– Åpenbart at vi måtte gå inn og rydde opp

JERUSALEM (NRK): Kun 16 prosent av de mer enn 635 drepte palestinerne på Gazastripen var medlemmer av militante grupper. Men de religiøse jødene NRK møter i Israel ofrer de sivile palestinerne ingen tanker.

Ber til Gud om fred i Israel

Rabbineren NRK møter i Israel hjelper en ung student med å be. Men han er også opptatt av jordiske spørsmål. Først og fremst å slå hardt til på Gazastripen.

– Jeg tror ikke du kommer til å finne noen her i Israel som mener at vi gjør en feil. Det er helt åpenbart at vi måtte gå inn og rydde opp, sier rabbineren David Stern til NRK.

Artikkelen fortsetter under bildet

Rabbiner David Stern

Rabbineren David Stern

Foto: Håvard G. Hagen / NRK

Ber for fred i Israel

Israel, den desidert mektigste militærmakten i Midtøsten, som er betalt med millioner av amerikanske skattepenger, går nå inn i sin 16. krigsdag mot Gazastripen.

De NRK kom i snakk med i det jødiske kvarteret i det okkuperte Øst-Jerusalem rettet all kritikk mot palestinerne.

Artikkelen fortsetter under bildet

Konvoi

En to timer lang våpenhvile gjorde det mulig for en konvoi med sju ambulanser og to Røde Kors-biler å kjøre inn i Shejaiya for å evakuere de skadde og hente ut døde. Dette var koordinert med både Israel og Hamas.

Foto: Khalil Hamra / Ap

Uttalelsene om Israels «rett til å forsvare seg fra Hamas», og «militæraksjon for å sikre fred i Israel», er som ekko av hverandre.

Men fra mange hold er det tydelig at militæraksjonen ikke lengre kan beskrives som forsvar.

Ferske tall fra FN viser at kun 16 prosent av de minst 635 drepte på Gazastripen var medlemmer av militante grupper. De siste to dagene har ett barn blitt drept hver time.

Tannlegen

Tannlegen Guigui Michal sier at det er umulig å forhandle med Hamas.

Foto: Håvard G. Hagen / NRK

Det var for å be om fred i Israel at den jødiske tannlegen Guigui Michal kom til Jerusalems klagemur. Han hadde lite sympati for palestinernes krav om en stans i isolasjonen av Gazastripen.

– Det er i dag umulig å forhandle med Hamas, fordi det er en terrororganisasjon, sier han og stiller seg med ansiktet inntil muren og ber sin bønn for fred i Israel.

En lærer forsvarer militæraksjonen med at landet har rett til å leve i fred.

– Våpnene er i Gaza. Derfor er Israels jobb å gå inn og finne disse og beskytte israelske borgeres rett til å leve i fred, sier læreren Shira Nussdorf.

Kvinne i Jerusalem

Læreren Shira Nussdorf mener at Israel beskytter israelske borgeres rett til å leve i fred når de angriper Gazastripen.

Foto: Håvard G. Hagen / NRK

– Jeg håper verden forstår

Hun sikter til Hamas sine våpen som er gjemt rundt omkring på den lille kyststripen. FN-skolene huser nå 100 000 palestinere, som ikke kommer seg ut av den blokkerte kyststripen. To ganger har FN funnet våpen lagret i sine lokaler, og disse har heller ikke blitt spart fra israelske angrep. Ingen steder er trygge, og palestinerne har ingen bomberom å gå til.

I dag søkte flere hundre palestinere tilflukt i den gresk ortodokse kirken, Saint Prophyrios, på Gazastripen.

– Mange av dem har fått husene sine ødelagt. Mange er skadet og drept, så vi forsøker å hjelpe dem, sier erkebiskop Alexios til AFP, som er del av det lille kristne samfunnet på Gazastripen.

Bakkeinvasjonen, som Israels statsminister Benjamin Netanyahu beordret forrige torsdag, har ført til at de sivile tapene har eskalert.

Mangel på vann, strøm og mat gjør alt så mye verre. I dag er Wafa-sykehuset, et sykehus for funksjonshemmede, angrepet for andre gang. Israel hevder at sykehuset blir brukt som våpenlager av Hamas.

– Jeg håper verden forstår at det er ikke vi som er de slemme i denne situasjonen. Dette har pågått i lang tid, og vi forsøker bare å forbedre situasjonen, sier student Bini Shoshan.

Student

Studenten Bini Shoshan.

Foto: Håvard G. Hagen / NRK

Også på Israels side har dødstallene økt etter at bakkeinvasjonen av Gazastripen startet.

– I dag ble tre IDF-soldater drept i kamp inne på Gazastripen, heter det i en uttalelse fra det israelske militæret. Dermed er antall drepte israelere oppe i 32. Tre av disse skal være sivile, blant dem en thailandsk bonde.

Den religiøse jødiske studenten fra en jødisk koloni på den okkuperte Vestbredden oppsøkte rabbineren for å få hjelp til sin bønn.

– I henhold til Torah, binder vi våre sjelekrefter til Gud, forklarte rabbiner David Stern, som bandt armen til studenten Bini Shoshan under det religiøse ritualet.

Artikkelen fortsetter under bildet

Religiøst rituale

Studenten Bini Shoshan får hjelp av rabbineren til å be.

Foto: Håvard G. Hagen / NRK

Etterforsker menneskerettsbrudd

Media i Israel rapporterer om krigen, men ingen israelske reportere har lov til å ta seg inn i Gaza.

Washington hevder at det er framgang i forhandlingene om våpenhvile.

– Vi har gjort framskritt, men mye gjenstår, sier USAs utenriksminister John Kerry, som er i Jerusalem.

Samtidig har palestinernes president Mahmoud Abbas og PLO nå støttet seg til Hamas sine krav til en våpenhvile. Kravene inkluderer at flere hundre fengslede Hamas-tilhengere løslates, og at blokaden av Gazastripen opphører.

Palestinsk gutt

En palestinsk gutt bærer et teppe han har fått av FN-skolen der flere hundre familier har søkt tilflukt.

Foto: Lefteris Pitarakis / Ap

Mens Hamas feirer at mange internasjonale flyvninger til og fra flyplassen i Tel Aviv er kansellert, og FNs Ban Ki-moon fortsetter å be om at volden opphører, fortsetter de sivile tapene på Gazastripen.

– Bare i dag har 47 mennesker blitt drept, det kan ikke fortsette. Med de sivile tapene vi ser nå, er det brudd på den internasjonale humanitære retten, sier utenriksminister Børge Brende til NRK.

Han mener at det er svært alvorlig at FNs menneskerettskommissær Navi Pillay sier at Israel kan ha begått krigsforbrytelser.

– Det er veldig alvorlig når FN tar opp et slikt spørsmål. Når høykommissæren sier at det kan være krigsforbrytelser, må det bevises.

Det var først og fremst et bedre liv for israelerne det var snakk om da NRK snakket med religiøse jøder i okkuperte Øst-Jerusalem og Vestbredden. De sivile på Gaza ble ikke ofret mange tanker i denne omgang.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt