Kaos-valget i Pakistan

Myndighetene har innført flere sikkerhetstiltak i forbindelse med dagens valg.

Mobilnettet er nede for å «opprettholde lov og orden». Grensene til Iran og Afghanistan er stengt, og mer enn 650.000 mannskaper er utplassert for å styrke sikkerheten rundt valget.

Her er det du trenger å vite om dagens valg i verdens femte mest folkerike land.

Valget i tall

Det bor 240 millioner mennesker i Pakistan. Av disse har 128 millioner stemmerett. De vil kunne stemme ved mer enn 90.000 stemmelokaler over hele landet.

Det skal velges 266 representanter til nasjonalforsamlingen. Mer enn 5000 kandidater fra 167 registrerte partier kjemper om disse plassene.

I tillegg er det lokalvalg som skal avgjøre hvem som skal styre Pakistans fire provinser.

Pakistan har en veldig ung befolkning. 2/3 under 30 år. Den skrantende økonomien er en av grunnene til at mange unge pakistanere ikke ser for seg en fremtid i hjemlandet sitt.

I fjor opplevde Pakistan en rekordhøy hjerneflukt. 800.000 pakistanere dro til utlandet for å prøve lykken.

100.000 av disse var godt utdannede leger, sykepleiere, ingeniører og IT-eksperter.

Hvem har kampen stått mellom?

Den politiske dragkampen har først og fremst stått mellom partiene til to eks-statsministere:

Imran Khans PTI, og Nawas Sharifs PML (N). I tillegg til landets mektige hær. Vi kommer tilbake til dem litt senere.

Imran Khan er Pakistans mest populære politiker. Han gjorde et brakvalg i 2018, og styrte landet fram til 2022 da han ble fjernet i et mistillitsvedtak i parlamentet.

Den tidligere cricket-stjernen mener han ble fjernet i sammensvergelse planlagt av Pakistans mektige hær i samarbeid med USA, som Khan var sterkt kritisk til.

Han har de siste to årene vært jaget rundt i rettssystemet, med nesten 200 siktelser hengende over seg, blant annet korrupsjon, lekking av statshemmelighet og terror.

Bare uker før valgdagen ble 71-åringen og kona dømt til mange år i fengsel. Dermed mistet han også retten til å stille til valg.

Støttespillerne hans er nektet å holde valgmøter. Omtale av partiet hans har vært forbudt i mediene. Kandidater fra hans parti har blitt fysisk nektet å registrere sitt kandidatur.

Mange har blitt bortført og kastet i fengsel. Etter en stund kaller de inn til pressekonferanser utenfor rettslokaler, eller fengsler.

Her erklærer de plutselig de gir seg i politikken, eller at de skifter parti.

I Pakistan blir dette omtalt som en «software oppdatering».

På motsatt side står eks-statsminister Nawaz Sharif. Han har styrt Pakistan tre ganger tidligere. Han og familien er en av Pakistans rikeste.

Før forrige valg i 2018 opplevde Nawaz Sharif nøyaktig det samme som Imran Khan.

Tre uker før valgdagen ble også han dømt til ti års fengsel for korrupsjon. I tillegg ble han fradømt retten til å ha offentlige stillinger.

Men under årets valgkamp ble begge dommene omgjort av høyesterett i Pakistan. Dermed kunne «løven av Punjab» returnere fra sitt politiske eksil i London og gjøre politisk comeback.

74-åringens støttespillere mener at han er den som kan få Pakistans ut av det økonomiske kaoset.

De viser til at Sharif-familien har forretningsteft, at de har sørget for økonomisk vekst, og rustet opp veier og annen kritisk infrastruktur de gangene de har styrt Pakistan.

Hvilken rolle har Pakistans mektige hær spilt?

Hæren har alltid nektet for at de blander seg inn i politikken, men ifølge de fleste eksperter er det en åpen hemmelighet at generalene er kongemakerne i pakistansk politikk.

Ingen politikere har de siste 40–50 årene kunnet stille til valg som statsminister uten direkte, eller indirekte støtte fra de militære.

Det gjelder både Imran Khan og Nawaz Sharif og mange før dem. Hæren ser på seg selv som en stabiliserende kraft som holder atommakten Pakistan samlet.

Hver gang generalene føler at noen truer denne stabiliteten, eller deres grep om makten, avsettes statsministre enten gjennom mistillitsvedtak i nasjonalforsamlingen, korrupsjonssaker i domstolene, eller drap.

På slutten av 1970-tallet ble statsminister Zulfiqar Ali Bhutto dømt til døden og hengt, angivelig for å ha stått bak drapet på en politisk motstander, før hæren tok over styringen i landet.

Pakistan har eksistert som stat i 77 år. Nesten halvparten av den tiden har landet vært styrt av militæret.

Under valget i 2018 var det Imran Khan som var hærens favoritt. Han hadde også enorm støtte blant vanlige pakistanere som likte at han ville skape «naya Pakistan», eller et nytt Pakistan fri for korrupsjon og vanstyre.

Men da han røk uklar med de militære og begynte å kritisere deres innblanding i politikken, havnet han i unåde hos generalene.

Det samme har Nawaz Sharif opplevd flere ganger før han har blitt fjernet fra makten. Men nå er altså Sharif inne i varmen igjen hos de militære, og er derfor storfavoritt til å vinne dagens valg.

Hva er de største problemene i Pakistan?

Pakistan har enorme økonomiske, politiske og sosiale problemer.

Men det som står øverst på agendaen til både myndighetene og befolkningen er å få økonomien i landet på fote igjen.

Pakistan er på randen av konkurs. Utenlandsgjelda er på svimlende 1300 milliarder kroner. De skylder store summer til nabolandet Kina, blant annet.

I fjor gikk halvparten av statsbudsjettet til å betjene den enorme gjelden.

Noe av det første de nye makthaverne i landet må gjøre er å sikre en krisepakke fra det internasjonale pengefondet, IMF. Hvis ikke risikerer Pakistan å misligholde gjelden.

Inflasjonen er på 28 prosent. Prisen på matvarer og strøm har skutt i været de siste årene.

I tillegg er sikkerhetssituasjonen i Pakistan skjør.

Væpnede separatistgrupper i steder som provinsen Baluchistan i sør, og terrorgrupper i grenseområdene til Afghanistan skaper stor ustabilitet i landet.