NRK Meny
Normal

Khodorkovskij løslatt og på vei hjem

MOSKVA (NRK.no): Den tidligere oljemagnaten Mikhail Khodorkovskij er på vei hjem etter å ha blitt løslatt fra et russisk fengsel..

Mikhail Khodorkovskij

Mikhail Khodorkovskij fotografert i 2011.

Foto: Nemenov / AFP

Putin undertegnet papirene om benådning fredag, og kort tid etter ble Khodorkovskij sluppet ut av fangeleiren i Segezja i Karelen, ikke langt fra grensen mot Finland.

– Han har forlatt fengselet og er på vei hjem, opplyser en talsmann for den føderale russiske fengselssmyndigheten FSIN til Interfax.

Dermed er mannen, som en gang var Russlands rikeste, på frifot etter over ti år i fengsel.

Benådningen kommer en uke etter at den europeiske menneskerettighetsdomstolen rettet kritikk mot den første straffedommen for enorme skatteunndragelser mot Khodorkovskij. Dommen ville vært ferdig sonet om åtte måneder.

Strasbourg-domstolen sa i sin kjennelse, at det hadde vært skjellig grunn til mistanke mot Khodorkovskij, men at rettssaken var urettferdig, straffen for hard og soningen i en fangeleir på Jamal-halvøya uskjønnsom.

Da Dmitrij Medvedev var president, sa han 18. Mai 2011, at Mikhail Khodorkovskij ikke representerte noen risiko hvis han ble sluppet fri. Nå skjer det.

Og i tråd med ånden fra den nye amnestiloven, slipper han trolig også å sone straffedom nummer to. For amnestiloven satte fri ennå ikke domfelte, også. Så Putins benådning kommer trolig for å redde ansikt etter kritikk fra Strasbourg-domstolens side.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vladimir Putin

Vladimir Putin på torsdagens pressekonferanse, der han kunngjorde at Khodorkovskij ville bli benådet.

Foto: Ivan Sekretarev / Ap

Den første rettssaken

Før Mikhail Khodorkovskij ble arrestert for ti år siden ble han advart av mangeårige sentralbanksjef Viktor Gerasjenko mot å vende tilbake til Russland. Det fortalte banksjeflegenden til NRK for tre år siden.

I straffeoppgjøret mot Khodorkovskij viste russisk påtalemakt at den ikke makter å skille mellom sivilrett og strafferett.

Da Yukos overtok det metallurgiske komplekset i Montsjegorsk på Kola, var industrigiganten insolvent og folk hadde ikke fått lønn på halvannet år!

I avtalen med staten som Yukos-sjefen inngikk, var det en rekke underpunkter, som han forpliktet seg til. Ett av dem var at Yukos skulle ordne veien som går fra riksveien fra St. Petersburg til Murmansk og inn til Montsjegorsk.

Det ble ikke gjort, og det ble tatt ut tiltale også til dette punktet mot Khodorkovskij.

I en sivilisert rettssak ville stridsspørsmålet helt åpenbart bare blitt avgjort ved et sivilt søksmål. Slike forhold er det Strasbourg-domstolen hadde kritiske anmerkninger til i dommen mot Mikhail Khodorkovskij.

I den første straffesaken stilte Murmansk-guvernøren som aktoratets vitne, men ga i praksis et sterkt vitnemål til fordel for Yukos-sjefen. Guvernøren mente Yukos reddet Montsjegorsk. Men retten tok ikke hensyn til slikt.

I den andre straffedommen mot Khodorkovskij skrev andre enn dommeren den fellende kjennelsen for tre år siden, sa rettens sekretær.

Khodorkovskij i retten

Mikhail Khodorkovskij i rettssalen under den andre rettssaken mot ham i 2010.

Foto: DENIS SINYAKOV / Reuters

Da hadde Vladimir Putin som statsminister prejudisert det andre straffeoppgjøret ved offentlig å uttale om Khodorkovskij at «tyver skal sitte i fengsel», før tilleggstiltalen ble rettslig behandlet. Dette var klanderverdig fra Putins side.

Skjønt, nære og sentrale medarbeidere av Khodorkovskij fra hans velmaktsdager i Yukos, har sagt til NRK de tror Mikhail Khodorkovskij var skyldig i både i skatteunndragelser og bestilling av mord, som han også er dømt for.

I dag skrev den nokså regimekritiske næringslivsavisen ”Kommersant” på førstesiden, at Khodorkovskij selv hadde henvendt seg til Putin fordi hans mor er svært syk.

Avisen skriver, at hvis Khodorkovskij aksepterer benådning, er det underforstått, at han vedgår rettmessigheten i begge straffesakene han ble dømt i.

Khodorkovskijs vei til rikdom

Mikhail Khodorkovskij ledet bankgruppen Menatep på begynnelsen av 1990-tallet. President Boris Jeltsins privatiseringsminister overbeviste Jeltsin om, at en privat eier alltid var mer effektiv enn en statlig eier.

På denne bakgrunn utferdiget president Jeltsin et ukas eller dekret, som overførte oljefeltene i Vest-Sibir til Khodorkovskijs bankgruppe. I sin politiske art var handlingen rent føydal.

Så etablerte Mikhail Khodorkovskij det som skulle bli Russlands største oljeselskap, Yukos. Fra Mikhail Khodorkovskij var 33 år til han rundet 40 år, hadde han privat samlet seg en formue på hele 15 milliarder amerikanske dollar som største aksjonær i Yukos.

Russiske myndigheter hevdet formuen ble bygget opp gjennom skatteunndragelser og illegal kapitalflukt til vest. Det skjedde gjennom dobbeltfaktureringen, påsto russisk påtalemakt.

Formelt ble olje solgt til langt under reell pris, og forskjellen eller ”kickbackprovisjonen” ble satt på konto i vest.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mikhail Khodorkovskij i 2003

Mikhail Khodorkovskij i 2003, rett før han ble arrestert.

Foto: Ivan Sekretarev / Ap

Khodorkovskijs politiske feil, som felte ham

Allerede i 2001 sa Mikhail Khodorkovskij, at han ikke ville gå offshore i Barentshavet fordi han hadde så store oljereserver på land.

Slik gikk han på tvers av den oljepolitikken som president Vladimir Putin og statsminister Mikhail Kasjanov ønsket å føre.

Khodorkovskij var med da president Vladimir Putin besøkte Norge for å takke for hjelpen med å prøve og redde overlevende mannskap på atomubåten Kursk som sank i august 2000.

Men under en slottsmiddag da Khodorkovskij rakte frem hånden til president Putin, nektet Putin å ta Yukos-sjefen i hånden.

I 2001 inngikk nemlig Putin et forlik med oligarkene. Mot at de holdt seg unna politikk, skulle han ikke renasjonalisere deres rikdom etter deres «piratisering», som privatiseringen av statens rikdommer på 1990-tallet kalles allment i Russland i dag.

Alle respekterte forliket, men ikke Khodorkovskij. Han begynte å finansiere opposisjonspartiene mot Putin, blant andre partiet «Unionen av høyrekrefter», som den gang ble ledet av Boris Nemtsov.

I 2002 arbeidet Mikhail Khodorkovskij med kampanjen «Open up Russia». I desember leide han det året hele Summerset Hall i London. Han svidde av 20 millioner pund på en uke, leide inn Lord Owen som sin lokale mann i London for Yukos, og åpnet et enormt nett av internett-sentra som betjente skolelærere gratis over hele Russland.

Denne signatur ble invitert av Khodorkovskij til å holde et innlegg i Summerset Hall i desember 2002 om behovet for et åpnere Russland. Yukos skulle også bli et transparent selskap, og Khodorkovskij leide inn Ernst & Young for å sikre det formålet.

Trolig var imidlertid Khodorkovskijs ambisjoner om å utfordre Putin som president ved valget i 2004 medvirkende årsak til det politiske bruddet som var i emning mellom Putin og Khodorkovskij.

Da var ikke veien lang fra nåde til unåde. For Putin var det en smal sak å be politi og påtalemakt se Khodorkovskij etter i kortene. Snart ble han arrestert.

Kort tid før oppholdt Khodorkovskij seg i USA. Da var det at hans venn som hadde ledet Nasjonalbanken i Moskva gjennom 25 år, Viktor Gerasjenko, advarte Russlands rikeste mann mot å vende hjem fordi det ble stadig mer klart at det brant under beina på Khodorkovskij på russisk jord.

Når Khodorkovskij nå er benådet av Vladimir Putin, er fasit et gammelt ord om, at ingen av de to kom hvit eller svart ut av oppgjøret dem imellom, men begge kom grå ut av striden om Russlands oljerikdommer og den politiske makten.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt