Kennedy-støtte – hva så?

Kan Hillary Clinton pakke sakene sine og innse at hun ikke blir USAs neste president når selve Gudfaren i det demokratiske partiet har pekt ut sin myrdede presidentbrors etterfølger?

På ingen måte – amerikansk politikk er mer sammensatt enn som så.

22.11.1963

I Norge spør vi ”Hvor var du da Oddvar brakk staven?”. I USA vet alle godt voksne mennesker hvor de var da president John F. Kennedy ble skutt og drept i Dallas denne novemberdagen for 45 år siden. USAs 35. president var da 46 år gammel.

Barack Obama er i dag 46 år gammel. Han er senator, som JFK var da han ble valgt, og begge er Harvard-utdannet. I likhet med Massachusetts-senatoren som ble valgt i 1960 har Obama vakker kone og to små barn. Men for velgerne er det Obamas talegaver som bringer tankene hen til John F. Kennedy. Hans retoriske evner inspirerer og virker mobiliserende.

Det er denne egenskapen Edward Kennedy trekker frem og som gjør at han snakker om sin senatskollega og sin avdøde bror i samme åndedrag. Og som er avgjørende for Kennedyenes støtte.

6.6.1968

Det demokratiske nominasjonsvalget i California er nettopp avsluttet. Tidligere justisminister Robert F. Kennedy har vunnet og ligger godt an til å bli demokratenes kandidat ved valget i november. Denne kvelden blir han skutt og drept på et hotell i Los Angeles.

Det var gått fire og et halvt år siden hans bror ble myrdet, men politisk hadde det skjedd mye. Krigen i Vietnam var blitt en verkebyll med voldsomme protester på hjemmebane. Det var innført borgerrettslover, med like rettigheter for svarte og hvite. Men Martin Luther King var myrdet to måneder tidligere. Hippiebevegelsen blomstret og motkulturelle strømninger tilhørte dagens orden.

Det var RFK, mer enn JFK, som representerte de svake og de fattige, som fikk anledning til å ta inn over seg nye tanker og tendenser. Den nyradikaliserte Robert Kennedy gjorde seg til talsmann for svarte i sørstatene, latinske landarbeidere i California og lutfattige hvite i Appalachene. Han tente et håp som fremdeles lever hos mange som ble smittet av hans engasjement og entusiasme.

16.11.2005

Familien Kennedy stiller mannsterkt opp i Kongressen i Washington DC. Kerry Kennedy ønsker velkommen i anledning 80-års dagen for hennes fars fødsel. Det er RFK Memorial Center for Human Rights som arrangerer møtet. Robert F. Kennedys enke, Ethel Kennedy, er til stede; det samme er den avdøde presidentkandidatens bror, senator Edward Kennedy. Og Barack Obama.

Den ferske Illinois-senatoren, som var syv år da Robert F. Kennedy ble skutt, er en av hovedtalerne. Han forteller om hvordan RFK har vært en inspirasjon for ham og andre. Om Bobbys idealisme, om hans kamp for sosial rettferdighet og like betingelser for alle. Og hva det har betydd for ham selv. Båndene mellom Kennedy-klanen og Barack Obama er ikke av ny dato.

Se også: Viktige svarte i USAs historie

28.11.08

Det er ”Beatlemania” i Washington DC. Ikke på grunn av president George W. Bush’s ”State of the Union”-tale, men Kennedyenes støtteerklæringer til den første svarte presidentkandidaten med reelle vinnersjanser. En prestisjeseier for kandidat Obama, en viktig blomst i hans politiske knappehull og en vitamininnsprøytning for alle Obamas supportere.

Men heller ikke mer.

Det har vist seg at slike ”endorsements” ikke betyr særlig mye. Når velgerne gjør seg opp en mening har det liten betydning hva berømtheter mener. Det skader som oftest ikke å få en slik støtteerklæring, men velgerne er forbausende nøkterne når de bestemmer seg for hvem de skal stemme på.

29.1.08

Tre av Robert F. Kennedys barn - Kathleen Kennedy Townsend, Kerry Kennedy og Robert F. Kennedy jr. skriver i dagens utgave av Los Angeles Times. ”Dere har sikkert fått med dere at vår kusine, Caroline Kennedy og vår onkel, senator Edward Kennedy har gitt sin støtte til senator Barck Obama. Vi, derimot, støtter senator Hillary Clinton, da vi tror hun er den sterkeste kandidaten for vårt parti og vårt land”. Det går på en måte opp i opp.

Se også: Viktige kvinner i USAs historie

I tillegg – etter den famøse fyllekjøringen i 1969 der en kvinnelig passasjer i den presidenthåpefulle Edward Kennedys bil ble drept da han kjørte av veien - så hører ikke begrepene ”Ted Kennedy” og ”presidentvalg” særlig godt sammen.

5.2.08

Om en uke er det nominasjonsvalg i nærmere halvparten av de amerikanske fastlandsstatene.

På Super-tirsdag vil de demokratiske velgerne ta stilling til om hvilken senator de vil ha som sin kandidat i november, Clinton eller Obama. Å gjøre seg opp en mening er som alle velgere vet en sammensatt prosess.

I USA er valgbarhet, altså vil kandidaten kunne vinne valget, og egnethet, altså hvordan vil han eller hun passe i rollen som verdens mektigste leder viktig.

Hillarys mann Bill er en faktor, opptøyene i Kenya kan bli det (Obama er halvt kenyansk). Irak, økonomi, abort, illegal immigrasjon, frihandel, arbeidsplasser, utdanning og klima er det allerede.

4.11.08

”Change” er blitt ett honnørord, og som alltid er ”Washington” et skjellsord. Hovedstadens navn er et synonym for alt som er galt i USA, for udugelige politikere som sitter i ”DC” og aldri får noe gjort.

Den liberale Edward Kennedy har sittet 45 år i Kongressen. Mange amerikanere ser en rød klut bare de hører navnet. Etter deres oppfatning er han en farlig sosialist. At journalister og professorer, politiske junkies og spesielt interesserte er opptatt av symbolverdien i Kennedy-Obama-aksen, er forståelig, men det er ikke like sikkert at amerikanske velgere tar bølgen.

Representerer Ted Kennedy fremtiden? Forbindes han med ”change”? Og der Hillary Clinton beskyldes for å bruke sin erfaring fra Det hvite hus på 90-tallet, så var Kennedy-klanens storhetstid på 60-tallet. For et flertall av velgerne er JFK en historisk figur fra før de ble født. Vil det bety noe som helst på valgdagen?

20.1.09

Det er 355 dager til USAs 44. president skal avlegge embedseden. Det er veldig langt frem. Når det er jubel i Washington i forbindelse med Edward Kennedys politiske velsignelse av Barack Obama, så er det bare de som allerede er frelst som blir begeistret. De uavhengige, som Obama er helt avhengige av på valgdagen i november om han blir nominert, fristes neppe av Kennedy.

De republikanske kandidatene er påpasselige med ikke å bli assosiert med sittende president George W. Bush, som ifølge meningsmålingene er svært upopulær for tiden. I politikken må man ikke bare vokte seg for sine fiender, man må også være forsiktig med hvem man har som venner.