Kannabis legalisert i Thailand: For «Beer» er det en personlig seier

Forholdet til familien. Forholdet til samfunnet. Dette har vært komplisert for Beer. Interessen for kannabis har gjort at livet ikke alltid har vært enkelt.

– Lukt på dette!

Soranut Masayavanich, som altså har kallenavnet «Beer», holder opp en tørket blomst. Det er siste levering. Kannabis rett fra gård.

– Det er som fin vin. Dette er «good shit». Det er som fucking Château Haut-Brion.

Beer ler høyt. Latteren er trillende, men ganske dyp og litt ruskete.

– «Fuck, skjer dette?»

37-åringen snakker thailandsk, ispedd amerikansk banning og perfekt fransk uttale av vin.

Den 9. juni skjedde noe som førte til høy temperatur i samfunnsdebatten i Thailand.

Fra én dag til en annen gikk kannabis fra å være illegalt til å bli lovlig. Begrenset av røykeloven, men ellers nesten uten restriksjoner.

– Jeg gråt på vei hit, og tenkte «fuck, skjer dette? Skjer det faktisk?».

For Beer handler ikke kampen for legalisering av kannabis kun om fornuft og kunnskap. Det er følelser. Det er personlig.

Ungdomsstjernen som forsvant

Beer var ungdomsstjerne på thailandsk TV da han for 20 år siden ble tatt med en mindre dose kannabis. Han ble dømt for besittelse. Alle oppdrag forsvant. Det kom ingen nye. Faren solgte bilen hans som straff. En litt over snittet kul BMW.

Stedet Beer var på vei til den dagen for litt over en uke siden, da kannabis ble lovlig, var hans eget utsalg. 20 år etter at han ble dømt for bestittelse, åpnet han sitt eget kannabisutsalg.

Utsalget ligger i gaten Sukhumvit og heter Sukhum-weed. Ordspillet med navnet på en av Bangkoks kanskje mest kjente gater viser at år med sosial utestengelse ikke fjernet Beers glede av å leke med ord.

Kannabis over disk

Highland Café er et annet utsalg i samme by. Baren server øl, men har midlertidig måttet stenge kjøkkenet. Da de også fikk lov å selge kannabis over disk, hadde de ikke mannskap til også å servere mat.

– Det har vært helt ville dager i Thailand. Én dag var det ulovlig. Så ble det lovlig. Det har vært flere hundre i kø utenfor de første kveldene, sier gründer og innehaver Rattapon Sanrak

De kan selge de tørkede blomstene og utstyr til å male blomsten til annet bruk, men det er ikke lov å røyke inne på cafèn.

– Før var alt med kannabis undergrunnsvirksomhet. Nå gjøres forretningene over bakken. Det skaper jobber. Det kan skje kontrollert. Det kan skattlegges, sier Rattapon Sanrak.

Nettverk av plantasjer

Highland Café er størst og mest organisert med et nettverk av plantasjer.

Jorbruker Calvin Cheng viser oss rundt på plantasjen til Eastern Spectrum Group, hvor han er en av grunnleggerne og direktør.

Før legaliseringen drev plantasjen som et forskningssamarbeid med et universitet. Nå kan de selge fritt og drive helt kommersielt.

Det som er spesielt med deres plantasje er at den utendørs. De dyrker ikke i drivhus.

De leverer til utsalg i Bangkok og vurderer åpne sitt eget utsalg som også kanskje skal kunne bruke bladene fra planten som ingrediens i mat og bakvarer. Dette er likevel ikke kjernen i forretningsideen.

Den nye landbruksbedriften satser på kannabis av høy kvalitet som kan selges på det globale markedet for medisinsk kannabis. Et marked som i 2015 var verdt 11 milliarder amerikanske dollar, men i 2025 er ventet å være verdt 56 milliarder dollar.

– Vi sikter definitivt mot eksport. Vi tror vi kan produsere kannabis til en kvalitet, som er minst like god som den som produseres i vestlige land, til en brøkdel av prisen, sier Calvin Cheng.

Verre enn Amsterdam

Legaliseringen skjer underlig nok mens Thailand ennå ikke er ute av flere år med militærstyre. Thailands regjering består av et parti utgått av militæret og et støtteparti. Det er det mindre støttepartiet som har hatt legalisering av kannabis som en fanesak. De har også helseministeren i regjeringen.

Regjeringens argument er at det det vil kunne utvikle landbruket å hjelpe Thailands bønder. Det vil skape nye inntektsmuligheter for en økonomi som er hardt skadd etter mer enn to år med pandemi.

De sier formålet er produksjon til medisinsk bruk, men legaliseringen skjedde før en ny lov som skulle regulere bruk og salg av kannabis er vedtatt. Det gjør at det foreløpig er fritt frem for kjøp og salg til privat bruk.

Ideen om at hele Thailand nå kan bli «Asias Amsterdam» får flere til å riste på hodet. Blant dem lederen for det medisinske fakultet på Thailands prestisjetunge Chulalongkorn Universitet.

– Det er verre enn Amsterdam. Her kan du dyrke hjemme. Du kan selge nær skoler. I Amsterdam er det regler som bestemmer mengde og kvalitet. Salg er begrenset til mindre utsalgssteder innenfor avgrensede områder, sier professor Chanchai Sittipunt.

– I Thailand er det en slags bryllupsreise, men for meg et slags mareritt, legger han til.

Professoren sier også at turister som kommer må være forsiktige.

– Du må være sikker på kvaliteten og vite hva som lov i ditt eget land. Det er ikke sånn at du kan kjøpe og ta med deg hjem, understreker han.

Tenåringsforeldre bekymret

En annen som er kritisk er kommentatoren og tenåringsmoren Tippimol Kiatwateeratana.

– Regjeringen har ikke hatt annet en overfladisk plan, sier Tippimol.

Tippimol skriver om familie og sosiale spørsmål. Hun viser til appen «Dyrk sammen» som fremmer kannabis. Den fikk 38 millioner besøk samme dag som legaliseringen i Thailand.

– Kan regjeringen være så snill å tenke litt på hva som skjer med de unge etter legaliseringen? Hva med foreldrene til barn, spesielt de tidlige tenåringene? Foreldrene bør få informasjon. Skal de gå til «Dyrk sammen»-appen for å lære om kannabis?

Utsalgsstedene har til nå selvregulert før myndighetene har regulert. Highland startet på egenhånd å be om id og selger ikke til de under 20. Dette gjorde de før myndighetene kom med samme bestemmelse.

I møte med kritikken viser helseministeren til loven som skal regulere legaliseringen og nå er til behandling i parlementet.

Helseminister Anutin Charnvirakul har også bedt folk kun om å bruke kannabis som del av medisinsk behandling.

Perfekt slutt på en vond reise

Da «Beer» forsto at legaliseringen kom til å skje, begynte han å lete etter bilen faren solgte da han ble dømt. Etter å lett i to til tre år fant han bilen. Bilen var fremdeles på veien.

– Jeg kjøpte bilen tilbake og jeg kjøpte den for penger jeg hadde tjent på kannabis.

«Beer» smiler bredt, men denne gang stille før han forsvinner litt inn i egne tanker. For Beer er ringen sluttet. Oppreisning med perfekt dramaturgi for en mann som tross alt vokste opp i underholdningsbransjen.