Janukovitsj gir CIA skylden for uroen i Øst-Ukraina

Ukrainas tidligere president Viktor Janukovitsj mener amerikansk etteretning står bak regjeringens beslutning om å sette militæret inn mot opprørere.

Viktor Janukovitsj

Tidligere president Viktor Janukovitsj fotografert 2. april i år. Han hevder at amerikansk etteretning hisser til voldeligheter i Ukraina.

Foto: Ivan Sekretarev / Ap

Fra sin eksil-tilværelse i Russland går den avsatte presidenten til kraftig angrep på de nye makthaverne i sitt hjemland.

I et intervju med statlig russisk tv søndag kveld hevder Viktor Janukovitsj at sjefen for den amerikanske etteretningsorganisasjonen CIA, John Brennan, skal ha vært i møte med regjeringen i Kiev.

Janukovitsj hevder videre at Brennan skal ha vært med på å provosere fram voldelighetene øst i landet og sørget for at Ukraina nå setter inn hæren mot separatistene.

Verken Det hvite hus eller ukrainske myndigheter har så langt kommentert beskyldningene fra Janukovitsj.

Krisemøte i FN

Natt til mandag skal medlemmene av FNs Sikkerhetsråd samles til et hastemøte, etter initiativ fra Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, ifølge russiske medier.

Lavrov mener Ukraina opptrer ulovlig når de setter militæret inn mot demonstrantene.

– Nå er det Vestens oppgave å forhindre borgerkrig i Ukraina, het det i en uttalelse fra det russiske utenriksdepartementet tidligere søndag.

Ukrainas president og flere utenlandske politikere mener det er hevet over en hver tvil at Russland står bak og koordinerer separatistene som de siste dagene har okkuper myndighetsbygg øst i landet.

Lavrov avviser alle beskyldninger og reagerer kraftig på at militæret settes inn mot opprøerne.

En kilde i FN bekrefter også overfor Reuters at det er kalt inn til møte på Russlands oppfordring. Det er i tillegg diskusjoner om Ukraina skal få delta i møtet.

Tilbyr amnesti

Oleksandr Turtsjynov anklaget i en tv-tale søndag russerne for å drive krigføring på Ukrainsk jord.

Han tilbød pro-russiske opprørere amnesti dersom de legger ned våpnene, men truet med militær inngripen mot dem som nekter å etterkomme oppfordringen.

– Vi vil ikke tillate en reprise av det vi så på Krim. De som frivillig forlater de okkuperte bygningene innen mandag morgen vil slippe å bli straffeforfulgt, sa Turtsjynov i talen.

I en telefonsamtale mellom USAs utenriksminister John Kerry og Russlands Lavrov lørdag, advarte Kerry sin motpart om at det vil få store konsekvenser dersom russerne ikke bidrar til å roe ned situasjonen i Øst-Ukraina.

EUs utenriksministre skal etter planen møtes i Luxembourg mandag for å diskutere situasjonen.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt