Klimarettssakene som vil prege 2018

I 2016 stevnet Greenpeace og Natur og Ungdom den norske stat for retten for å stanse videre oljeutvinning i Barentshavet, og i høst har saken gått i Oslo tingrett.

• Saksøker staten for oljeboring i Arktis

Det er første gang Grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen, prøves for retten.

Kjennelsen er rett over nyttår, og kan bli stående som innledning på et viktig år for den internasjonale miljøbevegelsen.

Michael Gerrard, som leder Columbia Law Schools senter for klimaendringslov, sier at hvis Greenpeace vinner saken i Norge vil det «gi ny energi til lignede søksmål i andre land».

Flere miljøaktivister har nå rettet innsatsen mot domstolene for å få myndigheter og næringsliv til å ta klimaendringer på alvor, og i 2018 kommer flere saker opp for retten rundt om i verden.

Her er fire andre rettssaker som kan få konsekvenser for klimasaken i 2018, sammenfattet av nyhetsbyrået Reuters:

• Urgenda-stiftelsen mot Nederland

Sommeren 2015 vant nederlandske miljøaktivister en historisk seier da en domstol i Haag dømte myndighetene til å gjøre mer for å redusere utslippene av klimagasser, og slo fast at den nederlandske staten etter grunnloven har en plikt til å bekjempe klimaendringer.

• Nederland: Staten dømt til å kutte CO2-utslipp

Dommen slo videre fast at myndighetenes mål om å redusere utslippene med 17 prosent sammenlignet med 1990-nivå ikke var nok, og krevde at staten måtte garantere for en utslippsreduksjon på 25 prosent.

Dommen er den første av sitt slag, og har inspirert miljøbevegelser verden rundt til å ta i bruk rettsvesenet for å få gjennomslag i klimaspørsmål.

Til tross for omfattende protester har den nederlandske regjeringen anket dommen, og ankesaken skal opp for retten i mai 2018.

• Kelsey Juliana mot USA

Inspirert av kjennelsen fra Nederland har 21 amerikanske ungdommer fra delstaten Oregon gått til sak mot USAs føderale regjering, med amerikanernes nær hellige grunnlov som utgangspunkt.

Ungdommene, anført av 21 år gamle Kelsey Juliana, mener deres egen regjering ikke gjør nok for klimaet, og hevder de etter grunnloven har krav på å bo i en levelig atmosfære.

– Det vil være ekstraordinært om en dommer går til det steg å holde USAs myndigheter ansvarlige, men det er ikke utenkelig, sier instituttleder Sean Hecht ved Emmett Institute on Climate Change til Reuters.

Myndighetene har forsøkt å få søksmålet avvist, men det kan komme opp for retten allerede i februar.

• Exxon Mobil mot Maura Healey

Den internasjonale olje- og energigiganten Exxon Mobil kjemper nå mot påtalemyndigheten i delstatene Massachusetts og New York, som vil ha innsyn i de av selskapets interne dokumenter som omhandler klimaforskning.

Selskapet har stevnet Massachusetts' statsadvokat Maura Healey i et forsøk på å få stanset en rettsordre som krever dokumentene utlevert.

Selskapet har også innledet en tilsvarende prosess mot Healeys kollega i delstaten New York.

– Det står mye på spill fordi disse selskapene er veldig bekymret for mulig straffansvar, sier Sean Hecht til Reuters.

• Lliuya mot RWE

Den peruanske bonden Saul Luciano Lliuya har gått til erstatningssøksmål mot det tyske energikonsernet RWE, som han mener har en del av ansvaret for bresmeltingen og den stigende vannstanden i innsjøene nær hjemmet hans i Andesfjellene.

Selv om Lliuya bare krever 20.000 dollar i erstatning, har saken stor prinsipiell betydning for spørsmålet om hvor langt private selskapers ansvar strekker seg i klimaspørsmål.