Kinas ambassadør om Taiwan: – Setter pris på støtten fra den norske regjeringen

Tirsdag forrige uke brøt en internasjonal krise ut rundt øya Taiwan.

USAs kongressleder Nancy Pelosis plutselige besøk til øya fikk Kina til å se rødt.

Frem til starten av denne uken avholdt dermed Kina sin største militærøvelse rundt Taiwan noensinne.

Spenningene er høyere enn på lang tid, både i Taiwanstredet og mellom Kina og Vesten.

Samtidig sier Kinas ambassadør til Norge Yi Xianliang at han er takknemlig for støtten den norske regjeringen har gitt.

Glad for norsk støtte

– Jeg har utvekslet synspunkter med våre venner, selvfølgelig med den norske regjeringen. Jeg tror både regjeringen og det norske folket støtter vår Taiwan-politikk: Ett-Kina-politikken, samt det at Taiwan er en del av Kina. Vi setter veldig stor pris på at Norge støtter Kinas territorielle integritet og suverenitet, sier Yi til NRK.

Det norske utenriksdepartementet ville ikke uttale seg om saken fredag. I en e-post til NRK tidligere denne uken, skriver statssekretær i UD, Eivind Vad Petersson (Ap) at selv om situasjonen i Taiwanstredet skaper bekymring, endrer det ikke Norges politikk overfor Kina:

– Norsk «ett Kina»-politikk ligger fast. I likhet med det fleste andre land, anerkjenner ikke Norge Taiwan som selvstendig stat. Også president Biden framhevet i forrige uke at USAs «ett Kina»-politikk ligger fast. Vi er bekymret for den økte spenningen i Taiwanstredet. Framover vil det være viktig å hindre militær aktivitet som øker spenningen i Taiwanstredet ytterligere».

Samtidig kommer ambassadør Yi med en advarsel mot alle norske politikere som kunne latt seg inspirere av Pelosi.

– Hva ville Kina gjort hvis et norsk stortingsmedlem eller regjeringsmedlem besøkte Taiwan?

– Vi ville selvfølgelig vært imot det. Stortingsmedlemmene tilhører regjeringen, de er politikere. Vi har ingenting imot kulturelle og økonomiske bånd til Taiwan. Men det er alvorlig hvis en politiker rører ved denne saken. Det burde ikke skje, sier Yi.

– Blir vi tvunget inn i et hjørne, må vi reagere

Ambassadør Yi sier det ikke burde overraske verden at Kina avholder store militærøvelser rundt Taiwan. Han er også sikker på at det vil komme flere slike øvelser dersom USA og Taiwan fortsetter med «provokasjoner».

Men det er ingen lett beslutning. Økte spenninger kan også føre til at taiwanere får et dypere ønske om uavhengighet.

– Kanskje det er noen som frykter det. Men det er et tveegget sverd. Hvis vi ikke hadde gjort noe, hadde de som ønsker uavhengighet for Taiwan også blitt styrket, svarer ambassadøren.

Og det er ikke bare øvelser som kan være aktuelle:

– Hvis vi blir tvunget inn i et hjørne – og du vet hva det betyr – så blir vi nødt til å reagere.

– Med andre ord, er Kina villig til å gå til krig hvis for eksempel USA erklærer støtte for et uavhengig Taiwan?

– Ballen ligger hos USA. Taiwan er en kinesisk provins. Hvis det du sier skjer, vil 1,4 milliarder kinesere stå imot enhver risiko. Dette er en grunnleggende interesse for nasjonen. Men jeg har tro på at USA vil stå ved sine forpliktelser. Det har jeg tro på, sier Yi.

– Men hvis dere invaderer Taiwan, ville ikke ødeleggelsene og tapene på menneskeliv veie tyngre enn målet om gjenforening?

– Jeg tror ikke dette er et spørsmål (for meg, red). Dette er et teknisk spørsmål. Å oppnå gjenforening ved bruk av makt, betyr ikke nødvendigvis en komplett militæroperasjon. Dette er et spørsmål for forsvarsspesialister. Det er ikke jeg, sier Yi.

– De siste 20 årene har ønsket om «hvit overmakt» kommet tilbake i Vesten

Mer generelt sier ambassadør Yi at det er vestlige land som har skylden for at forholdet med Kina har blitt dårligere.

– Jeg har reist mye og jobbet i utenriksdepartementet i 30 år. Jeg er overbevist om mennesker er gode, men noen politikere er ikke så gode. Problemet med vestlige land er at de vil dominere verden. De siste 10–20 årene har ønsket om «hvit overmakt» kommet tilbake, sier han.

Yi mener dessuten Kina ikke har gjort noe for at forholdet med Vesten og USA skal bli dårligere.

– Vi kinesere er 1,4 milliarder mennesker. Den grunnleggende utfordringen for regjeringen er å møte denne befolkningens behov. Vi har ingen ekstra ressurser for å konkurrere med andre land, sier ambassadøren.