– EØS-modellen står for nøyaktig det britiske ut-velgere foraktet: Fri flyt av arbeidsinnvandring, betaling av medlemskontingent og å underkaste seg beslutninger fattet i Brussel, skriver Geelmuyden Kiese (GK) i rapporten.
Kommunikasjonsbyrået beskriver EØS-tilknytning som en kolonimodell:
– Det må være en skjebnens ironi – at verdens største kolonimakt skal underlegge seg Brussel for all lovgiving som angår det indre marked, akkurat slik britene i gamle dager vedtok lover for Amerika, India, Midtøsten og Afrika.
GK slår fast at britiske myndigheters innflytelse i EU i praksis er redusert til utenforlandsstatus over natten.
– Her ligger en stor utfordring for britene, heter det.
Avvises kontant
Om britene vil få en variant av den norske EØS-avtalen, har vært heftig diskutert etter folkeavstemningen.
– Hvis det skulle bli slik at Storbritannia ønsker seg en EØS-avtale, tror jeg EU vil synes det er et greit regime som de kjenner, sier statsminister Erna Solberg (H), som likevel tviler på at det er førstevalget i London.
Det siste bekreftet ut-generalen Nigel Farage fra uavhengighetspartiet UKIP med et høyt og tydelig «nei!» tirsdag.
– Det var ikke det vi stemte for. Vi stemte ikke for å være noen del av dette utdaterte kartellet som kalles det indre marked. Vi stemte for å bli kvitt det, sier han.
Felles regler
Kjernen i EØS-avtalen er at alle landene må forholde seg til samme lover og regler. En slik løsning betyr dermed at britene og EU-landene må respektere hverandres standarder, produkttesting og sertifiseringer.
Felles regler for konkurranse og statsstøtte er en annen bærebjelke i EØS, hvor også fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft er et helt vesentlig element.
Det siste var et hett tema i den britiske valgkampen, hvor utsiden mobiliserte mange velgere på motstand mot arbeidsinnvandring fra andre EU-land.
Men professor John Erik Fossum ved Arena Senter for Europa-forskning sier det slik:
– Hvis de vil beholde full tilgang til det indre marked, må de komme inn i en eller annen form for EØS-løsning.
Tror på EØS-løsning
Flere analytikere konkluderer derfor med at britene i realiteten ikke kommer unna en form for EØS-tilknytning.
Tidligere statssekretær Liv Monica Stubholt sier en EØS-løsning omtales som en «myk brexit» i Storbritannia og er noe EU ønsker fordi det er et ferdig regulert system og en forutsigbar pakkeløsning.
Finlands eksstatsminister Alexander Stubb tror britene får en «norsk» EU-avtale og må godta de fire friheter, også fri flyt av arbeidskraft.
I GKs rapport er EØS-tilknytning bare én av fire modeller som skisseres. De tre øvrige er «sveitserosten», en rekke bilaterale avtaler mellom Storbritannia og EU, en Canada-modell, med én omfattende handelsavtale, og en minimumsmodell som ligner Tyrkias EU-tilknytning.
- LES OGSÅ