I går, fredag, var det minnestund i den norske leiren i Maymana hvor soldatkolleger fra Norge, Latvia, Tyskland og Afghanistan tok farvel.
Alltid et smil
- Jeg vil alltid huske Kristoffer som soldaten som kom innom kontoret mitt hver morgen og spurte om jeg trengte hjelp til noe.
- Jeg tror vi alle vil huske den gangen da Kristoffer arrangerte fotballturnering i leiren. Det var en fantastisk dag, både for oss i PRT (stabiliseringsstyrken), men også for alle de lokale som stilte opp med mange lag.
- Han fikk det til med sin ståpåvilje, sitt gode humør og sin sjarme. Det var Kristoffer. Alltid et smil, sa oberstløytnant Jørn Erik Berntsen som leder stabiliseringsstyrken.
Sørli Jørgensen kom tilbake fra permisjon hjemme i Norge på mandag. Onsdag kjørte han og en medsoldat på veibomben som tok hans liv, og skadet den andre alvorlig, på veien fra leiren til en skytebane åtte kilometer unna.
- De var ute for å skyte inn våpnene sine fordi de nettopp var kommet til leiren. Kristoffer kom fra perm, og (N.N.) var helt ny her.
- Det er egentlig ganske typisk Kristoffer. Han vil hjelpe sin gode venn med å komme i gang her i PRT-leiren. Hjelpe ham å forberede seg, slik at (N.N.) skulle få et bra opphold sammen med oss, fortsatte Berntsen.
Sinne og fortvilelse
Feltprest Tor Arne Berntsen uttrykte at det er lett at sinne og fortvilelsen tar overhånd.
- Vi må huske at det ikke er de samme som smiler og snakker med oss, som utplasserer bomber. Kristoffer visste det.
- Dere er i en flott og sammensveiset avdeling. Husk å ta vare på hverandre i den tøffe tiden som kommer, sa Berntsen da kisten var plassert på bilen.
En god venn av Sørli Jørgensen skal følge båren hjem til Norge.
