I fjor undertegnet Doganay et krav om at krigen sørøst i Tyrkia måtte stoppe. Ønsket om fred skulle koste henne og alle «akademikerne for fred» dyrt. Tidlig i februar ringte en kollega og fortalte Doganay at hun sto på regjeringens liste over universitetsansatte som var avskjediget.
– I løpet av en kveld ble 72 av oss sagt opp, sier professoren i statsvitenskap.
– De sendte oss ikke engang skriftlig oppsigelse.
Nå er hun en av mer enn 100 000 offentlige ansatte som er sparket etter kuppforsøket i fjor. Myndighetene mistenker dem for å ha bånd til terrororganisasjoner eller til gülenistene.
Svartelistet
– Vi får ikke jobbe i offentlig sektor. Jeg kan heller ikke undervise i private skoler eller søke jobber i privat sektor, forteller Doganay.
De er i praksis svartelistet, for ingen tør å engasjere dem.
– Arbeidsgivere er redde for å bli straffet om de ansetter oss om er sagt opp.
Intet lys i tunnelen
Denne uken publiserte Amnesty rapporten: «No end in sight: Purged public sector workers denied a future in Turkey» om de 100 000 dommere, politifolk, akademikere, soldater og lærere som myndighetene har avskjediget.
«Nå er de stemplet som terrorister og fratatt sitt levebrød, noe som har fått katastrofale følger. De kan hverken fortsette sine karrierer eller få andre jobber.
I tillegg har de mistet sine sosiale goder fra staten. De er helt avhengige av hjelp fra familie, venner og fagforening,» skriver Amnesty.
Har fått stipend
Ulku Doganay forsker på tyrkere bosatt i utlandet, og ønsker å forske på dem som stemte ja under folkeavstemningen i april.
– Jeg har fått stipend og invitasjon fra et universitet i Paris. Men jeg trenger et pass for å reise dit.
Tidligere hadde Doganay et tjenestepass, men det er annullert nå.
Hun har søkt politiet om et nytt ordinært pass, men myndighetene vil ikke behandle søknaden. Når Doganay spør om begrunnelsen er svaret at de ikke kan informere henne.
«Siden du er avskjediget av regjeringen kan du ikke be om noen forklaring på hvorfor du ikke får nytt pass», er beskjeden.
Ulku Doganay får ikke jobbe i Tyrkia, men får heller ikke lov til å forlate landet.
– Det verste er å ikke få ha kontakt med studentene mine.
Kommisjon
En offentlig kommisjon på sju personer skal nå se på over 120 000 søknader fra folk som vil ha tilbake jobbene sine.
Doganay tror ikke dette vil føre frem.
Hun tror Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er stedet å gå.