonservativt, høyrepopulistisk parti. Det er ikke ukomplisert. De blir stadig mer autoritære og landet er veldig polarisert, forteller Saxi.

Polen er blant de viktigste leverandørene av våpen til Ukraina. Men i det siste har de to landene kranglet ved flere anledninger. Det tilspisset seg da Polen, mot EUs regler, nektet import av billig ukrainsk korn for å beskytte egen kornproduksjon.

Da Ukraina kritiserte dem for dette truet Polens statsminister med å trekke all fremtidig våpenstøtte.

Innenrikspolitikken til Polen blir viktigere for oss i Norge når Polen blir en viktigere aktør, forklarer han.

Godzimirski ved Nupi mener dette bør sees på som rene valgkamputspill.

En viktig del av velgerbasen til det nasjonalkonservative partiet PiS, som nå sitter med makten, er mennesker fra landsbygden som gjerne jobber som bønder. Når billig korn fra Ukraina kommer inn i Polen blir de misfornøyde.

– Dette bør være gjenkjennelig for oss. Norge gjør det samme, og det er en av grunnene til at Norge ikke vil være med i EU, forteller Godzimirski.

Samtidig utfordres PiS fra ytre høyre, som er mer Ukraina-skeptiske.

– Vi må skille mellom valget og de mer langsiktige trekkene, forklarer Nupi-forskeren.

Polske velgere går nå til valg. Veldig mye av det som skjer og det som sies i polsk politikk må derfor tolkes som en del av valgkampen.

– Regjeringspartiet føler seg utfordret fra ytre høyresiden, og partiet til høyre for dem ligger an til å få mellom 6 og 14 prosent og kan sitte på vippen.

PiS har derfor satset tungt på å fremstille seg som mer Ukraina-kritisk enn før for å ta brodden av høyresiden.

Men Polen er det Nato-landet som har den lengste grensen med Ukraina.

– Polen har en enorm interesse av at Ukraina ikke faller for da står russiske tropper på den polsken grensen, forteller Saxi.